Anonym bruker Skrevet 12. november 2015 #1 Skrevet 12. november 2015 Hva gjør du for å forsøke å fortsette hverdagen, ikke la angsten styre deg og dine valg? Tips tas imot med stor takk! Anonymous poster hash: 07dbf...e29
Anonym bruker Skrevet 12. november 2015 #2 Skrevet 12. november 2015 Jeg har arvet min angst av mamma, om det er genetisk eller sosial arv vet jeg ikke, men hennes angst påvirket min oppvekst. Jeg er derfor veldig, veldig klar på at mine barn sitt liv ikke skal påvirkes av min angst. Jeg skal gjøre som alle andre foreldre, skyve angsten vekk, svelge unna kvalme, tåle svettetokter og hjertebank, for barna mine SKAL ha en normal oppvekst! Anonymous poster hash: a67ed...bbc
Anonym bruker Skrevet 12. november 2015 #3 Skrevet 12. november 2015 Har ikke angst selv, men venninnen min gjør dette: Planlegger og visualiserer situasjoner hun har angst for. Bagatelliserer farene for seg selv: sier til seg selv at hun kan jo bare gå sin vei hvis det blir for ille. Har en vannflaske med seg. Holder fast på den, drikker av den, konsentrerer seg om den. Ellers vet jeg ikke. Hun er i hvert flal blitt mye bedre i det siste fordi hun har gjort ting selv om hun visste hun kunne få anfall. for hun sa til seg selv at hvis hun kjente det komme, ville ingen dø eller bebreide henne og ingen kriger bli utløst for at hun bare gikk fra situasjonen. Og så gjorde hun de tingene hun var redd for, og så gikk det bra. Anonymous poster hash: 68d02...c92
Anonym bruker Skrevet 12. november 2015 #4 Skrevet 12. november 2015 Hvordan påvirket det din oppvekst? Anonymous poster hash: afcfd...a78
Anonym bruker Skrevet 12. november 2015 #5 Skrevet 12. november 2015 Jeg hadde panikkangst en periode. Oppsøkte psykolog. Ble kvitt angsten. Lykke til 💙 angst er grusomt! Anonymous poster hash: 28484...988
Anonym bruker Skrevet 12. november 2015 #6 Skrevet 12. november 2015 Jeg hadde/har angst for visse jobboppgaver. Ba om tilrettelegging i begynnelsen, og ellers må jeg bare fortsette og utfordre meg. Det blir ikke bedre av å la være å gjøre jobben! Og hvis jeg ber om tilrettelegging eller sykemelding for bare "litt" angst kommer jeg aldri til å komme meg videre, og aldri bli kvitt angsten.... Jeg må gjøre det jeg er redd for for å mestre det! Anonymous poster hash: 4426e...977
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå