Blir igangsatt i morgen!

[Anonym bruker]

Kom til kontroll.

2 cm åpning og myk mormunn.

Dessuten var ungen 4,2 kilo og lang.

De vil ha ungen ut!

 

Gruer meg...

Blir oxyticin og så tar de vannet mitt.

 

Yeah....gleder meg 😢😢😢

 

Anonymous poster hash: b347d...f29

[TPK]

Lykke til!

[Teddi]

Lykke til!

[Anonym bruker]

Lykke til.......... Får håpe du får en god opplevelse

 

Anonymous poster hash: c2043...452

[C&M&H]

Lykke til! Min igangsatte fødsel var min beste, så dette går bra!! Fokuserer på målet, babyen!!

[Plutselig_gravid]

Lykke til min igangsatte fødsel var helt smertefri. Hadde kun smerter da jeg trykket han ut (noe som tok sin tid).

 

Jeg fikk epidural FØR de satt fødselen i gang. Usikker på om det er normal prosedyre.

[LillePunk]

Lykke til!

[Anonym bruker]

For å sette det litt i perspektiv for deg da, siden det virker som du gruer deg sånn: jeg gruet meg veldig for min fødsel nummer to gjennom hele svangerskapet. Ved termin fikk vi beskjed om at gutten hadde dødd i magen, og jeg måtte føde min døde sønn. Glemt var tanken på smerter, at han var stor og alle tanker man kan ha, jeg ville gått gjennom helvete om jeg bare kunne få beholde han. Ja, jeg skjønner at man kan grue seg, men jeg får så fryktelig, fryktelig vondt i hjertet når jeg ser slike innlegg, eller innlegg om hvor sliten man er osv... Dere er så ufattelig heldige dere som har alle barna dere hos dere, og som til tross for slitenhet og vonde fødsler har alle barna deres hjemme, ikke i en barnegrav. 

 

Lykke til i morgen, det går sikkert veldig fint, og du får jo tross alt verdens beste premie <3

Anonymous poster hash: ada79...7aa

[Anonym bruker]

 

For å sette det litt i perspektiv for deg da, siden det virker som du gruer deg sånn: jeg gruet meg veldig for min fødsel nummer to gjennom hele svangerskapet. Ved termin fikk vi beskjed om at gutten hadde dødd i magen, og jeg måtte føde min døde sønn. Glemt var tanken på smerter, at han var stor og alle tanker man kan ha, jeg ville gått gjennom helvete om jeg bare kunne få beholde han. Ja, jeg skjønner at man kan grue seg, men jeg får så fryktelig, fryktelig vondt i hjertet når jeg ser slike innlegg, eller innlegg om hvor sliten man er osv... Dere er så ufattelig heldige dere som har alle barna dere hos dere, og som til tross for slitenhet og vonde fødsler har alle barna deres hjemme, ikke i en barnegrav.

 

Lykke til i morgen, det går sikkert veldig fint, og du får jo tross alt verdens beste premie <3

 

Anonymous poster hash: ada79...7aa

Jeg både skjønner og føler med deg.

Ikke meningen å tråkke på noenskolen følelser!!

 

Ble igangsatt sist og mistet en av 3.

Jeg trodde og hadde ikke planer om flere etter den fødselen.

Jeg har store problemer med hukommelsestap. Hadde jeg husket det fine så hadde jeg hatt det bedre.

De første 10 dagene er kun mareritt, de neste 3 mnd er borte.

Har gått til psykolog i 3 år etter det.

Hatt 4 år til å bearbeide dette på.

Men en plutselig igangsettelse får det til å flomme litt over.

 

Igjen, på ingen måte mening å tråkke noen på tærne.

Jeg håper du får muligheten om du ikke alt er gravid blitt, til å oppleve å bli mor.

Selv etter sorgen finnes glede.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b347d...f29

[Anonym bruker]

Lykke til😀 Min igangsatte fødsel gikk fint, men hadde epidural og lystgass. Nå hadde jeg en del smerter i forbindelse med kronisk sykdom så jeg trengte en del smertelindring.

 

Anonymous poster hash: d27e1...2ac

[Anonym bruker]

 

For å sette det litt i perspektiv for deg da, siden det virker som du gruer deg sånn: jeg gruet meg veldig for min fødsel nummer to gjennom hele svangerskapet. Ved termin fikk vi beskjed om at gutten hadde dødd i magen, og jeg måtte føde min døde sønn. Glemt var tanken på smerter, at han var stor og alle tanker man kan ha, jeg ville gått gjennom helvete om jeg bare kunne få beholde han. Ja, jeg skjønner at man kan grue seg, men jeg får så fryktelig, fryktelig vondt i hjertet når jeg ser slike innlegg, eller innlegg om hvor sliten man er osv... Dere er så ufattelig heldige dere som har alle barna dere hos dere, og som til tross for slitenhet og vonde fødsler har alle barna deres hjemme, ikke i en barnegrav.

 

Lykke til i morgen, det går sikkert veldig fint, og du får jo tross alt verdens beste premie <3

 

Anonymous poster hash: ada79...7aa

Jeg både skjønner og føler med deg.

Ikke meningen å tråkke på noenskolen følelser!!

 

Ble igangsatt sist og mistet en av 3.

Jeg trodde og hadde ikke planer om flere etter den fødselen.

Jeg har store problemer med hukommelsestap. Hadde jeg husket det fine så hadde jeg hatt det bedre.

De første 10 dagene er kun mareritt, de neste 3 mnd er borte.

Har gått til psykolog i 3 år etter det.

Hatt 4 år til å bearbeide dette på.

Men en plutselig igangsettelse får det til å flomme litt over.

 

Igjen, på ingen måte mening å tråkke noen på tærne.

Jeg håper du får muligheten om du ikke alt er gravid blitt, til å oppleve å bli mor.

Selv etter sorgen finnes glede.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b347d...f29

 

Da skjønner jeg veldig godt at du gruer til til å bli satt i gang. Jeg er helt sikker på at du får best mulig oppfølging under fødsel, og at du får mulighet til å bearbeide følelsene dine i ettertid, om det er ting som blusser opp nå. Jeg er gravid igjen etter at vi mistet, og jeg blir nok igangsatt denne gangen, i likhet med sist. Men siden vår gutt døde i magen og ikke under fødsel, er det ikke igangsettelse jeg er redd for, men at den lille jenta i magen også skal dø.

 

Nok en gang, masse lykke til i morgen. Vi har ingen garantier i livet, men dette går nok bra <3

 

Anonymous poster hash: ada79...7aa