Hvordan bør man reagere? Bortskjemt stedatter.

[Anonym bruker]

Vi har nå renovert huset og bygget stort nytt rom til stedatter på 6 år. Fått velge farge selv. Kjøp ny seng og det meste nytt. Det er kjempe fint og flott. Da vi viste henne det trakk hun på skuldrene og sa "åh, stygge gardiner jeg vil ikke ha de"

Faren snakket rimelig hardt til henne og forklarte henne hvor mye vi hadde stått på for at hun skal få fint rom. Hun sier bare, jeg kan ikke noe for at dere har kjøpt stygge gardiner.

Jeg orket rett og slett ikke å forholde meg til det og gikk bare. Vi sliter med at hun har forventning om å få gaver HELE tiden og de gangene hun får noe leker hun med det en time og så er det kjedelig, også ting hun har mast om å få i lang tid.

Jeg har ikke lagt meg voldsomt opp i det og mannen har en kamp med henne om dette hver gang hun er her.

Hos moren får hun gaver minst to ganger i uka og rommet hennes er virkelig fylt til randen av leker, det ser ut som en lekebutikk.

Jeg kjenner jeg blir sliten og lei meg over å ikke kunne tilfredsstille hennes ønsker. Vi kjøper rett og slett ikke nye ting hver gang hun er her.

Noen råd på hvordan vi best håndterer dette? Kjeft, forklaring, irettesettelse, ingenting virker.

Likevel VIL hun til oss og er glad for å se oss. Hun bare gnåler, maser og skuffer oss konstant med prat om at det er dumt og det er kjedelig.

 

Anonymous poster hash: b270f...777

[sug lut]

Gir mor gavene i stedet for kjærlighet? Eller er gaver hennes hoveduttrykk for kjærlighet? Og prøver barnet å finne ut om det er tilfelle hos dere også? Eller om dere vil være like glade i henne om hun oppfører seg ille? Hvor lenge har hun hatt to hjem?

[Anonym bruker]

Høres ut som en slitsom situasjon. Da hadde jeg spurt om hun vil ha de gardinene hun har, eller om de skal tas ned å at hun dermed ikke får noen. Evt får hun ønske seg noen nye til jul. Det hjelper hvertfall ikke å tilfredsstille henne konstant. Hun får lære seg at ting koster penger og at hun ikke får alt hun peker på. Litt vanskelig om hun får det hos mor men det får dere ikke gjort så mye med kanskje. Bra far støtter opp her.

 

Anonymous poster hash: 46a08...0d4

[Anonym bruker]

Gir mor gavene i stedet for kjærlighet? Eller er gaver hennes hoveduttrykk for kjærlighet? Og prøver barnet å finne ut om det er tilfelle hos dere også? Eller om dere vil være like glade i henne om hun oppfører seg ille? Hvor lenge har hun hatt to hjem?

Hun er høyt elsket i begge hjem men mannen har fortalt at mor også uttrykker kjærlighet ofte med gaver, samt et merkelig belønningssystem for alt mulig. Hun har hatt to hjem i snart fem år.

Hun har masse fine egenskaper også og er veldig empatisk. Flink med lillesøster og flink å dele. Hun kan også trøste meg. En gang jeg vrikket foten så sa hun, sett deg og hvil litt så går det nok over stakkars deg.

Det er rimelig fortvilende å måtte krangle hver gang. Ikke så lenge til lillesøster oppfatter dette også. Livredd hun skal påvirke henne.

Hun er virkelig sårende innimellom. De gangene hun får en overraskelse så kan hun si at det ikke var det hun ønsket seg. Ikke gøy å gi noe lengre.

 

Anonymous poster hash: b270f...777

[Anonym bruker]

Høres ut som en slitsom situasjon. Da hadde jeg spurt om hun vil ha de gardinene hun har, eller om de skal tas ned å at hun dermed ikke får noen. Evt får hun ønske seg noen nye til jul. Det hjelper hvertfall ikke å tilfredsstille henne konstant. Hun får lære seg at ting koster penger og at hun ikke får alt hun peker på. Litt vanskelig om hun får det hos mor men det får dere ikke gjort så mye med kanskje. Bra far støtter opp her.

 

Anonymous poster hash: 46a08...0d4

Pappa sa han kunne ta de ned med at hun da ikke fikk nye på en stund fordi det koster penger. Da kunne de bare henge men hun likte de ikke altså.

Blir sliten av det og må stålsette meg til tider.

Vi føler vi ikke har kontroll på dette.

 

Anonymous poster hash: b270f...777

[sug lut]

 

Gir mor gavene i stedet for kjærlighet? Eller er gaver hennes hoveduttrykk for kjærlighet? Og prøver barnet å finne ut om det er tilfelle hos dere også? Eller om dere vil være like glade i henne om hun oppfører seg ille? Hvor lenge har hun hatt to hjem?

Hun er høyt elsket i begge hjem men mannen har fortalt at mor også uttrykker kjærlighet ofte med gaver, samt et merkelig belønningssystem for alt mulig. Hun har hatt to hjem i snart fem år.

Hun har masse fine egenskaper også og er veldig empatisk. Flink med lillesøster og flink å dele. Hun kan også trøste meg. En gang jeg vrikket foten så sa hun, sett deg og hvil litt så går det nok over stakkars deg.

Det er rimelig fortvilende å måtte krangle hver gang. Ikke så lenge til lillesøster oppfatter dette også. Livredd hun skal påvirke henne.

Hun er virkelig sårende innimellom. De gangene hun får en overraskelse så kan hun si at det ikke var det hun ønsket seg. Ikke gøy å gi noe lengre.

 

Anonymous poster hash: b270f...777

 

Hm. Jeg ser nå at hun er seks. Det er en alder da min ene var nøyaktig så ufordragelig og uspiselig å ha i huset, vi følte vi hadde kræsja helt som foreldre. Har det vart lenge?

[Anonym bruker]

 

 

 

Gir mor gavene i stedet for kjærlighet? Eller er gaver hennes hoveduttrykk for kjærlighet? Og prøver barnet å finne ut om det er tilfelle hos dere også? Eller om dere vil være like glade i henne om hun oppfører seg ille? Hvor lenge har hun hatt to hjem?

Hun er høyt elsket i begge hjem men mannen har fortalt at mor også uttrykker kjærlighet ofte med gaver, samt et merkelig belønningssystem for alt mulig. Hun har hatt to hjem i snart fem år.

Hun har masse fine egenskaper også og er veldig empatisk. Flink med lillesøster og flink å dele. Hun kan også trøste meg. En gang jeg vrikket foten så sa hun, sett deg og hvil litt så går det nok over stakkars deg.

Det er rimelig fortvilende å måtte krangle hver gang. Ikke så lenge til lillesøster oppfatter dette også. Livredd hun skal påvirke henne.

Hun er virkelig sårende innimellom. De gangene hun får en overraskelse så kan hun si at det ikke var det hun ønsket seg. Ikke gøy å gi noe lengre.

 

Anonymous poster hash: b270f...777

Hm. Jeg ser nå at hun er seks. Det er en alder da min ene var nøyaktig så ufordragelig og uspiselig å ha i huset, vi følte vi hadde kræsja helt som foreldre. Har det vart lenge?

Hun har vært slik en god stund. Hun var slik før vi fikk lillesøster også så det er ikke i forbindelse med søskensjalusi. Hun er faktisk veldig glad i lillesøster og sier hun er den fineste babyen i hele verden.

Situasjonen blir liksom ekstra vanskelig når hun er så fin i mange situasjoner. Vi vet hun kan liksom.

 

Anonymous poster hash: b270f...777

[Anonym bruker]

 

Høres ut som en slitsom situasjon. Da hadde jeg spurt om hun vil ha de gardinene hun har, eller om de skal tas ned å at hun dermed ikke får noen. Evt får hun ønske seg noen nye til jul. Det hjelper hvertfall ikke å tilfredsstille henne konstant. Hun får lære seg at ting koster penger og at hun ikke får alt hun peker på. Litt vanskelig om hun får det hos mor men det får dere ikke gjort så mye med kanskje. Bra far støtter opp her.

 

Anonymous poster hash: 46a08...0d4

Pappa sa han kunne ta de ned med at hun da ikke fikk nye på en stund fordi det koster penger. Da kunne de bare henge men hun likte de ikke altså.

Blir sliten av det og må stålsette meg til tider.

Vi føler vi ikke har kontroll på dette.

 

Anonymous poster hash: b270f...777

Har dere snakket med mor om dette eller har dere ett dårlig samarbeid? Har dere satt dere ned å fortalt henne at slike ting sårer og at dere blir lei dere når hun sier slike ting?. Hva med ett belønningssystem hvor hun får f.eks 50/100kr til helgen til å kjøpe godteri ol hvis hun sier takk, hører etter og ikke sier sårende ting f.eks? Litt dårlig formulert men du skjønner sikkert. Hun høres ut som ei flott jente ut i fra det andre du skriver om henne men det virker som om hun ikke forstår at det hun sier er sårende og stygt. Hun er 6år så kanskje far skal sette seg ned med henne å virkelig få henne til å innse hva hun egentlig sier.

Sikkert vanskelig å beherske seg i en slik situasjon når hun sier slike ting. Ta fra henne goder ved dårlig oppførsel kan også være ett tiltak.

 

Anonymous poster hash: 46a08...0d4

[Anonym bruker]

Hun er 6 år!!! Og hun må forholde seg til to forskjellige hjem,ikke rart jenta reagerer slik.

La være og kommentere på hennes negative utspill,ikke kjøp gaver utenom bursdag og jul,vær raus med ros og kjærlighet. Hun vil forstå om et år eller to at dere har de rammene dere har og forholder seg til det.

 

Anonymous poster hash: 82340...ee1

[Anonym bruker]

 

 

Høres ut som en slitsom situasjon. Da hadde jeg spurt om hun vil ha de gardinene hun har, eller om de skal tas ned å at hun dermed ikke får noen. Evt får hun ønske seg noen nye til jul. Det hjelper hvertfall ikke å tilfredsstille henne konstant. Hun får lære seg at ting koster penger og at hun ikke får alt hun peker på. Litt vanskelig om hun får det hos mor men det får dere ikke gjort så mye med kanskje. Bra far støtter opp her.Anonymous poster hash: 46a08...0d4

Pappa sa han kunne ta de ned med at hun da ikke fikk nye på en stund fordi det koster penger. Da kunne de bare henge men hun likte de ikke altså.

Blir sliten av det og må stålsette meg til tider.

Vi føler vi ikke har kontroll på dette. Anonymous poster hash: b270f...777

Har dere snakket med mor om dette eller har dere ett dårlig samarbeid? Har dere satt dere ned å fortalt henne at slike ting sårer og at dere blir lei dere når hun sier slike ting?. Hva med ett belønningssystem hvor hun får f.eks 50/100kr til helgen til å kjøpe godteri ol hvis hun sier takk, hører etter og ikke sier sårende ting f.eks? Litt dårlig formulert men du skjønner sikkert. Hun høres ut som ei flott jente ut i fra det andre du skriver om henne men det virker som om hun ikke forstår at det hun sier er sårende og stygt. Hun er 6år så kanskje far skal sette seg ned med henne å virkelig få henne til å innse hva hun egentlig sier.

Sikkert vanskelig å beherske seg i en slik situasjon når hun sier slike ting. Ta fra henne goder ved dårlig oppførsel kan også være ett tiltak.Anonymous poster hash: 46a08...0d4

100 kr i uka til godteri????

 

Anonymous poster hash: 596e1...f64

[Anonym bruker]

 

 

 

Høres ut som en slitsom situasjon. Da hadde jeg spurt om hun vil ha de gardinene hun har, eller om de skal tas ned å at hun dermed ikke får noen. Evt får hun ønske seg noen nye til jul. Det hjelper hvertfall ikke å tilfredsstille henne konstant. Hun får lære seg at ting koster penger og at hun ikke får alt hun peker på. Litt vanskelig om hun får det hos mor men det får dere ikke gjort så mye med kanskje. Bra far støtter opp her.Anonymous poster hash: 46a08...0d4

Pappa sa han kunne ta de ned med at hun da ikke fikk nye på en stund fordi det koster penger. Da kunne de bare henge men hun likte de ikke altså.

Blir sliten av det og må stålsette meg til tider.

Vi føler vi ikke har kontroll på dette. Anonymous poster hash: b270f...777

Har dere snakket med mor om dette eller har dere ett dårlig samarbeid? Har dere satt dere ned å fortalt henne at slike ting sårer og at dere blir lei dere når hun sier slike ting?. Hva med ett belønningssystem hvor hun får f.eks 50/100kr til helgen til å kjøpe godteri ol hvis hun sier takk, hører etter og ikke sier sårende ting f.eks? Litt dårlig formulert men du skjønner sikkert. Hun høres ut som ei flott jente ut i fra det andre du skriver om henne men det virker som om hun ikke forstår at det hun sier er sårende og stygt. Hun er 6år så kanskje far skal sette seg ned med henne å virkelig få henne til å innse hva hun egentlig sier.

Sikkert vanskelig å beherske seg i en slik situasjon når hun sier slike ting. Ta fra henne goder ved dårlig oppførsel kan også være ett tiltak.Anonymous poster hash: 46a08...0d4

100 kr i uka til godteri????

 

Anonymous poster hash: 596e1...f64

 

 

Haha det reagerte jeg også på... også synes man det er rart at barn blir bortskjemte.

 

Anonymous poster hash: 194d3...c3c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Høres ut som en slitsom situasjon. Da hadde jeg spurt om hun vil ha de gardinene hun har, eller om de skal tas ned å at hun dermed ikke får noen. Evt får hun ønske seg noen nye til jul. Det hjelper hvertfall ikke å tilfredsstille henne konstant. Hun får lære seg at ting koster penger og at hun ikke får alt hun peker på. Litt vanskelig om hun får det hos mor men det får dere ikke gjort så mye med kanskje. Bra far støtter opp her.Anonymous poster hash: 46a08...0d4

Pappa sa han kunne ta de ned med at hun da ikke fikk nye på en stund fordi det koster penger. Da kunne de bare henge men hun likte de ikke altså.

Blir sliten av det og må stålsette meg til tider.

Vi føler vi ikke har kontroll på dette. Anonymous poster hash: b270f...777

Har dere snakket med mor om dette eller har dere ett dårlig samarbeid? Har dere satt dere ned å fortalt henne at slike ting sårer og at dere blir lei dere når hun sier slike ting?. Hva med ett belønningssystem hvor hun får f.eks 50/100kr til helgen til å kjøpe godteri ol hvis hun sier takk, hører etter og ikke sier sårende ting f.eks? Litt dårlig formulert men du skjønner sikkert. Hun høres ut som ei flott jente ut i fra det andre du skriver om henne men det virker som om hun ikke forstår at det hun sier er sårende og stygt. Hun er 6år så kanskje far skal sette seg ned med henne å virkelig få henne til å innse hva hun egentlig sier.

Sikkert vanskelig å beherske seg i en slik situasjon når hun sier slike ting. Ta fra henne goder ved dårlig oppførsel kan også være ett tiltak.Anonymous poster hash: 46a08...0d4

100 kr i uka til godteri????

 

Anonymous poster hash: 596e1...f64

Haha det reagerte jeg også på... også synes man det er rart at barn blir bortskjemte.

 

Anonymous poster hash: 194d3...c3c

Wow!! Det er drøyt!

 

Tre av mine barn har gått gjennom den alderen og to av de har virkelig vært noen små pøbler, så jeg er nesten sikker på alderen har noe med dette å gjøre!

 

Tror også at hjn blir ødelagt av å få så mye gaver hos mor! Det er jo sykt! Gidder du å forklare hvordan belønningssystemet til mor er? Kanskje mor trenger veiledning på hvordan man skal oppdra barn!

 

Her får ungene 30kr til snop i uka, og gaver til jul og bursdag! Og en ny leke i løpet av sommeren. De har mer enn nok for å si det mildt! Klarer ikke se for meg hvordan rommet hennes ser ut hos mor!

 

Anonymous poster hash: 555a8...983

[Anonym bruker]

Hun er seks år, så det er nok litt alder også. Men det høres ut som om hun får mange ting hos mor, og dette er hennes måte å måle kjærlighet på. Jeg tenker hun tester grenser for dette hos dere. Jeg ville passet på å vise kjærlighet og omsorg, og ikke gå i fella med å forsøke å gi veldig mye/overgå mor. Min erfaring er at barn som får TID, kjærlighet, omsorg, grenser og oppmerksomhet etter hvert foretrekker det hjemmet der det blir gitt vs. et hjem der de får bestemme/får mange ting.

SAMTIDIG hadde jeg bedt faren innkalle til mekling på familievernkontoret. Viktig at man snakker om hva som er best for barnet, hvordan man kan samarbeide om at det skal være likt/lett å forholde seg til to hjem osv.

Anonymous poster hash: 15b82...a8e

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke tatt det så tungt at hun ikke likte gardinene. Hun var jo bare ærlig 😊

Ellers ser jeg du har fått mange råd over her.

På den andre siden kan jeg skjønne at jenta har det vanskelig hvis hun har hatt to hjem siden hun var 1 år og dere er tydeligvis ikke enige med mor om oppdragelsen. Tror der er viktig at dere blir enige om felles regler fremover.

 

Anonymous poster hash: 739a6...aa9

[Tantrum]

Vi har nå renovert huset og bygget stort nytt rom til stedatter på 6 år. Fått velge farge selv. Kjøp ny seng og det meste nytt. Det er kjempe fint og flott. Da vi viste henne det trakk hun på skuldrene og sa "åh, stygge gardiner jeg vil ikke ha de"

Faren snakket rimelig hardt til henne og forklarte henne hvor mye vi hadde stått på for at hun skal få fint rom. Hun sier bare, jeg kan ikke noe for at dere har kjøpt stygge gardiner.

Jeg orket rett og slett ikke å forholde meg til det og gikk bare. Vi sliter med at hun har forventning om å få gaver HELE tiden og de gangene hun får noe leker hun med det en time og så er det kjedelig, også ting hun har mast om å få i lang tid.

Jeg har ikke lagt meg voldsomt opp i det og mannen har en kamp med henne om dette hver gang hun er her.

Hos moren får hun gaver minst to ganger i uka og rommet hennes er virkelig fylt til randen av leker, det ser ut som en lekebutikk.

Jeg kjenner jeg blir sliten og lei meg over å ikke kunne tilfredsstille hennes ønsker. Vi kjøper rett og slett ikke nye ting hver gang hun er her.

Noen råd på hvordan vi best håndterer dette? Kjeft, forklaring, irettesettelse, ingenting virker.

Likevel VIL hun til oss og er glad for å se oss. Hun bare gnåler, maser og skuffer oss konstant med prat om at det er dumt og det er kjedelig.

 

Anonymous poster hash: b270f...777

Det gjør femåringen min også Er bare å overse og ikke ta det personlig. Er en fase de skal gjennom der de "nettopp" har lært seg stygt, fint, mitt, ditt, vil ikke, liker ikke,elsker det , hater det og det å "herme" etter og annen "superkoselig" adferd man kan plassere i "drittunge"kategorien.

 

Overse det og vær voksen, de har ikke helt kontroll på rekkevidden over hva de sier og hvordan det påvirker de rundt de. Er som en "minipubertet"....

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke tatt det så tungt at hun ikke likte gardinene. Hun var jo bare ærlig

Ellers ser jeg du har fått mange råd over her.

På den andre siden kan jeg skjønne at jenta har det vanskelig hvis hun har hatt to hjem siden hun var 1 år og dere er tydeligvis ikke enige med mor om oppdragelsen. Tror der er viktig at dere blir enige om felles regler fremover. Anonymous poster hash: 739a6...aa9

er delvis enig med det du sier, for når vi var til megling så sa faktisk megleren det at noe av det fine med å ha to hjem var å se at reglene kunne være ulike. Vanskelig å gjengi nøyaktig hvordan han sa det, men det han mente var at det kunne være brukes som en fordel, at det var litt ulike regler hos mor og far. (Alt med måte selvfølgelig)

 

Anonymous poster hash: 596e1...f64

[Anonym bruker]

Jeg tipper det er alderen. Min 6-åring har vært ganske uspiselig en stund nå, og jeg slår alltid hardt ned på "drittunge-oppførsel". Det har ikke gått inn helt enda, men jeg stresser ikke og prater og prater om hvordan man skal oppføre seg. Jeg snakker også mye i forkant av ting vi skal. For eksempel til jul: Uansett hva du får så skal du IKKE si at gaven er stygg, at du ikke ønsket deg dette, osv. Det er uaktuelt å virke utakknemlig for gaver. Samme med middag, aktiviteter vi skal på osv. Jeg bruker mye tid på å forberede han på hva som er forventet av oppførsel. Prøver også å sette han inn i situasjonen. At han sikkert ikke hadde blitt glad om han hadde laget noe og jeg sa det var stygt. Han har blitt noe bedre, så jeg tenker at så lenge jeg er konsekvent så går det seg til etter hvert.

Anonymous poster hash: fdcbb...8e8

[Anonym bruker]

Jeg tror du og mannen bør sette derre ned og diskutere hvordan dere vil ha det og gjøre det iforhold til gaver. For hvordan storesøster er kommer til å på irke lillesøster etterhvert også. Så finn ut hvordan dere vil ha det, legg en plan og dermed tar dere sammen en prat med henne om dette.

 

Siden hun vil til dere så høres det ut som hun vil til dere pga hvordan det er hos dere og ikke pga hva hun får. Jeg tror det har mer for seg å snakke med henne om at her i huset blir det ikke kjøpt gave bare for å kjøpe gaver. Gaver gir vi til bursdag og jul, eller en og annen gang når en vil overraske men ikke noe fast. Liker dere å være ute, ta dere en skitur, sykkeltur, tur på kino ller andre slike ting kan dere si at dere hellerr vil bruke penger på å gjøre slike ting i fellesskap enn å gi en gave til ett barn ofte feks. At dere vil heller bruke penger til en skikkelig sykkel, enn å bruke opp disse pengne på leker som blir lekt lite med.

 

 

Vi har hatt litt lik problemstilling her i huset også, men ikke helt lik. Min manns to barn får ting veldig ofte hos mor så fort de maser om noe, men det skjer ikke her. Her må ungene spare til ting de ønsker seg. Forskjellen er at vi har mye tid og bruker mye tid med ungene. Det er her de kommer selv om de egentlig skal være hos mor, for he vet de at vi har tid til åta en prat om de ønsker, vi kan sitte i sofaen og deppe litt om de vil, vi kan hoppe på trampolina og ha det gøy om de vil. Vi har fortalt at vi hsr valgt å heller ha bedre tid sammen med de enn å jobbe mye for å ha råd til å kjøpe mye hele tiden. Vi jobber begge redusert, ikke dårlig råd men vi må tenke litt over hva vi bruker penger på. Jeg syns det er helt greit å være ærlige ovenfor ungene med våre valg, at vi velger å ha bedre tid til å være her for de istede for å bare kjøpe oss unna. Moren deres har sjeldent tid, der går alt på samlebånd. Ungene drar nytte av begge deler, men utifra hvor mye de er her når de egentlig ikke skal være her så tror jeg vårt valg er riktig. For når ungene e her, så drar de aldri til moren.

 

Anonymous poster hash: ebc76...8b8

[Anonym bruker]

Vi har nå renovert huset og bygget stort nytt rom til stedatter på 6 år. Fått velge farge selv. Kjøp ny seng og det meste nytt. Det er kjempe fint og flott. Da vi viste henne det trakk hun på skuldrene og sa "åh, stygge gardiner jeg vil ikke ha de"

Faren snakket rimelig hardt til henne og forklarte henne hvor mye vi hadde stått på for at hun skal få fint rom. Hun sier bare, jeg kan ikke noe for at dere har kjøpt stygge gardiner.

Jeg orket rett og slett ikke å forholde meg til det og gikk bare. Vi sliter med at hun har forventning om å få gaver HELE tiden og de gangene hun får noe leker hun med det en time og så er det kjedelig, også ting hun har mast om å få i lang tid.

Jeg har ikke lagt meg voldsomt opp i det og mannen har en kamp med henne om dette hver gang hun er her.

Hos moren får hun gaver minst to ganger i uka og rommet hennes er virkelig fylt til randen av leker, det ser ut som en lekebutikk.

Jeg kjenner jeg blir sliten og lei meg over å ikke kunne tilfredsstille hennes ønsker. Vi kjøper rett og slett ikke nye ting hver gang hun er her.

Noen råd på hvordan vi best håndterer dette? Kjeft, forklaring, irettesettelse, ingenting virker.

Likevel VIL hun til oss og er glad for å se oss. Hun bare gnåler, maser og skuffer oss konstant med prat om at det er dumt og det er kjedelig.

 

Anonymous poster hash: b270f...777

I stedet for å være hard i retur ville jeg nok uttrykt forbauselse og så nysgjerrighet på hvorfor hun sa disse tingene. Som 6-åring er hun jo gammel nok til å vite hvilke reaksjoner som sømmer seg og hvilke som er upassende. Så jeg ville vært nysgjerrig på hvorfor hun valgte å uttrykke seg på den måten. Og så ville jeg prøvd å komme til bunns i det. Det er jo et følelsesuttrykk som bunner i et eller annet. Mest sansynlig har det fint lite med gardinene å gjøre, så å straffe henne for det eller møte hardt mot hardt hjelper skjeldent.

 

Anonymous poster hash: e84b0...b97

[Anonym bruker]

Og så må jeg legge til at det faktisk er en selvfølge at barnet får velge farge på sitt eget rom. Barn har rett til å bli hørt i alle spørsmål som gjelder dem, og deres omgivelser er ett av dem. Jeg forstår at dere prøvde å være greie, men det skulle altså bare mangle, og hun skal ikke trenge å være takknemlig for det.

 

Anonymous poster hash: e84b0...b97

[Anonym bruker]

Min på 6 år er lik til tider, og kan være frekk i munnen. Hun kan svare som en tenåring! Ikke ta det personlig. De er jo bare unger.

 

Anonymous poster hash: 7e21d...b4f

[geitemarken]

Jeg ville lagt ekstra vekt på å gjøre noe sammen med henne. Sette av tid til spill, lek, tur, baking etc uten søsken eller andre med. Overse slike kommentarer og heller overøse henne med at dere vil være sammen med henne og tilbringe tid med henne.

 

Jeg synes det er urovekkende hvis ting blir et slags kjærlighetssymbol for henne. Og at foreldre bruker det til å "kjøpe" seg litt fri. Høres for meg helt vilt å skulle få to gaver i uka.

[FlightlessBird]

nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått, men siden du sier hun er veldig empatisk av seg så hadde jeg faktisk "spilt" litt på dette. Hvorfor skal du ikke vise følelser når dere hadde kjøpt gardiner til henne? Vis at du ble lei deg, og forklar henne hvor vondt det er når man har prøvd å finne noe hun vil like, så svarer hun slik og ikke er takknemlig. "Tenk hvis du laget en fin gave til meg (tegning, eller hva annet som passer), også sa jeg til deg at den ikke var fin. Hadde ikke du også blitt lei deg da?".

Unger går gjennom så mange perioder, så trenger ikke være uvanlig at hun gjør slik. Men tror det er viktig for henne at dere viser henne hvordan det føles for dere

Endret 11. november 2015 av FlightlessBird