Mine nærmeste og t.o.m. min mann skulle bare visst

[Anonym bruker]

Hvor fælt jeg har det. Skikkelig deprimert er jeg

Men jeg smiler og klager ALDRI.

Jeg holder masken og griner i det skjulte

 

Måtte bare få det litt ut

 

Anonymous poster hash: a4afb...b5c

[Anonym bruker]

Har du søkt hjelp da?

Anonymous poster hash: 8f560...bb8

[Anonym bruker]

Dette høres ikke bra ut, hva er grunnen til at du føler deg deprimert? er det en spesiell situasjon som har oppstått? eller blir du lett deprimert?

 

alle som føler seg deprimerte bør oppsøke hjelp, og fastlegen er en god plass å starte.

i noen tilfeller kan det være nødvendig med medisinering, fra gammelt av kalt "lykkepille", dette er ikek en pille som gir økt lykke, men kan heve stemningsleie fra sykelig lavt til ett normalt nivå, og kan hjelpe mange å komme seg gjennom hverdagen.

 håper det ordner seg for deg. jobber selv på  psykiatrisk avd, og du er ikke alene om å føle deg slik. men søk hjelp, før det er for sent.

Anonymous poster hash: 4fc10...738

[Anonym bruker]

Hvorfor har du det så fælt da?

Anonymous poster hash: b5bda...f5f

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har vært deprimert i over et år selv. Både pga jobbmessige og private situasjoner. Jeg har sagt ifra på jobb at det er alt for mye for meg, men jeg har ikke blitt hørt. Jeg har blitt mer og mer deprimert, men har likevel smilt. Mannen min har forstått at jeg er "deppa", men ikke hvor ille.

 

For en mnd siden fikk jeg angsanfall på jobb. Ble sendt hjem med beskjed om å gå til legen. Jeg har hatt veldig godt av 100% sykemelding og samtaler med fastlege. Jeg skal snart starte på jobb igjen, og er spent på hvordan det blir. Men jeg trodde ikke jeg kom til å føle meg ok noensinne igjen, for jeg var så langt nede. Virkelig langt nede. Lengre enn jeg tør innrømme for meg selv engang.

 

Ta kontakt med fastlegen din. Jeg grudde meg så mye at jeg holdt på å besvime på venteværelse. Men det hjalp! Jeg er ikke i mål enda altså, men mye bedre! Gå inn på kognitiv.no og les om selvhjelp der. Har hjelpt meg mye! Lykke til Du er virkelig ikke alene om dette!

 

Anonymous poster hash: 103f3...862

[Anonym bruker]

Hva er vitsen med det?

 

Hvordan hadde du følt deg om det var mannen din som skrev innlegget ditt? Stoler du virkelig ikke på han?

 

Anonymous poster hash: 658ad...e50

[Anonym bruker]

Takk skjønne folk som har svart 💙

Jeg kan ikke snakke om det til mannen min pga det er ikke noe å gjøre med det.

 

 

Anonymous poster hash: a4afb...b5c

[Anonym bruker]

Takk skjønne folk som har svart 💙

Jeg kan ikke snakke om det til mannen min pga det er ikke noe å gjøre med det.

 

 

Anonymous poster hash: a4afb...b5c

Kan jeg spørre om du vet hvorfor du er deprimert?

 

Jeg trodde også jeg var uhelbredelig, men føler meg mye bedre nå etter ca en måned med samtaler med fastlege og sykemelding.

 

Jeg trodde jeg var for langt nede til å få hjelp. Det er mange årsaker til min depresjon, men den utløsende årsaken er en idiotisk avgjørelse min mann tok i fjor. Dette påvirker meg hver dag. Jeg får ikke gjort noe med det, men jeg kan påvirke hvordan jeg reagerer og håndterer det slik at det jeg får det best mulig med meg selv.

 

 

Anonymous poster hash: 103f3...862

[Anonym bruker]

Det er ikke så uvanlig for en deprimert person å ville skule det for omverden. Det kan være skam. At man føler at man bare burde ta seg sammen, at man ikke har noen grunn til å være deprimert, at man ikke vil være til bry eller belastning for andre, osv. En deprimert person har jo ofte veldig nedsettende tanker om seg selv. Så jeg vil bare minne deg på en ting... Det er ikke du som er problemet. Det er ikke deg det er noe galt med. Det er depresjonen som lurer deg til å tro det verste om det meste.

 

Jeg vet jo ikke noe om grunnen til at du er deprimert. Men det jeg kan si er at det er mulig å gjøre noe med det. Kanskje du ikke kan gjøre noe med årsaken til at du er deprimert, men du kan få hjelp til å takle den.

 

Om du ikke vil snakke om det med noen, så skriv ned tankene dine. Det er veldig nyttig for å få de ut av hodet. Vil også anbefale deg en tur til lege for å sjekke at du ikke mangler noe.

 

Det er mulig å bli bra igjen. Ikke la depresjonen overbevise deg om noe annet!

Anonymous poster hash: 663ca...6ad

[Anonym bruker]

Så fantastisk dere er 😚😚

 

Dere har mange poeng.

Føler at det er kompleks.. så mye på en gang.

Jeg er sint på mannen min ofte.

Foreldrene mine er lei av at det alltid er trøbbel med meg,de tror at jeg endelig har det bra..

Jeg sliter MYE med dårlig samvittighet,skam og skyldfølelse for mye..

Jeg sliter med å være meg selv = isolerer meg.

Det pga jeg er forknytt... mistet venner

 

Drikker en del,ingen vet dette..

 

Dette var i grove trekk..

 

Anonymous poster hash: a4afb...b5c

[Anonym bruker]

Så fantastisk dere er 😚😚

 

Dere har mange poeng.

Føler at det er kompleks.. så mye på en gang.

Jeg er sint på mannen min ofte.

Foreldrene mine er lei av at det alltid er trøbbel med meg,de tror at jeg endelig har det bra..

Jeg sliter MYE med dårlig samvittighet,skam og skyldfølelse for mye..

Jeg sliter med å være meg selv = isolerer meg.

Det pga jeg er forknytt... mistet venner

 

Drikker en del,ingen vet dette..

 

Dette var i grove trekk..

 

Anonymous poster hash: a4afb...b5c

Mennesker rundt meg tror jeg er blid og veldig sjenert. De hadde aldri kunne tenke at jeg sliter med alkohol ivertfal

 

Anonymous poster hash: a4afb...b5c

[Anonym bruker]

 

Så fantastisk dere er 😚😚

 

Dere har mange poeng.

Føler at det er kompleks.. så mye på en gang.

Jeg er sint på mannen min ofte.

Foreldrene mine er lei av at det alltid er trøbbel med meg,de tror at jeg endelig har det bra..

Jeg sliter MYE med dårlig samvittighet,skam og skyldfølelse for mye..

Jeg sliter med å være meg selv = isolerer meg.

Det pga jeg er forknytt... mistet venner

 

Drikker en del,ingen vet dette..

 

Dette var i grove trekk..

 

Anonymous poster hash: a4afb...b5c

Mennesker rundt meg tror jeg er blid og veldig sjenert. De hadde aldri kunne tenke at jeg sliter med alkohol ivertfal

 

Anonymous poster hash: a4afb...b5c

Har du snakket med fastlegen? Du kan jo gjøre det uten å informere familie/venner om det. Jeg følte meg ikke høy i hatten første gang. Grein så jeg nesten ikke klarte å snakke. Men min fastlege sier at dette er svært vanlig. Hun ufarliggjort det for meg.

 

Ikke uvanlig å ha det slik når man er deprimert. Både når det gjelder å holde deg skjult, drikke mer enn vanlig og å isolere seg. Jeg ville ikke sutre og fortelle hvor vanskelig jeg har det.

 

Jeg var også mye sint. Er det fortsatt noen ganger, men mye bedre.

 

For meg har kognitiv terapi hjulpet mye! Alle disse negative tankene som kom helt ubevisst prøver jeg nå å være bevisst på og gå rundt eller argumentere mot. Hvor stygg og tykk jeg er, dårlig kjæreste, dårlig arbeidstaker, får ikke trent, udugelig og alle har det bedre uten meg. Dette er depresjonen som snakker, og du kan også bli bedre!

 

Anonymous poster hash: 103f3...862