Jump to content
Anonym bruker

Redd for ny MA... :(

Recommended Posts

Anonym bruker

Uff, opplevde MA som ble oppdaget i uke 12 i vår, nå er jeg gravid på ny, men på første legekontroll nå i uke ni fikk jeg beskjed om at str på livmor ikke er tilsvarende str... :( Venter på å få komme på ultralyd om noen dager, men klarer ikke å tenke noe annet enn at det går galt denne gangen også..... Og jeg som gledet meg sånn....hvorfor skjer dette?? Noen som har tilsvarende historie, eller tanker rundt dette? Vet ikke om jeg takler dette en gang til....

 

Anonymous poster hash: 28749...7fa

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Hannepålandet

Hvordan går det?

Share this post


Link to post
Share on other sites
rumpetroll*i*magen

Ultralyd viste et lite bankende hjerte, jeg ble satt til 8+4😊Nå gruer jeg bare til ny ultralyd neste uke, skal være 12 uker da, er jo fortsatt redd for at noe har gått galt😕

Share this post


Link to post
Share on other sites
en ny englemamma

hei..

 

jeg er helt ny her, følte kanskje dette var et fint sted hvor man kunne dele opplevelser med andre som kanskje har opplevd det samme.. 

jeg er en jente på 26 år som ikke trodde jeg kunne bli gravid, helt til jeg møtte mannen i mitt liv..

plutselig var vi med en liten i magen,å livet kunne ikke vært bedre.. 

det tok bare et halvt år så vi diskuterte om det var litt tidlig men fant fort ut at dette var noe vi skulle gjennomføre.

tiden gikk å lille vokste seg stadig større å sterkere..

gleden ble større for hver dag som gikk..

jeg var jo hele tiden litt nervøs, tenkte kanskje at dette gikk litt vel bra(dum følelse, for hvorfor skal det ikke gå bra).

Jeg var derfor på mange ultralyder privat for å se at alt sto bra til.. 

hver gang var det masse aktivitet, lille rullet å sprellet..

jeg var kommet til uke 14 da vi var inne for en sjekk på Ullevål sykehus..

alt så helt fantastisk ut, alle prøver var på topp..

jeg å min samboer smilte å felte noen tårer av lykke.. 

jeg følte meg så velsignet med en flott aktiv propell i magen å en fantastisk flott mann..

jeg begynte å få noen smerter i ryggen i uke 18 og skulle bare inn til fastlegen min for en liten sykemelding på noen dager..

jeg ante fred å ingen fare og var sikker på at jeg hadde kjent antydning til bevegelse i magen..

jeg spurte om vi ikke kunne ta en kjapp ultralyd, bare fordi jeg hadde så lyst til å se lille..

da vi satte i gang undersøkelsen å jeg gledet meg til å se masse bevegelse på lille lå han helt stille..

det var ingen bevegelse å se..

synes dette var veldig rart da han hver gang hadde hoppet rundt inni der, så vi tok frem utstyr for å høre etter hjerteslag..

ingen lyd å høre..

da ble jeg sent rett til gyn hvor jeg måtte ta en ny undersøkelse..

følelsene raste gjennom meg tankene surret, jeg skjønte ingen ting..

det kunne ikke være sant, det var sikkert bare fastlegen min som ikke var så god på dette..

da jeg kom til gyn fant de ingen hjerteslag.. 

all lykken jeg hadde kjent på de siste 18 ukene raste rundt meg, det var ikke sant.. den lille i magen var død!

jeg fikk beskjed at neste dag måtte jeg inn på Ullevål å føde den lille..

jeg  ville ikke tro det, tårene sprutet.. 

skulle jeg ikke få beholde lille, nå som jeg endelig var blitt gravid..

denne kvelden var grusom!

jeg å min samboer dro inn på sykehuset neste dag, der ble jeg undersøkt på nytt å fikk vite at lille hadde ligget død i  magen i en uke..

alle mål stemte med 17 uker..

hvordan kunne jeg gå rundt å kjenne på den lykken en uke hvor lille hadde ligget død inni meg uten å kjenne noe..

tankene kom raskt, var det noe jeg hadde gjort,(ikke gjort).. hva har skjedd..

jeg ble satt igang kl halv 12 på dagen å kvart på tolv etter en dag med masse smerter å vonde tanker kom endelig lille ut..

vi fikk ikke se han før de hadde vasket å ordnet med han..

vi hadde ønsket oss en liten gutt, og jeg hadde drømt at det ble det..

da sykepleieren kom inn til oss sa hun at det var en liten gutt..

jeg tror faktisk ikke jeg kan beskrive sorgen hverken for meg eller min samboer..

vi fikk se han, holde han å gråte sammen..

han var verdens vakreste å selv om det er rart å si det ante jeg at han hadde lignet mye på pappaen sin..

det var veldig vondt for oss begge..

vi tok bilder og fikk en liten minne bok av sykepleier, det var godt å ha med noe hjem...

Han blir aldri glemt å han er alltid med oss :hjerte:

så nå sitter vi her å det er vanskelig å kjenne på alle de vonde følsene vi har fått etter de siste vanskelige dagene..

 

noen som har lykkes med ny graviditet etter en ma, å hvor tidlig??

 

er ikke sikker på om dette er riktig å dele her..

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...