Jeg har så innmari lyst på felles barn..

[Anonym bruker]

Men han vil ikke og jeg sliter veldig med å innfinne meg med det.

I starten var vi begge åpne på flere barn men etterhvert syns han vi hadde nok fra før og snakket om å sterilisere seg isteden. Han har ikke gjort det enda men tror nok han hadde gjort det om han ikke hadde så legeskrekk..

Jeg på min side ønsker meg veldig flere barn, er fra en stor familie selv og det har altid vært noe jeg ønsker for meg selv og mine barn. Men så vil han jo ikke og det er hardt å bare legge vekk ønsket mitt. Jeg er 36 år også så kan ikke gruble på det I årevis heller. Noen ganger vil jeg bare gå, men vet jo at det er langt fra sikkert jeg får flere barn uansett. Merker jeg begynner å bli litt bitter også..vil ikke ende opp som singel om noen år og ingen sjanser på flere barn mens han finner seg ei ungmøy og får et par atpåklatter..

Noen I samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: f742b...86c

[Anonym bruker]

Hvor mange barn har dere da?

 

Har dere bare et hver kan jeg forstå deg, men har dere flere hver forstår jeg han.

 

Anonymous poster hash: a2560...446

[Anonym bruker]

Jeg har to som går på barneskolen, de bor meste her. Han har også to, dessverre har hans ex flyttet langt vekk med dem så det er ikke så ofte dem er her.

Det er jo ikke det at jeg ikke skjønner han..men jeg har mine ønsker og tanker om det uansett jeg.. Og jem som må leve med mine valg.

 

Anonymous poster hash: f742b...86c

[Anonym bruker]

Men han vil ikke og jeg sliter veldig med å innfinne meg med det.

I starten var vi begge åpne på flere barn men etterhvert syns han vi hadde nok fra før og snakket om å sterilisere seg isteden. Han har ikke gjort det enda men tror nok han hadde gjort det om han ikke hadde så legeskrekk..

Jeg på min side ønsker meg veldig flere barn, er fra en stor familie selv og det har altid vært noe jeg ønsker for meg selv og mine barn. Men så vil han jo ikke og det er hardt å bare legge vekk ønsket mitt. Jeg er 36 år også så kan ikke gruble på det I årevis heller. Noen ganger vil jeg bare gå, men vet jo at det er langt fra sikkert jeg får flere barn uansett. Merker jeg begynner å bli litt bitter også..vil ikke ende opp som singel om noen år og ingen sjanser på flere barn mens han finner seg ei ungmøy og får et par atpåklatter..

Noen I samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: f742b...86c

Jeg gikk av samme grunn som du. Hadde ett barn, ønsket flere. Han ville vente, jeg var 34 og ville ikke vente.

Nå har jeg tre. Min eks ombestemte seg noen år etterpå og fikk barn med en annen. Jeg er glad jeg fulgte hjertet.

 

Anonymous poster hash: d874c...2fb

[Anonym bruker]

 

Men han vil ikke og jeg sliter veldig med å innfinne meg med det.

I starten var vi begge åpne på flere barn men etterhvert syns han vi hadde nok fra før og snakket om å sterilisere seg isteden. Han har ikke gjort det enda men tror nok han hadde gjort det om han ikke hadde så legeskrekk..

Jeg på min side ønsker meg veldig flere barn, er fra en stor familie selv og det har altid vært noe jeg ønsker for meg selv og mine barn. Men så vil han jo ikke og det er hardt å bare legge vekk ønsket mitt. Jeg er 36 år også så kan ikke gruble på det I årevis heller. Noen ganger vil jeg bare gå, men vet jo at det er langt fra sikkert jeg får flere barn uansett. Merker jeg begynner å bli litt bitter også..vil ikke ende opp som singel om noen år og ingen sjanser på flere barn mens han finner seg ei ungmøy og får et par atpåklatter..

Noen I samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: f742b...86c

Jeg gikk av samme grunn som du. Hadde ett barn, ønsket flere. Han ville vente, jeg var 34 og ville ikke vente.

Nå har jeg tre. Min eks ombestemte seg noen år etterpå og fikk barn med en annen. Jeg er glad jeg fulgte hjertet.

 

Anonymous poster hash: d874c...2fb

Hadde han barn fra før?

 

 

Anonymous poster hash: f742b...86c

[Anonym bruker]

Men du er 36 år, hvor lett tror du det er å finne en ny mann som vil ha barn med deg. Og ikke minst en bra mann. Og du må dra barna dine gjennom ett brudd til. Synes egentlig du er ganske egoistisk her. Og dere har 4 barn til sammen.

 

Jeg er 37 år, og har vært singel i 7 år. Har hatt noen korte forhold i denne tiden. Men det er så utrolig mange rare menn der ute. Og jeg har ingen problemer med å få menn interessert, men jeg skal ha en bra mann. Og jeg har verken krav til utseende eller økonomi. Men han skal behandle meg og barna bra, han skal være smart, og vi skal ha det gøy sammen. Nå har jeg funnet denne mannen, men det tok meg 7 år. Hvordan tror du at det blir, hvis du går fra samboeren din, så sitter du der i 40 åra, fortsatt singel, og muligheten for det ekstra barnet er ganske liten.

Anonymous poster hash: 4ce20...bbf

[Anonym bruker]

 

 

Men han vil ikke og jeg sliter veldig med å innfinne meg med det.

I starten var vi begge åpne på flere barn men etterhvert syns han vi hadde nok fra før og snakket om å sterilisere seg isteden. Han har ikke gjort det enda men tror nok han hadde gjort det om han ikke hadde så legeskrekk..

Jeg på min side ønsker meg veldig flere barn, er fra en stor familie selv og det har altid vært noe jeg ønsker for meg selv og mine barn. Men så vil han jo ikke og det er hardt å bare legge vekk ønsket mitt. Jeg er 36 år også så kan ikke gruble på det I årevis heller. Noen ganger vil jeg bare gå, men vet jo at det er langt fra sikkert jeg får flere barn uansett. Merker jeg begynner å bli litt bitter også..vil ikke ende opp som singel om noen år og ingen sjanser på flere barn mens han finner seg ei ungmøy og får et par atpåklatter..

Noen I samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: f742b...86c

Jeg gikk av samme grunn som du. Hadde ett barn, ønsket flere. Han ville vente, jeg var 34 og ville ikke vente.

Nå har jeg tre. Min eks ombestemte seg noen år etterpå og fikk barn med en annen. Jeg er glad jeg fulgte hjertet.

 

Anonymous poster hash: d874c...2fb

Hadde han barn fra før?

 

 

Anonymous poster hash: f742b...86c

Nei. Han var en flink og snill stefar for min første. Men han trengte ti år på å ønske seg egne barn. Det hadde ikke jeg tid til.

 

Anonymous poster hash: d874c...2fb

[Anonym bruker]

 

Men du er 36 år, hvor lett tror du det er å finne en ny mann som vil ha barn med deg. Og ikke minst en bra mann. Og du må dra barna dine gjennom ett brudd til. Synes egentlig du er ganske egoistisk her. Og dere har 4 barn til sammen.

 

Jeg er 37 år, og har vært singel i 7 år. Har hatt noen korte forhold i denne tiden. Men det er så utrolig mange rare menn der ute. Og jeg har ingen problemer med å få menn interessert, men jeg skal ha en bra mann. Og jeg har verken krav til utseende eller økonomi. Men han skal behandle meg og barna bra, han skal være smart, og vi skal ha det gøy sammen. Nå har jeg funnet denne mannen, men det tok meg 7 år. Hvordan tror du at det blir, hvis du går fra samboeren din, så sitter du der i 40 åra, fortsatt singel, og muligheten for det ekstra barnet er ganske liten.

 

Anonymous poster hash: 4ce20...bbf

Hvorfor et jeg egoistisk som ønsker meg flere barn? Søsken er en stor berikelse I mine øyne, som sagt har mange søsken selv og ville aldri vært dem foruten. Ikke har jeg gått fra samboeren heller så er det ønsket mitt du mener er egoistisk?

Om jeg blir gående rundt å innerst inne være bitter og skuffet så er det nok ikke verdt det. Blir det ikke oss så er det klart at det gir Ingen garanti for barn likevel men da er det iallfall ikke pga samboeren..

 

Anonymous poster hash: f742b...86c

[Anonym bruker]

Du har to barn og han har to barn? Da har vel barna søsken da ?

Synes det er synd å bryte opp familien for å gi barna flere søsken og ny stefar fordi du ønsker deg flere barn.

Hvis du har det godt med mannen du er sammen med og barna dine trives så ville jeg ikke gitt opp det for barn som ikke en gang eksisterer.

 

 

Anonymous poster hash: 0386e...7a5

[Anonym bruker]

Det er vel større sjanse for at du klarer å overtale samboeren enn at du klarer å finne en ny mann å få barn med i tide?

Anonymous poster hash: b034a...835

[Anonym bruker]

Du har to barn og han har to barn? Da har vel barna søsken da ?

Synes det er synd å bryte opp familien for å gi barna flere søsken og ny stefar fordi du ønsker deg flere barn.

Hvis du har det godt med mannen du er sammen med og barna dine trives så ville jeg ikke gitt opp det for barn som ikke en gang eksisterer.

 

 

Anonymous poster hash: 0386e...7a5

Våre barn ser nok ikke på seg selv som søsken dessverre, dem treffes for lite til det. Kjenner ikke hverandre godt nok selv etter 5 år. Som sagt stor avstand fordi eksen flyttet og samvær bare I ferier. Har litt vanskelig for å se at dem kommer til å bli så close som voksne men jeg kan jo ta feil. Håper det for dem sin skyld.

 

 

Anonymous poster hash: f742b...86c

[Anonym bruker]

 

Det er vel større sjanse for at du klarer å overtale samboeren enn at du klarer å finne en ny mann å få barn med i tide?

 

Anonymous poster hash: b034a...835

Det vet jeg ikke, vil han ikke så blir det feil å prøve å overtale han synes jeg.. Han vet jo hva jeg vil og at det er viktig for meg men han vil altså ikke bli med på det. Om jeg har tid igjen til å treffe noen er jo også usikkert...kan kanskje få barn I 5 år enda men jo før jo bedre.. Jeg vet ikke jeg, må vel ta et oppgjør med meg selv og en prat med han

 

 

Anonymous poster hash: f742b...86c

[Anonym bruker]

Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse

 

Evt. så er det jo ikke så langt til Danmark.

Anonymous poster hash: 502f2...0b6

[Anonym bruker]

Nå må du ikke finne ny mann for å få barn.

 

Anonymous poster hash: 60b92...21a

[Anonym bruker]

Du sier du vil ha flere barn fordi du vil gi barna dine gleden av mange søsken.

 

Men tror du ikke barna heller vil klare seg med de de allerede har når alternativet er å gå gjennom enda et brudd, bli kjent med og tilpasse seg enda en ny stefar?

 

Når du veier pluss og minus mot hverandre her, tror du ikke barna helst vil slippe enda en skilsmisse?

 

Anonymous poster hash: a2560...446

[Anonym bruker]

Jeg har to som går på barneskolen, de bor meste her. Han har også to, dessverre har hans ex flyttet langt vekk med dem så det er ikke så ofte dem er her.

Det er jo ikke det at jeg ikke skjønner han..men jeg har mine ønsker og tanker om det uansett jeg.. Og jem som må leve med mine valg.

 

Anonymous poster hash: f742b...86c

Han er trolig følelsesmessig utslått fordi exen flyttet langt vekk med barna! Trolig forsiktig nå og vil heller ikke ha barna enn å få ett,og kanskje gå gjennom det hele en gang til. Du må forsikre han at du skal ikke gjøre det samme.

 

 

Anonymous poster hash: 22e81...763

[Anonym bruker]

Jeg er litt kynisk her og påstår at mange menn sier at de vil ha barn, men innerst inne vil de ikke, likevel sier de at de vil for å få dama på kroken. Så trenerer de saken og vips er dama for gammel.

 

Jeg hadde utvilsomt sett med ned sammen med ham og sagt hva jeg tenker. Nemlig at det var dårlig gjort å ombestemme seg, for nå var jeg på vippen å ombestemme meg også, da ift ham.

 

Ønsket om barn kan man ikke kompromisse rundt, men menn har jo ikke tidspress på seg heller.

 

Jeg hadde seriøs vurdert å gå, til nød klarer en kvinne å få barn uten mann/samboer.

Anonymous poster hash: ae9f3...13c

[Anonym bruker]

Jeg mener det er duper ego å ikke ville gi sin partner barn. Om min mann ikke hadde villet ha barn med meg, hadde han ikke vært min mann.

 

Anonymous poster hash: 6f75d...288

[Anonym bruker]

Du skriver at du har lyst på felles barn. Er det egentlig det du vil? Ønsker du så inderlig barn med mannen/samboeren din? Eller ønsker du er barn til? Og hvis mannen din ikke vil, så er du villig til å bytte han ut?

For det er egentlig to helt forskjellige ting...

 

Anonymous poster hash: f7d6e...50d

[Anonym bruker]

 

Du har to barn og han har to barn? Da har vel barna søsken da ?

Synes det er synd å bryte opp familien for å gi barna flere søsken og ny stefar fordi du ønsker deg flere barn.

Hvis du har det godt med mannen du er sammen med og barna dine trives så ville jeg ikke gitt opp det for barn som ikke en gang eksisterer.

 

 

Anonymous poster hash: 0386e...7a5

Våre barn ser nok ikke på seg selv som søsken dessverre, dem treffes for lite til det. Kjenner ikke hverandre godt nok selv etter 5 år. Som sagt stor avstand fordi eksen flyttet og samvær bare I ferier. Har litt vanskelig for å se at dem kommer til å bli så close som voksne men jeg kan jo ta feil. Håper det for dem sin skyld.

 

 

Anonymous poster hash: f742b...86c

Dine barn er vel søsken? Hadde du ikke to barn som bor hos deg? Tror du virkelig de vil bytte ut stefaren sin til fordel for kanskje å flere søsken og ny stefar?

 

Anonymous poster hash: 0386e...7a5