Kan noen

[Anonym bruker]

Jeg har en ti år gammel sønn, som dessverre er aggressiv og utagerende i perioder. Vanligvis er han snill som dagen er lang. Stor omsorg for småsøsknene. Han er svært skoleflink, og leser alt han kommer over. Vitebegjærlig, og tilegner seg raskt ny kunnskap

Så er det de mørke sidene. Jeg har løpt etter ham inn i en ukjent skog, nådd ham igjen og holdt ham mens han hylte at han ville dø og at verden ville vært bedre uten ham. Han har sparket hull i veggen på rommet sitt. Han er enormt nærtagende, og tar det meste i verste mening. En generell beskjed kan han ta som personlig kritikk. Han er svært mørkeredd, og sover med full belysning på rommet. Han har noen ganger blitt sint i skoletiden, og trenger da å komme seg vekk fra situasjonen. Tre ganger har han "rømt" hjem i skoletiden. Et par ganger har han følt seg fanget, fått panikk, og endt med å slå medelever. Slike situasjoner oppstår oftest i gym eller friminutt.

Vi har bedt om hjelp, men det viser seg å være vanskelig å få. Siden han er så faglig sterk og ikke har konsentrasjonsproblemer faller han utenfor skolens tiltak. Han bor i trygge forhold, med søsken og begge foreldre. Ingen psykiatriske problemer eller rusproblematikk. Søsknene er helt "normale". Vi har bedt legen henvise til bup, men der får vi ikke en gang svar. Hvordan i all verden kan vi hjelpe barnet?

 

Anonymous poster hash: 9f861...4fd

[Anonym bruker]

Kan noen gi råd? Skulle overskriften være...

 

Anonymous poster hash: 9f861...4fd

[Anonym bruker]

Snakk med legen, insister på psykolog! Dette er jo ikke normalt. Jeg vet ikke helt hvilke alternativer som finnes, kanskje bup eller ppt? Noe må i alle fall settes inn, han kan ikke ha det sånn stakkar...

 

Anonymous poster hash: d585f...6d1

[Anonym bruker]

Snakk med legen, insister på psykolog! Dette er jo ikke normalt. Jeg vet ikke helt hvilke alternativer som finnes, kanskje bup eller ppt? Noe må i alle fall settes inn, han kan ikke ha det sånn stakkar...

 

Anonymous poster hash: d585f...6d1

Takk for svar. Ja, får pushe legen igjen. Blir så fortvilet. Dette har pågått siden andretrinn. Alt han får av hjelp er samtaler med helsesøster, men det fører ingensteds hen. Hjemme tilrettelegger vi så godt vi kan med ro, minimalt stress, ikke for sen legging og nok og riktig mat (han er undervektig).

 

Noen som vet om han "hører til" hos bup eller ppt? Jeg vet dessverre for lite om dette. Er ppt mer for barn med lærevansker, eller kan de hjelpe i denne situasjonen også?

 

HI

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9f861...4fd

[Anonym bruker]

Ut fra det jeg leser kan han ha angst. Krev at legen sender henvisning til bup.

Gutten har det vondt!

 

Anonymous poster hash: 6fbab...ec3

[Kjerringa med agurken]

Kan noen gi råd? Skulle overskriften være...

 

Anonymous poster hash: 9f861...4fd

Høres ut som angst/panikkanfall. Om han er faglig sterk er det ikke ppt. Fastlege må henvise videre til Bup- be om kopi av henvisningen. Sterke angstanfall er forferdelig... Får han sove skikkelig? Hvis ikke kan legen skrive ut melatonin (sovemedisin) i påvente av BUP. Husk at de har mest sannsynligvis lange ventelister, og det kan muligens være hensiktsmessig med privat psykolog i mellomtiden hvis det drøyer.

[Anonym bruker]

Du sier at han er svært skoleflink. Kan det tenkes at han faktisk er begavet?

 

Jeg las denne artikkelen for noen uker siden.

 

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/artikler/stammefrender

 

Han som skriver her er professor i kjemi, og selv far til veldig intelligente barn. De passer ikke alltid inn. De har ingen jevnaldrende å speile seg i.

 

Jeg la spesielt merke til hvordan artikkelforfatteren har fått et brev fra en far som har en gutt som ikke passer inn. Faren sier:

 

"I dag måtte jeg hente ham nok en gang på rektors kontor og han gjentok gang på gang i bilen på veien hjem: "Det er ikke håp for meg! Det er ikke håp for meg! Jeg vil dø!" Utsagnene gjorde at jeg lot ham lese siden hvor du beskriver kjennetegnene for intelligente barn. Mens han leste utbrøt han gjentatte ganger: "Slik har jeg alltid hatt det! Det er jo meg, jo!" Ikke et snev av hovmod - kun håp. Etterpå gjorde han ti sider med matematikkoppgaver mens han sang og beina danset under bordet."

 

Anbefaler deg å lese artikkelen, og gå inn på nettsiden til foreningen Lykkelige Barn (side for foreldre som har veldig intelligente barn).

 

http://lykkeligebarn.no/index-2.htm

 

 

Kanskje er det "bare" angst, men angsten er trigget av noe! Kanskje følelsen av å ikke passe inn?

 

Anonymous poster hash: ac079...0ca

[Anonym bruker]

Han høres ut som min høysensitive og meget intelligente gutt. 😊 Har du tenkt på det?

 

Anonymous poster hash: 20a14...5f4

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg glemte nesten denne tråden. Vi fikk svar fra BUP nå med avslag. Nå vet jeg ikke hvor vi kan få hjelp. Må nesten gå privat, er det noen som har kjennskap til det?

 

Ang begavet; Jeg har hatt Ystenes som professor selv på NTNU, og har hele mannen bittelitt opp i halsen. Leste allikevel det du linket til, og må (noe motvillig) innrømme at mye stemmer. Jeg er derimot litt usikker på årsakssammenhengene Ystenes opererer med. Jeg tror atferdsproblemer og psykiske plager forekommer hos alle grupper barn, uavhengig av intelligens, etnisitet, kjønn og andre variabler. Jeg vil ikke "skylde" problemene til min sønn på at han er oppvakt.

Høysensitiv tror jeg heller ikke han er, i alle fall ikke fullt ut. Han reagerer veldig negativt på støy og stress, men kan godt sove i en seng full av knekkebrødsmuler eller gå med tøyet bak frem. Svært høy smerteterskel.

 

Fortvilende at han ikke kan få hjelp. Jeg tror han faller litt mellom to stoler siden han stort sett ter seg veldig bra, men innimellom har voldsomme episoder. Det er vondt å se at småsøsknene hans blir redde for ham.

Anonymous poster hash: 9f861...4fd