Er det mobbing? Gå til rektor?

[Anonym bruker]

Jenta mi på 8 har siste året gått mye alene på skolen, hun forteller at de ulike jenteklikkene i klassen ikke vil ha henne med i leken. Hun får beskjed om å stikke av, "sa ikke vi at du skulle ligge unna?", hun får ikke lov til å stå ved siden av de mest populære jentene i gymmen eller når de stiller opp. Hvis hun ikke flytter seg, dytter de henne unna. De sier at hun lukter dritt. De vil ikke ta i sakene hennes. Hun har ingen nære venner lengre (hadde det frem til i fjor). Besøk stort sett kun når vi foreldrene avtaler det. Da motvillig virker det som.

 

Vi har sendt mange bekymringsmeldinger til skolen. Nå lurer jeg på om jeg overreagerer? Sitter å vurderer å løfte det opp ett hakk til (rektor) da ting ikke blir bedre?

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: 46b14...b72

[Hjertefru]

Uff. Ja, dette er absolutt mobbing. Ta tak i det!

[Anonym bruker]

Gjør det.

Send en skriftilg "klage" til skolen. Ta gjerne kontakt med helsesøster. Hun (eventuelt han) skal ha et eget sjema som kan brukes for å sikkre at skolen ikke er i tvil om at det er en mobbesak, at de er varslet på formelt riktig måte og at de må sette i gang tiltak for å bedre situasjonen.

Hvis du ikke følger formalitetene vil mange skoler bare feie problemet under teppet og dekke seg bak at de "ikke viste at det var så alvorlig".

Anonymous poster hash: 9e18c...17e

[Anonym bruker]

Vi har sendt mange mailer, og nå har vi akkurat hatt møte. Problemet er vel kanskje at jeg skulle ønske at det ble gjort mer. Spesielt i friminuttene. Men av og til føler jeg at jeg blir sett på som masete.

 

Jeg føler kanskje også litt at læreren ikke liker datteren min så godt, mens hun har veldig mye godt å si om de jentene som mobber henne. Datteren min har noen uvaner som læreren mener gjør at de andre jentene reagerer. Hun biter negler, for eksempel. Spiser på blyantene. Og lukker ikke jakken når de er ute. Læreren mener at det gir et uordentlig inntrykk. Hun dusjer ellers hver kveld, jeg ordner håret hennes og hun har normale og rene klær. Jeg synes det er horribelt å legge ansvaret på jenten min - men så er jeg jo Mor og ikke helt nøytral..

 

Anonymous poster hash: 46b14...b72

[Anonym bruker]

Vi har sendt mange mailer, og nå har vi akkurat hatt møte. Problemet er vel kanskje at jeg skulle ønske at det ble gjort mer. Spesielt i friminuttene. Men av og til føler jeg at jeg blir sett på som masete.

 

Jeg føler kanskje også litt at læreren ikke liker datteren min så godt, mens hun har veldig mye godt å si om de jentene som mobber henne. Datteren min har noen uvaner som læreren mener gjør at de andre jentene reagerer. Hun biter negler, for eksempel. Spiser på blyantene. Og lukker ikke jakken når de er ute. Læreren mener at det gir et uordentlig inntrykk. Hun dusjer ellers hver kveld, jeg ordner håret hennes og hun har normale og rene klær. Jeg synes det er horribelt å legge ansvaret på jenten min - men så er jeg jo Mor og ikke helt nøytral..

 

Anonymous poster hash: 46b14...b72

 

Er de ikke friske på den skolen? Jenta lukker ikke jakka, og det gir et så uordentlig inntrykk at andre barn ikke vil være sammen med henne? En åtteåring? Klask Opplæringsloven paragraf 9a i bordet og krev at de gjør noe!

 

Anonymous poster hash: 0dafa...613

[Anonym bruker]

Skolen er pliktig til å ta tak i det, hvis du melder fra at din datter blir marginalisert. Det er i høyeste grad en form for mobbing. Her er skolen unnvikende og legger ansvaret på ditt barn, at hun må endre seg så hn kanskje blir bedre likt. Du bør gå til rektor og ikke til kontaktlærer, siden hun ikke tar det alvorlig.  

 

 

http://www.advokatenhjelperdeg.no/jus-artikler/mobbing-i-skolen-skal-tas-alvorlig/

 

http://www.fug.no/hvordan-haandtere-mobbing-paa-skolen.4645695-145985.html

Anonymous poster hash: e4436...65a

[Anonym bruker]

Ja jeg lurer på å gjøre det, men nå som vi liksom har begynt med møter osv så må jeg kanskje gi det en sjanse? Man blir utrolig utålmodig når man må se på at barnet ditt ikke har det bra - hun går på skolen med tårer i øynene og ligger våken på kveldene og gruer seg til neste dag. Helt jævlig...

 

Anonymous poster hash: 46b14...b72

[Anonym bruker]

Ja jeg lurer på å gjøre det, men nå som vi liksom har begynt med møter osv så må jeg kanskje gi det en sjanse? Man blir utrolig utålmodig når man må se på at barnet ditt ikke har det bra - hun går på skolen med tårer i øynene og ligger våken på kveldene og gruer seg til neste dag. Helt jævlig...

 

Anonymous poster hash: 46b14...b72

 Nei, ikke gi det en sjanse. Det skal skje noe nå. Datteren skal ikke grue seg til å gå på skolen i neste uke, og det er det skolens plikt å hindre. Jeg sier ikke at dette er lett å fikse - er lærer selv. Men en så sløv holdning som du beskriver går ikke an. Jentas negler, blyanter eller jakke er uten betydning i sammenhengen.

 

Anonymous poster hash: 0dafa...613

[Anonym bruker]

Hårreisende av skolen å skylde på at jenta biter negler og ikke lukke jakka!

Jeg tror faktidsk jeg hadde invitert alle jentemødrene på et treff. Forklart hvordan din datter opplever det.

Venninnen min sin datter ble også utestengt og mobbet d ahun var på din datters alder. der tok skolen bedre fat i det, riktignok, men det viktigste var at alle foreldrene også reagerte sunt: de snakket med barna sine, og det gikk opp for de "slemme" barna hvor fælt dette faktisk føltes for den som ble utelatt. Alle ble enige om å aldri la denne jenta oppleve noe sånt igjen, og ingen andre heller, og siden den dagen har det gått veldig fihnt. I starten var det nesten litt for mye av det gode, hun ble jo invitert med på alt mulig, men nå, etter et drøyt år, er det normalisert og hun har det bra og ar alltid noe å være sammen med.

Anonymous poster hash: e8be3...d34

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk byttet skole isteden, siden skolen ikke ser ut til å ta ansvar, og snakket med den nye skolen i forkant.

Anonymous poster hash: b713a...389

[Anonym bruker]

Ja jeg har lurt på å snakke med mødrene. Er litt redd for at jeg skal begynne å grine eller noe, har snakket med noen på tomannshånd og det er vanskelig nok (selv om ingen av dem har vært ufine). Men det er så mange av jentene det gjelder, ikke bare en eller to liksom. Ville dere synes det var rart å bli "innkalt" på privaten?

 

Anonymous poster hash: 46b14...b72

[Anonym bruker]

Jenta mi på 8 har siste året gått mye alene på skolen, hun forteller at de ulike jenteklikkene i klassen ikke vil ha henne med i leken. Hun får beskjed om å stikke av, "sa ikke vi at du skulle ligge unna?", hun får ikke lov til å stå ved siden av de mest populære jentene i gymmen eller når de stiller opp. Hvis hun ikke flytter seg, dytter de henne unna. De sier at hun lukter dritt. De vil ikke ta i sakene hennes. Hun har ingen nære venner lengre (hadde det frem til i fjor). Besøk stort sett kun når vi foreldrene avtaler det. Da motvillig virker det som.

Vi har sendt mange bekymringsmeldinger til skolen. Nå lurer jeg på om jeg overreagerer? Sitter å vurderer å løfte det opp ett hakk til (rektor) da ting ikke blir bedre?

Hva tenker dere?Anonymous poster hash: 46b14...b72

Ja, gå rett til rektor. Ikke ta omveien rundt læreren, lærere er ofte konfliktsky og føler skyld, og kan dessverre prøve å dekker over med å "løse det selv". Ring og informer om situasjonen nå, og dra i møte i morgen. Jeg har gjort det samme selv, og det virket.

 

Anonymous poster hash: 9cabd...fa6

[*Nøtta*]

Hva gjør det vel om du begynner å grine da? Alle mødre vil skjønne den reaksjonen.

 

Jeg hadde ikke reagert på å bli innklat på privaten.

Si det som det er , og at du har pratet med skolen uten at det har hjulpet noe særlig, fortell at du så veldig gjerne skulle hatt mødrene til jentene på laget ditt da du føler deg hjelpesløs.

 

Det er faktisk lettere å si ifra til hele gruppen enn om det var til bare et par mødre.

Dette er jo en hel barnegruppe som har blitt med på, så denne kampen/holdningsendringen MÅ taes i felleskap uansett.

[Anonym bruker]

Dersom dette stemmer ville jeg definitivt tatt det opp med skolen igjen.

 

Med det sagt så er det alltid flere sider av en sak. Jeg har jobbet på en skole med en lignende sak. Moren klaget flere ganger over at datteren hennes ble mobbet og at ingen likte henne. Så viste det seg at det var denne jenta som mobbet mange andre, var alt for påtrengende og var generelt lite hyggelig mot folk. De andre jentene ble rett og slett slitne av å bli tvunget til å ta seg av denne jenta, som sleit veldig med oppførsel og sosiale koder..

 

Anonymous poster hash: 39169...248

[Anonym bruker]

Ja jeg har lurt på å snakke med mødrene. Er litt redd for at jeg skal begynne å grine eller noe, har snakket med noen på tomannshånd og det er vanskelig nok (selv om ingen av dem har vært ufine). Men det er så mange av jentene det gjelder, ikke bare en eller to liksom. Ville dere synes det var rart å bli "innkalt" på privaten?

 

Anonymous poster hash: 46b14...b72

jeg tror jeg hadde tatt det utrolig alvorlig hvis jeg hadde blitt "innkalt". fremstill det som en invitasjon, gjerne med et glass vin, men si at du øsnker å ta opp noe som er veldig viktig for deg.

Om du begynner betyr ingenting, det skal du ikke være redd for. Det må de tåle, og det får dem vel snarere til å innse alvoret.

 

Min sønn og et par andre var slemme mot en gutt i barnehagen. De var ofte spydige mot ham og lo av ham osv. Det ble liksom en kultur der denne gutten ble hakkekylling. Jeg visste ingenting før styreren i barnehagen tok det opp med meg. Vi tok det ekstremt alvorlig. Snakket veldig alvorlig med gutten (som begynte å strigråte og rope "Ååå neiiiii, jeg er sleeeeeeemmmm!"). Han fikk klar beskjed om at sånt ikke var akseptabelt, at barnehagen skulle følge med på ham og at vi foreldre også skulle det. Vi tok også kontakt med den andre guttens foreldre og avtale at de skulle komme hjem til hverandre etter barnehagen osv. Det samme gjorde de andre "slemme" guttene. Det virket, og i dag går de på skolen og er en veldig fin og sammensveiset guttegjeng.

 

Anonymous poster hash: e8be3...d34

[Anonym bruker]

Dersom dette stemmer ville jeg definitivt tatt det opp med skolen igjen.

 

Med det sagt så er det alltid flere sider av en sak. Jeg har jobbet på en skole med en lignende sak. Moren klaget flere ganger over at datteren hennes ble mobbet og at ingen likte henne. Så viste det seg at det var denne jenta som mobbet mange andre, var alt for påtrengende og var generelt lite hyggelig mot folk. De andre jentene ble rett og slett slitne av å bli tvunget til å ta seg av denne jenta, som sleit veldig med oppførsel og sosiale koder..

 

Anonymous poster hash: 39169...248

Jeg er jo Mamma så vanskelig for meg å vurdere den der. Hun slet ikke i de første årene. Men nå ser jeg hvis vi drar på besøk at hun blir keitete og sliter med å komme inn i leken, ja. Hun henger fort rundt oss voksne, kan snakke med babystemme osv. Men har tenkt at det er mer ett symptom enn en årsak.

 

Anonymous poster hash: 46b14...b72

[Anonym bruker]

Nå fikk eg virkelig vondt i mammahjerte mitt både for deg og din datter.

Noe så grusomt å oppleve!!

Er rystet over skolen som ikke gjør mere..dere må kreve at der skjer noe

med engang. Har de observert de andre jentene og din datter i friminutter og timer?

Klart dette hemmer henne sosialt..får dette fortsett så kan hun bli skadet for livet.

Ønsker dere masse lykke til!

Anonymous poster hash: 9f5c2...505

[Anonym bruker]

Da har jeg ringt til nesten alle jentemødrene i klassen. Fortalt litt, grått litt, bedt om hjelp. Kun fått positive tilbakemeldinger og lovnad om støtte til jenta mi og at de skal prate med ungene sine. Kanskje det hjelper...

 

Anonymous poster hash: 46b14...b72

[Gjest Antarctica]

Læreren er jo idiot som får seg til å si noe sånt om et barn, som du her beskriver, HI. Dét syns jeg skal nevnes for rektor. Sånne holdninger kan ikke en lærer i barneskolen huse!