Anonym bruker Skrevet 10. november 2015 #1 Skrevet 10. november 2015 Har en trassig toåring i hus. Hun hører ikke på NOE jeg sier. Hylgråter om hun må vente 5 min på at middagen blir ferdig. Ordentlig drama i huset om dagen. Og sutrer hele tiden. Har prøvd det meste. Blir sint, sier at jeg ikke vil være sammen med henne når hun ikke hører/trasser, blitt lei meg, timeout osv. Også prøvd å forklare rolig, snu det til noe positivt, tøyse det vekk osv. Noe fungerer. Men kun frem til neste "episode". Ang sutring, bare ber henne snakke ordetlig fordi jeg ikke forstår høva hun sier. Det fungerer men også bare frem til neste gang. Anonymous poster hash: 11e35...21e
Anonym bruker Skrevet 10. november 2015 #2 Skrevet 10. november 2015 En god blanding av godt humør, se en avledningsmanøver og å overse oppførselen. Og når det går over alle grenser beskjed om å kutte ut. Anonymous poster hash: 45e83...a7a
Anonym bruker Skrevet 10. november 2015 #3 Skrevet 10. november 2015 Gjentok mye, telte utrolig mye til 10, reiv meg litt i håret og gråt litt.. Men det gikk bra. En ting som er kjekt er å komme de i forkjøpet. Forbered på ting som skal skje. Alt fra utflukter til tannpuss. Og gi valg. Ikke de store, men noe ala vil du ha den røde eller den gule genseren? Anonymous poster hash: f1d20...105
Anonym bruker Skrevet 10. november 2015 #4 Skrevet 10. november 2015 Takk flere som har tips? Anonymous poster hash: 11e35...21e
Tro smo konosoro Skrevet 10. november 2015 #5 Skrevet 10. november 2015 Gjenta gjenta gjenta gjenta. Min toåring slutter ikke å sutre fordi jeg har gitt beskjed om at han må snakke skikkelig så skal jeg høre. Men greia er at så lenge man gjør det samme igjen og igjen og igjen og igjen så blir det sjeldnere mellom hver sutring og til slutt er det nesten borte. -Det er teorien i hvert fall. I praksis har dette fungert på to av tre hos meg. Eldstemann har vært krevende med hensyn til dette, men det også har gått seg til.
Lessismore Skrevet 10. november 2015 #6 Skrevet 10. november 2015 Vi har en toåring som kan sutre over at han f.eks ikke kommer opp på stolen selv. Hjelper jeg han opp, er det også galt, og da sutrer han over det og. Da hjelper det å tenke på noe helt annet. F.eks: "Sam, hvor er ballen din?" Da lyser han opp, og løper for å finne ballen. Funker hver gang.
Anonym bruker Skrevet 10. november 2015 #7 Skrevet 10. november 2015 Avledning, avledning, avledning... De er så små, at å begynne å argumentere eller diskutere med dem har liten hensikt. Anonymous poster hash: de3ba...28d
❤lille stjerne❤ Skrevet 10. november 2015 #8 Skrevet 10. november 2015 Min er bare 17 mnd men begynner å merke at hun har egne meninger og vil bestemme det meste selv. Siden hun er så liten at forklaringer og avtaler ikke fungerer så godt ennå prøver jeg å lage minst mulig konflikter og drama. Prøver å unngå å si "nei" så mye og heller formulere meg positivt, velger mine kamper. Skrur hun på knottene på komfyren f.eks så får hun ikke lov til det, men da leier/løfter jeg henne bort og får henne interessert i noe annet istedenfor å si nei pga hun blir så "tvert i mot" of gjør det bare mer og mer hvis jeg gir oppmerksomhet på det. Generelt så prøver jeg å tenke at hun er liten og prøver ut ting og at mye av dette vil hun gi seg med uten at jeg gjør noe med det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå