Hva er det med folk som gir seg selv diagnose?

[Anonym bruker]

Tanta mi i 40-årene har alltid vært litt spesiell, nemnder nyeste nå er at hun har fått ME. Hun snakket høyt om dette i middagsselskapet i dag, og vi andre var egentlig ganske forundret over det hun sa - hun har aldri nevnt at hun har vært med i utredning. Jeg antok at hun hadde vært

gjennom en vond og langvarig tid med utredning, og turte ikke spørre om så mye. Men det gjorde min mor! Moren min spurte hvor hun hadde blitt utredet, og da svarte tanta mi at "Nei, jeg har vært hos legen, men det er ikke noe vits å gå videre med det. Jeg har selv lest om ME og har skjønt at det er det som feiler meg".

Hva i alle dager?

Tanta mi er spesiell altså, men jeg trodde ikke hun var sånn!

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

[Anonym bruker]

Jeg oppfatter ikke helt hva du spør om... Det er rart å gi seg selv diagnose ja. Hun føler vel at det er dette som feiler henne. Men hva så? Er vel ikke noe å bry seg om...

 

Anonymous poster hash: 27769...622

[Anonym bruker]

Jeg oppfatter ikke helt hva du spør om... Det er rart å gi seg selv diagnose ja. Hun føler vel at det er dette som feiler henne. Men hva så? Er vel ikke noe å bry seg om...

 

Anonymous poster hash: 27769...622

Synes du ikke det er spesielt å gi seg selv en diagnose, for så å snakke høyt om det?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

[Anonym bruker]

 

Jeg oppfatter ikke helt hva du spør om... Det er rart å gi seg selv diagnose ja. Hun føler vel at det er dette som feiler henne. Men hva så? Er vel ikke noe å bry seg om...

 

Anonymous poster hash: 27769...622

Synes du ikke det er spesielt å gi seg selv en diagnose, for så å snakke høyt om det?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

Noen føler de trenger oppmerksomheten?? Hvis hun var ute etter medfølelse og sympati har hun valgt å lyve på seg feil diagnose forøvrig på bakgrunn av alle fordommene mot diagnosen og i tillegg så ødelegger hun enda mer for de som faktisk sliter med sykdommen.

 

Anonymous poster hash: 61434...990

[Surogvanskelig]

 

Jeg oppfatter ikke helt hva du spør om... Det er rart å gi seg selv diagnose ja. Hun føler vel at det er dette som feiler henne. Men hva så? Er vel ikke noe å bry seg om...

 

Anonymous poster hash: 27769...622

Synes du ikke det er spesielt å gi seg selv en diagnose, for så å snakke høyt om det?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

Jo, det er spesielt, men ikke noe å bry seg så mye med.

[Anonym bruker]

 

Jeg oppfatter ikke helt hva du spør om... Det er rart å gi seg selv diagnose ja. Hun føler vel at det er dette som feiler henne. Men hva så? Er vel ikke noe å bry seg om...

 

Anonymous poster hash: 27769...622

Synes du ikke det er spesielt å gi seg selv en diagnose, for så å snakke høyt om det?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

Var det det som var spørsmålet ditt? Jo, det er spesielt. Men har du noe formål med innlegget annet enn å få bekreftet at andre er enig med deg i at dette er spesielt??

 

Anonymous poster hash: 27769...622

[Anonym bruker]

Mye mer spesielt å lage en tråd om "folk" når det faktisk gjelder tanten din.

 

Hørtes ut på overskriften som du refererte til en gruppe mennesker. ..

 

...klødde du i fingrene til å komme hjem fra familiemiddag for å skrive innlegg på dib?

 

Kanskje spesiell du og..

 

Anonymous poster hash: 44644...1e2

[Husbygger]

Mamma er akkurat lik, hun har stilt mangen diagnoser på seg selv I sitt liv. Begynner å bli litt lei av det nå kjenner jeg.

[Anonym bruker]

Hovedspørsmålet mitt er spørsmålet jeg stiller.

 

Okei, vi kan godt diskutere meg i stedet om det er det som er ønskelig.

Er jeg spesiell fordi jeg synes tanta mi er spesiell? Noe må jo feile henne, annet enn ME. Og hva er det? Oppmerksomhetssyke? Hypokonder?

 

Og hvorfor kan ikke folk bare svare på spørsmålet som blir stilt?

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

[Anonym bruker]

Mamma er akkurat lik, hun har stilt mangen diagnoser på seg selv I sitt liv. Begynner å bli litt lei av det nå kjenner jeg.

Har du en anelse om hvorfor hun gjør det? Og hvordan reagerer du overfor henne når hun prater om sykdommer hun påstår hun har?

 

 

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

[Surogvanskelig]

Hovedspørsmålet mitt er spørsmålet jeg stiller.

 

Okei, vi kan godt diskutere meg i stedet om det er det som er ønskelig.

Er jeg spesiell fordi jeg synes tanta mi er spesiell? Noe må jo feile henne, annet enn ME. Og hva er det? Oppmerksomhetssyke? Hypokonder?

 

Og hvorfor kan ikke folk bare svare på spørsmålet som blir stilt?

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

Fordi vi opplever at du stiller et retorisk spørsmål for å kaste drit om din tante, du spør ikke fordi du oppriktig lurer på dette.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg oppfatter ikke helt hva du spør om... Det er rart å gi seg selv diagnose ja. Hun føler vel at det er dette som feiler henne. Men hva så? Er vel ikke noe å bry seg om...

 

Anonymous poster hash: 27769...622

Synes du ikke det er spesielt å gi seg selv en diagnose, for så å snakke høyt om det?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

Noen føler de trenger oppmerksomheten?? Hvis hun var ute etter medfølelse og sympati har hun valgt å lyve på seg feil diagnose forøvrig på bakgrunn av alle fordommene mot diagnosen og i tillegg så ødelegger hun enda mer for de som faktisk sliter med sykdommen.

 

Anonymous poster hash: 61434...990

Ja, det er noe med også! Kanskje ikke rart ME har et dårlig rykte om man tror folk som min (tilsynelatende svært energiske) tante har ME.

 

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

[Anonym bruker]

Hovedspørsmålet mitt er spørsmålet jeg stiller.

 

Okei, vi kan godt diskutere meg i stedet om det er det som er ønskelig.

Er jeg spesiell fordi jeg synes tanta mi er spesiell? Noe må jo feile henne, annet enn ME. Og hva er det? Oppmerksomhetssyke? Hypokonder?

 

Og hvorfor kan ikke folk bare svare på spørsmålet som blir stilt?

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

Jeg vet ikke hva det er med folk som gir seg selv en diagnose... Det er vel ofte sånn at de, som tanten din, har lest om en diagnose og føler at de kjenner seg igjen i symptomene.

 

Sånn, da har jeg svart på spørsmålet ditt...

 

Anonymous poster hash: 27769...622

[Anonym bruker]

 

Hovedspørsmålet mitt er spørsmålet jeg stiller.

 

Okei, vi kan godt diskutere meg i stedet om det er det som er ønskelig.

Er jeg spesiell fordi jeg synes tanta mi er spesiell? Noe må jo feile henne, annet enn ME. Og hva er det? Oppmerksomhetssyke? Hypokonder?

 

Og hvorfor kan ikke folk bare svare på spørsmålet som blir stilt?

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

Fordi vi opplever at du stiller et retorisk spørsmål for å kaste drit om din tante, du spør ikke fordi du oppriktig lurer på dette.

Hovedspørsmålet er "hva er det med folk som gir seg selv diagnose"?

Jeg forstår at ikke alle som gir seg selv diagnose er like, men hva kan det være? Hadde vært fint om noen har erfaringer de vil dele. Tanta mi er spesiell, men jeg er jo glad i henne. Om jeg kan forstå hennes selvdiagnostisering, så er vel det bare en fordel?

 

 

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

[Husbygger]

Hun vil vel bare ha oppmerksomhet tenker jeg. Iflg henne så har hun becktrew (skrives sikkert ikke sånn), men ingen prøver slår ut. Hun har også "vanlig" leddgikt, nok engang så slår ikke prøvene ut. Har hun det minste tegn til forkjølelse så har hun bihulebetennelse. Hun påstår at hun er allergisk mot pencelin, men legen som har utredet henne sier hun ikke er det. Jeg jatter med henne litt og er glad jeg bor 2 timers reise vei I fra henne. Jeg har selv fått en revmatisk diagnose, det vil hun ikke snakke om og iflg henne bare syter og klager jeg pga diagnosen min. Det gikk mangen år før jeg gikk til lege med mine symptomer pga at hun er som hun er og jeg ikke ville syte og klage til legen.

[Anonym bruker]

 

Hovedspørsmålet mitt er spørsmålet jeg stiller.

 

Okei, vi kan godt diskutere meg i stedet om det er det som er ønskelig.

Er jeg spesiell fordi jeg synes tanta mi er spesiell? Noe må jo feile henne, annet enn ME. Og hva er det? Oppmerksomhetssyke? Hypokonder?

 

Og hvorfor kan ikke folk bare svare på spørsmålet som blir stilt?

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

Fordi vi opplever at du stiller et retorisk spørsmål for å kaste drit om din tante, du spør ikke fordi du oppriktig lurer på dette.

Jepp, jeg er utvilsomt oppgitt over tanta mi! Men, om jeg kan forstå henne bedre, så hjelper det kanskje i min måte å møte henne på?

 

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

[Anonym bruker]

Hun vil vel bare ha oppmerksomhet tenker jeg. Iflg henne så har hun becktrew (skrives sikkert ikke sånn), men ingen prøver slår ut. Hun har også "vanlig" leddgikt, nok engang så slår ikke prøvene ut. Har hun det minste tegn til forkjølelse så har hun bihulebetennelse. Hun påstår at hun er allergisk mot pencelin, men legen som har utredet henne sier hun ikke er det. Jeg jatter med henne litt og er glad jeg bor 2 timers reise vei I fra henne. Jeg har selv fått en revmatisk diagnose, det vil hun ikke snakke om og iflg henne bare syter og klager jeg pga diagnosen min. Det gikk mangen år før jeg gikk til lege med mine symptomer pga at hun er som hun er og jeg ikke ville syte og klage til legen.

Oi! Det var ille! Hun høres veldig usympatisk ut😐

Klem til deg!

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

[Anonym bruker]

Jeg diagnostiserer meg selv også av og til, men så er jeg lege da

 

Anonymous poster hash: 03a9d...37e

[Anonym bruker]

Hovedspørsmålet mitt er spørsmålet jeg stiller.

 

Okei, vi kan godt diskutere meg i stedet om det er det som er ønskelig.

Er jeg spesiell fordi jeg synes tanta mi er spesiell? Noe må jo feile henne, annet enn ME. Og hva er det? Oppmerksomhetssyke? Hypokonder?

 

Og hvorfor kan ikke folk bare svare på spørsmålet som blir stilt?

 

Anonymous poster hash: ffb1a...b52

Teite spørsmål får teite svar....ganske enkelt😊

 

 

Anonymous poster hash: 44644...1e2

[Miss Chocolate]

Jeg kjenner ikke tanten din sin sykehistorie, men for min del tok det 5 år før jeg fikk diagnose. I disse årene var det aldri noen tvil verken for meg eller fastlegen at det faktisk var ME jeg hadde, selvom fastlegen ville utelukke alt annet først. Så i denne perioden sa jeg også at jeg hadde ME, før jeg hadde vært hos spesialist, fordi jeg ønsket forståelse for at jeg var sengeliggende.

[Anonym bruker]

Jeg har en lignende erfaring som Chocolate forteller om. Jeg har også skrevet om det her inne før, at legene ikke finner ut hva som feiler meg. Iflg. svært så mange dib-damer så burde jeg innse at jeg ikke er syk...

 

Jeg har aldri satt noen diagnose på meg selv, da. Men at jeg er syk er det ingen tvil om, ut fra det blodprøvene viser. Mitt problem er at legen kan minimalt om akkurat dette, og ikke vet hva som kan feile meg.

 

Jeg vet det er en del som mener jeg har psykiske problemer som påstår at jeg er syk, at jeg ikke gidder å jobbe. For jeg ser jo så frisk ut, visstnok. Jeg vet jeg er fysisk syk, at legene ikke finner årsaken, det gjør meg ikke mindre syk. Blodprøvene bekrefter det.

 

Etter å ha kjempet en lang kamp så har nå siste spesialist snudd og sagt at om de ikke finner noe på en siste undersøkelse så må de sende meg til utlandet for videre utredning, med mistanke om en atypisk variant av en meget sjelden diagnose eller noe annet de ikke en gang aner hva kan være foreløpig. Men det å komme dit, bli tatt på alvor, det har tatt noen år. Uten en viss medisinsk grunnkompetanse fra min side, som har gjort at jeg har kunnet lese så mye medisinsk forskning at jeg har kunnet argumentere med legene på deres faglige nivå på dette feltet, så hadde jeg aldri kommet videre i helsevesenet.

 

Jeg aner ikke hva det er med din tante, Hi. Er ikke sikkert det er noe annet enn at hun søker oppmerksomhet eller medfølelse. I så fall så er det jo noe hun føler mangler veldig i livet hennes. Men det kan også være at hun rett og slett er udiagnostisert, at hun faktisk feiler noe legene bare ikke har funnet ut enda. Uansett årsak tenker jeg at hun sliter med noe, om det er fysisk eller psykisk, og at det bør hun ses på. Det er heller ikke uvanlig at personer med psykiske problemer velger å si de har en fysisk diagnose i steden for, fordi de er redd stigmatiseringen sannheten dessverre kan føre til.

 

Om hun er veldig energisk så er det vel tvilsomt om hun har ME, men husk at hvis du bare ser henne en gang i blant, så vet du kanskje ikke hvordan hennes andre dager er, dagene etter hun tilsynelatende har vært full av energi. I mild eller moderat grad av ME så kan man ofte ta seg sammen i kortere perioder, men det koster.

Anonymous poster hash: 26304...1b4

[Anonym bruker]

Blir litt som mora til en i klassen til yngstemann her, som spurte høylytt under foreldremøte på skolen om det gikk noen sykdommer på skolen for tiden, for hun trodde hun hadde fått utmattelsessyndrom...

Anonymous poster hash: 44ef9...e13