Hvor er venninner når man trenger dem?

[Anonym bruker]

I alle år har jeg vært bevisst på å stlle opp for venner, både på gode og vonde dager. Jeg har vært med på jenteturer, festligheter,  vært hobbypsykolog, cafeturer og besøkt dem. Dette har jeg prioritert i alle år.

Jeg er nå nyskilt og 41. 

Men: hvor er så det jeg en gang trodde var mine venninner når jeg trenger dem? SVÆRT få har vært på besøk etter skilsmissen. "Sorgen en glemmer å sende blomster til det" sies det.

Så her sitter jeg hver en kveld uten mulighet for å komme meg ut. (Ja, jeg kan få barnevakt. Utfordringen er at jeg har ikke så mange å spør, og de få jeg har, må jeg bruke når jeg skal på møte med arbeid på kveldsti, og forening en sjelden gang)

Vet ikke helt hva jeg ville med dette, men kjenner bare på en følelse av å være skuffet, og måtte bare få det ut.....

Anonymous poster hash: 1da43...642

[Anonym bruker]

Ja, jeg verst godt hvordan du har det. 'Alle' sa de skulle stikke innom, men så ikke snurten av noen av de...

 

Anonymous poster hash: a5fdf...adf

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker støtte må du jo be om det. Kanskje de tror du takler det helt fint. Inviter dem hjem til deg en kveld og fortell hvordan du har det. Ingen er tankelesere!

 

Anonymous poster hash: 8bd89...2c8

[Anonym bruker]

Jeg har også opplevd det samme. Godværsvenner... eller, de vil som regel også beholde vennskapet når det er de selv som har det vondt og trenger støtte/hjelp. Men den dagen det ikke er de selv det gjelder, den dagen andre har det vondt, da har de kort hukommelse, og trekker seg unna.

 

Etter flere slike har jeg dessverre blitt skeptisk. Jeg går inn i nye bekjentskap/vennskap som før, men jeg har ingen tro på at noen vil være der om jeg virkelig skulle trenge dem, uansett hvor mye jeg har gjort for dem tidligere, eller hvor nær vi ev. blir.

Trist når det blir slik.

 

Hi, jeg tror det eneste er å prøve å bli kjent med nye folk. Du kan jo forsøke det nr. 3 sier, å si det direkte til dem det gjelder. Min erfaring er at det heller ikke hjelper å si fra. Men når jeg har spurt har jeg i hvert fall visst at jeg har vært tydelig, og jeg finner raskere ut hvor jeg har folk.

 

Se om du finner andre i lignende situasjon i nærheten, kanskje du kan ta et kurs, bli kjent med andre med barn i samme alder osv.

Anonymous poster hash: e68eb...7b6

[Anonym bruker]

Hi her:

Ja, jeg har invitert, både på ukedager og helger. Opplever at "alle" er opptatt med sitt og sine, og alt er sååå travelt! 

Heldigvis har jeg en jobb jeg stortrives i, og har gode kolleger Men savner besøk av mine nære gode venninner.....

 

Når de spør hvordan det går med meg, så svarer jeg at det går opp og ned, og at jeg sitter her alene om kveldene, så det er trivelig med besøk. Svaret er da at ja, jeg skulle ha vært, men du vet... dagene går, alt er så travelt... kommer hjem fra jobb, middag...bla, bla, bla...

 

Har vært innom på tanken om å forsøke å skaffe meg nye bekjente/venner

Anonymous poster hash: 1da43...642