Vi blir ikke enig om hva som er rett....

[Anonym bruker]

5 åringen skal dusje før leggetid, men vil ikke ta av klærne.

Forelder 1: flyr til og fra med kjeft og trusler for å få barnet til å ta av klærne. Truer med å ta nettbrett som barnet ikke har sett på snart 2 uker. Forelder 1 bare forlenger tiden uten nettbrett ettersom barnet tuller ved leggetid/ kveldstell flere ganger siste ukene.

 

Forelder 2: forsøker å gjøre avkledning til en lek, fungerer ikke det hjelper forelder 2 med å ta av klærne. Forelder 2 har ikke tro på å gi konsekvenser for den type adferd og tenker at barnet fortsatt er liten. Mener at barnet ikke forstår konsekvensen ved indraging av nettbrett og trenger konsekvenser som er der og da, ikke lenger frem i tid.

 

Anonymous poster hash: ac317...0ec

[Anonym bruker]

I dette tilfellet er jeg helt klart enig med nr. to.

Anonymous poster hash: 327ae...c99

[Anonym bruker]

Vi sier at om barnet surrer går det av eventyr tiden. Kjefting på barn er ikke greit og konsekvenser skal ikke vere tilfeldig.

 

Anonymous poster hash: 972b2...e2a

[Anonym bruker]

Klart nr 2. Men er dette reelt?? Synes det virker noe overdrevent med nr 1.. Kjefting og smelling er aldri lurt..

 

Anonymous poster hash: 00a5b...8e7

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt en blanding av 1 og 2. Barnet er tross alt 5 år og forstår mye mer enn man tror. Jeg er for konsekvenser her og nå, ikke straffer for fremtiden. Det gjelder uansett alder. Det å gjøre avkledning til en lek høres litt feil ut for meg. Der mener jeg det er viktig å være konsekvent, og barnet bør i størst mulig grad gjøre det selv. Er det mye tull og tøy, vil dette korte ned på en evt. lese-/kosestund før soving. Kjeft og trusler hører ikke hjemme noe sted, men det trengs så absolutt konsekvenser for dårlig oppførsel!

 

Anonymous poster hash: bc712...305

[Anonym bruker]

Mest enig med 2, men om jeg er helt enig kommer an på hva du mener med å gjøre avkledning til en lek. Det skal ikke være nødvendig å bruke masse tid på å dulle og tøyse for å få en 5-åring til å kle av seg.

 

Når min 4-åring skal dusje, så sier jeg noe sånt som "Gå opp på badet og begynn å kle av deg, så ser vi om du rekker å bli ferdig før jeg kommer." Som regel holder det, han vil "vinne". Kan evt. lokke med at hvis han er rask så får vi tid til å lese bok på senga, men straffer ikke hvis han ikke gjør det.

 

Hvis han ikke har kledd av seg når jeg kommer opp så minner jeg ham på å gjøre det, og gjør han det ikke da, så gjør jeg det for ham.

Anonymous poster hash: de013...2e5

[Anonym bruker]

Nr 1 har ikke tålmodighet og forventer at barnet gjør som det får beskjed om med engang. Velger å bruke konsekvenser fremfor å forsøke å få til ett samarbeid med 5 åringen. Barnet endel opp med å låse seg og de 2 kommer ingen vei da begge står fastlåst på sitt og forelder ikke griper inn for å gjennomføre. Kan ta lang tid før en av de gir etter så av kledning og dusj blir gjennomført. Samme gjelder i andre situasjoner.

 

Nr 2 kan nok være svak i mange situasjoner og velger ofte andre metoder for å oppnå målet, som forklarer, tull og tøys, men også konkurranser hvis noe skal gå fort. Bruker sjelden konsekvenser. Men kan i situasjoner for det låser seg telle til 3 og så ta fra barnet noe barnet leker med der og da, barnet får gjenstanden tilbake etter å ha gjort som det fikk beskjed om, for eksempel henge opp jakka, ta på klær, rydde opp Lego.....

 

Anonymous poster hash: ac317...0ec

[Gjest Antarctica]

Nr 1 demonstrerer sin avmakt ved å bruke makt. Hvis man ikke klarer å legge en barnehageunge uten å ty til trusler og sanksjoner, bør man pelle seg på foreldrekurs.

[Anonym bruker]

Det er tydelig at Hi er forelder 2 slik hun beskriver dem. Hadde faren som er forelder 1 beskrevet det fra sitt ståsted, hadde det nok sett annerledes ut. Tipper bf er ganske lei dullingen og at du ikke klarer å sette grenser og av og til være streng.

 

Anonymous poster hash: ad6e7...1c8

[Iiiiik]

Det er tydelig at Hi er forelder 2 slik hun beskriver dem. Hadde faren som er forelder 1 beskrevet det fra sitt ståsted, hadde det nok sett annerledes ut. Tipper bf er ganske lei dullingen og at du ikke klarer å sette grenser og av og til være streng.

 

Anonymous poster hash: ad6e7...1c8

Jeg tenkte også det, at beskrivelsen av nr 1 er farget av at nr 2 er frustrert og synes den andre kjefter altfor mye. Dere må sette dere ned og bli enige om hva dere forventer av barnet og hvordan det skal oppnås. Sånn som du beskriver det her, vil nok nr 1 bli enda mer kjeftete fordi den andre bare duller og nr 2 vil få behov for å beskytte barnet fra all kjeftingen. Dere vil altså forsterke hverandre i stikk motsatt retning enn dere ønsker. 

[Gjest Antarctica]

Det er tydelig at Hi er forelder 2 slik hun beskriver dem. Hadde faren som er forelder 1 beskrevet det fra sitt ståsted, hadde det nok sett annerledes ut. Tipper bf er ganske lei dullingen og at du ikke klarer å sette grenser og av og til være streng.

 

Anonymous poster hash: ad6e7...1c8

I så fall klarer han ikke sette grenser selv heller. Å "frata" barnet et nettbrett som barnet uansett har karantene på - eh. Det skal liksom motivere?

[sug lut]

Ser ikke problemet. Barn som ikke hører på et par forsøk blir avkledd, dusja og lagt. Ferdig.

[Anonym bruker]

Når de er 5 er jeg ferdig med å gjøre ting til en lek altså. Herlighet.

 

Anonymous poster hash: cbe54...4ce

[Anonym bruker]

Synes begge har feil.

Ungen er 5 år og skal ta i mot beskjeder.

Å true med konsekvenser er feil men å dille med en på 5 år er i mine øyne helt bak mål.

Begge foreldrene burde gå på kurs.

 

Anonymous poster hash: 09f8e...dac

[soleia]

Er heller ikkje einig med nokon av dykk.  Truslane og sanksjonane til "nr1" (som alle skjønar er pappaen) er jo heilt tullete.  Har teke det opp med mannen her i huset og, at sanksjonar fram i tid ikkje har noko for seg.  Hjå oss går det ut over lesetida ved legging dersom dei surrar for mykje på kvelden, fordi lyset sløkkast til fast tid, men det kjem jo an på kva rutinar de har. 

 

Leike og dulle med 5 åringen synes eg og er tullete, og premierar tøyset.  Slikt gjorde me då dei var 2 - 3, men ikkje med så store ungar.  Her hadde vi enkelt og greit, som Luten seier, geleida ungen på badet, teke av kleda og sendt ho/han i dusjen.

(og ja, det utspinn seg slike scener ganske ofte her i huset og for tida, med ein 5 åring som dullar med alt anna enn han skal)

 

Trur Iiiik er inne på noko med at usemja får dykk til å bli meir ekstreme i kvar dykkar retning.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke noe om noen av fremgangsmåtene. Jeg ville enten kledd av ungen bryskt og irritert eller dusjet ungen med klærne på. En femåring er for stor til å skulle dilles og lokkes med.

 

Anonymous poster hash: b11c9...867

[Anonym bruker]

Ser ikke problemet. Barn som ikke hører på et par forsøk blir avkledd, dusja og lagt. Ferdig.

Samme her.

 

Hverken kjefting, trusler eller dulling med såpass store barn.

 

Har ei som har fylt 6 selv og hun har fått klare beskjeder. I situasjonen du beskriver hadde jeg bare kledd av henne og dusja henne.

 

Anonymous poster hash: aad3b...eac

[Anonym bruker]

Synes begge har feil.

Ungen er 5 år og skal ta i mot beskjeder.

Å true med konsekvenser er feil men å dille med en på 5 år er i mine øyne helt bak mål.

Begge foreldrene burde gå på kurs. Anonymous poster hash: 09f8e...dac

hva er da løsningen?

 

Anonymous poster hash: 1acb3...5f8

[Anonym bruker]

 

Synes begge har feil.

Ungen er 5 år og skal ta i mot beskjeder.

Å true med konsekvenser er feil men å dille med en på 5 år er i mine øyne helt bak mål.

Begge foreldrene burde gå på kurs. Anonymous poster hash: 09f8e...dac

hva er da løsningen?Anonymous poster hash: 1acb3...5f8

Fysisk å kle av ungen mens du tydlig viser at du er irritert før du fysisk plasserer ungen i dusjen og skrur på vannet, eller at du dropper avkledningen og dusjer ungen med klærne på. Du lar det rett og slett ikke bli noe å diskutere.

 

Anonymous poster hash: b11c9...867

[Anonym bruker]

 

 

Synes begge har feil.

Ungen er 5 år og skal ta i mot beskjeder.

Å true med konsekvenser er feil men å dille med en på 5 år er i mine øyne helt bak mål.

Begge foreldrene burde gå på kurs. Anonymous poster hash: 09f8e...dac

hva er da løsningen?Anonymous poster hash: 1acb3...5f8

Fysisk å kle av ungen mens du tydlig viser at du er irritert før du fysisk plasserer ungen i dusjen og skrur på vannet, eller at du dropper avkledningen og dusjer ungen med klærne på. Du lar det rett og slett ikke bli noe å diskutere.

 

Anonymous poster hash: b11c9...867

Huff! Høres brutalt og traumatisk ut...

For meg er det viktig å beholde roen. Å vise seg irritert gjør ikke situasjonen bedre...

 

Anonymous poster hash: 820f9...888

[Anonym bruker]

 

Synes begge har feil.

Ungen er 5 år og skal ta i mot beskjeder.

Å true med konsekvenser er feil men å dille med en på 5 år er i mine øyne helt bak mål.

Begge foreldrene burde gå på kurs. Anonymous poster hash: 09f8e...dac

hva er da løsningen?

 

Anonymous poster hash: 1acb3...5f8

Først vil jeg si at slike situasjoner har vel alle opplevd med barna sine.

Jeg ville gitt én advarsel og sagt at enten gjør du som du får beskjed om hvis ikke må jeg gjøre det for deg.

Å kle av en på 5 som ikke vil blir nok en kamp men skal barnet lære tar du den kampen en gang.

Er ungen umulig å kle av ville jeg nok dusjet med klærne på, forhåpentligvis lærer h*n av det.

Jeg ville ikke vist sinne og irritasjon slik noen foreslår men forklart at h*n fikk en mulighet til å gjøre dette selv og den tok h*n ikke og da blir det slik.

Mine barn har lært av slike ting da det er ydmykende å bli lempa inn i dusjen.

 

 

Anonymous poster hash: 09f8e...dac