Alene med tre barn, noen tanker...

[Anonym bruker]

Er alene med tre barn i alderen 6-8 år. De er hos far annehver helg. Jobber fullt. Ser at det nå blir mye å følge opp, ettermiddagene har ikke nok timer...har lite famiie og må klare meg selv.  Ville bare si til dere som sliter, dere er gode NOK. Vi gjør vårt beste, vi er bare mennesker. Om ikke alt er så på stell, om ikke det er så rent i huset eller middagene er så sunne. Det er ikke så farlig! Det er noen få år, så klarer de seg mer selv og de blir selvstendige mennesker. Ikke la bekymringene ta all energi, se ting i perspektiv! Jeg feiler gang på gang, jeg gråter og kjefter, men jeg elsker mine barn og det vet de. Kanskje det ikke er så mye mer idyllisk hos naboen, hvem vet. Jeg rekker ikke alt, men prøver å se hva jeg faktisk får til . Og det er MYE. Stå på!!

Anonymous poster hash: 8d86d...da2

[Gjest Antarctica]

Heia deg! 😀

[Anonym bruker]

Er sånn her og. Jeg er ikke alene, men vi har 3 barn i bhg-alder og en er utviklingshemmet. Noen ganger må jeg bare trekke pusten å tenke at det er verst nå.

Anonymous poster hash: a1a03...462

[Anonym bruker]

Her og,alene med tre fulltid. To med diagnose.

Hvorfor har ikke døgnet flere timer?

Jobber fullt og barna er 6 til 9 år.

 

Anonymous poster hash: 704af...13b

[Anonym bruker]

Her er de også annenhver helg hos far.

 

Men jeg spurte om far kunne ta ansvar for å følge opp fotballen. Han kjører til trening og kamp! Far og gutten får ekstra tid sammen og jeg litt lettere hverdag.

 

Kan noe slikt fungere hos dere? Far tar ansvar for ene aktiviteten i uka?

 

Anonymous poster hash: 1e511...b2e

[Anonym bruker]

Alene med tre jeg også, ingen familie i nærheten men vet dere, at det er MYE lettere nå en når jeg bodde med faren for da var det som å ha fjerde barnet !!!

 

Vi koser oss sammen og med litt planlegging så går det helt fint å jobbe 100%.

 

Positiv innstilling kommer man langt med

 

Anonymous poster hash: 88816...3f8

[Anonym bruker]

Jeg er kronisk syk, og har vært 100% alene med 2 barn i 7 år nå. Har heller ikke familie. Alt ble litt lettere den dagen jeg aksepterte at jeg ikke trenger å være supermamma. Om jeg en dag ligger på sofaen, serverer barna ferdig pizza, de får se mer på tv. Ja, det går helt fint det og. Jeg gjør det beste jeg kan, og viser barna mine hver dag at jeg er der for de, og elsker de. Og de blir større, og ting blir lettere.

Anonymous poster hash: 9a87f...a82