Blir man like glad i alle barna sine?

[Anonym bruker]

Vet man blir glad i de på forskjellige måter, men blir man like glad i alle barna sine? Jeg  har verdens nydligste gutt fra før, og jeg har akkurat oppdaget at jeg er gravid. Tenk om jeg ikke klarer å bli like glad i den nye babyen? Det er jo skrekken å favorisere ett barn, det er jo helt grusomt, men jeg er så vanvittig glad i min sønn så hvordan jeg skal klare å bli like glad i et annet menneske er et stort spørsmål. 

Anonymous poster hash: 3990a...913

[Anonym bruker]

Vi er så finurlig innrettet der at selv om hjertet er fullt av kjærlighet til det ene barnet man har fra før så trenger ikke det nye barnet kreve noe av plassen i hjertet ditt, for når du får et barn til blir bare hjertet dobbelt så stort

 

Ja, man blir like glad i alle barna sine. Jeg har 4 stykker og elsker de til døde alle sammen.

Anonymous poster hash: 39f65...8c4

[Anonym bruker]

Jeg tenkte mye slik før jeg fikk barn nummer 2. Men mot min mor, om hun var mer gla i meg eller min søster.

 

Når jeg fikk nr 2 så har jeg forstått at man kan aldri bli litt mer gla i det ene barnet enn det andre, man er like gla i alle barna sine

Anonymous poster hash: 20d9e...bbb

[Mamma-til-3-jenter]

JA, man blir akkurat like glad i dem alle!!

[Anonym bruker]

De aller aller fleste blir like glad i sine barn.

 

Jeg har tre og elsker de like mye.

 

Men min far er tydelig på at det er jeg som er den han er mest glad i. Og det sier han til meg også. Jeg syns det er grusomt av ham pg favorisere meg så tydelig mer.

Jeg er førstefødt, har en lillesøster.

 

Hun har følt på det helt siden hun var et lite barn at hun alltid var mindre likt av ham. Og det er noe jeg også ser veldig tydelig.

 

Min far kaller meg for arveprinsessen og har skrevet eget testament på at det er jeg som skal ha huset osv.

Hvis jeg og min søster er på besøk og skal si hade klemmer han meg mye lengre pg sier alltid glad i deg. Men hun får kun en kort klem og et hade.

 

Jeg og min søster har heldigvis et veldig godt forhold. Og jeg kommer aldri til å frata henne retten til arv selv om min far mener jeg skal ha det meste.

 

Anonymous poster hash: 21915...55b

[Anonym bruker]

De aller aller fleste blir like glad i sine barn.

 

Jeg har tre og elsker de like mye.

 

Men min far er tydelig på at det er jeg som er den han er mest glad i. Og det sier han til meg også. Jeg syns det er grusomt av ham pg favorisere meg så tydelig mer.

Jeg er førstefødt, har en lillesøster.

 

Hun har følt på det helt siden hun var et lite barn at hun alltid var mindre likt av ham. Og det er noe jeg også ser veldig tydelig.

 

Min far kaller meg for arveprinsessen og har skrevet eget testament på at det er jeg som skal ha huset osv.

Hvis jeg og min søster er på besøk og skal si hade klemmer han meg mye lengre pg sier alltid glad i deg. Men hun får kun en kort klem og et hade.

 

Jeg og min søster har heldigvis et veldig godt forhold. Og jeg kommer aldri til å frata henne retten til arv selv om min far mener jeg skal ha det meste.

 

Anonymous poster hash: 21915...55b

Jeg skulle til p svare det samme. Far er mest glad i meg og jeg har 4 søsken. Han snakker alltid om hvor glad han er i meg, hans førstefødte og at jeg betyr spesielt mye for han. Men tror ikke det er like ille som hos deg. Han er ikke så tydelig på det foran de andre. Men han sier det til meg.

 

 

Anonymous poster hash: 8ea26...674

[Anonym bruker]

Like glad i blir man.

Men jeg vet om flere som føler de har mer kjemi med den ene.

Har også lest i en tråd her inne at noen ikke har de samme følelsene for alle barna sine, men hvor vanlig dét er vet jeg ikke.

 

Jeg elsker begge mine like høyt. Morskjærligheten ligger i bunn og på toppen er det barnas personlighet og rariteter.

Må innrømme at det er litt spesielt med eldste som var mye syk det første året og flere operasjoner. Vi har et spesielt bånd og alle opp og nedturer vi har hatt gjør at jeg forstår hennes nesten usynlige signaler bedre. Det går likevel ikke på bekostning av minste. Vi har et helt annet forhold.

 

Anonymous poster hash: e634c...cce

[Anonym bruker]

Husker jeg og min mann hadde den samtalen da vi kjørte hjem fra føden med nr. 2. Har ikke tenkt tanken etter det. Selvsagt ble vi like glad i nr. 2.

Anonymous poster hash: 01af4...318

[Anonym bruker]

Jeg elsker begge barna mine like høyt. Men de er to vidt forskjellige personer, så jeg er vel glad i de på litt forskjellig måte.

Anonymous poster hash: 29b46...9ac

[Anonym bruker]

Jeg har best kjemi med sønnen min.

Datteren min er pappajente.

Jeg tror dette er veldig vanlig.

Men kjærligheten er like stor for begge, uten tvil!

 

Anonymous poster hash: edf74...e4d

[skinnfilla]

Ja😊 Jeg var kjemperedd da jeg gikk med nr 2. For så glad jeg var i eldste , var ikke mulig å bli like glad i noen andre!

Men jammen var det plass til en til, hun tok meg med storm fra første øyeblikk!

De er begge to det kjæreste jeg har og jeg merker ingen forskjell , dog de er to totalt forskjellige barn.

Nå kommer snart nr3 og det har vært deilig å slippe bekymringene for dette, for jeg vet at det er masse plass til til enda en liten jente❤️