Hvordan takler dere med angst dugnad?

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg allerede til Våren til dugnad.-Jeg bor i et lite rekkehusområde. Så vanskelig å snike seg unna.

Anonymous poster hash: 86a74...e11

[Anonym bruker]

Lar mannen gå jeg er hjemme med gutten vår.

 

Anonymous poster hash: 15e3c...86f

[Anonym bruker]

Jeg har taklet alt sosialt veldig dårlig. Men etter samtaler hos psykolog er jeg angstfri 👍🏻 Så nå går alt sosialt veldig bra!! ❤️

 

Anonymous poster hash: dfe9e...c01

[Mamma_til_2]

Eller snakk med styreleder om du kan få gjøre noe en annen dag enn akkurat på dugnad dagen, det er sikker noe du kan gjøre i forkant eller etterkant.

[Anonym bruker]

Snakk med formannen, kan hende du kan stille med mat for eksempel

 

Anonymous poster hash: 21212...aad

[Anonym bruker]

Kan det hjelpe å ha med deg en venn eller nær familie?

 

Anonymous poster hash: 7d795...4a5

[Anonym bruker]

Jeg er veldig åpen om angsten min, så er det noe dugnad og jeg ikke klarer det, så sier jeg ifra. Å ha ting hengende over seg er forferdelig. Derfor har jeg sagt til både barnehage og skole om angsten min, så de vet at det er ikke alltid jeg klarer å stille opp. Er heller ikke foreldrekontakt eller i Fau, bare tanken får meg til å grøsse.

 

Anonymous poster hash: 42d20...13a

[Anonym bruker]

Jeg er ikke veldig glad i slikt, men det har heldigvis blitt bedre og bedre etterrhvert som jeg har vært med på mange dugnader. Blitt kjent med noen jeg ellers aldri hadde blitt kjent med, så det motiverer meg hver gang jeg skal på dugnad.

 

Men du kan jo snakke med styreleder og høre om det er noe du kan gjøre forkant slik at du slipper å være der på dugnadsdagen. Vil tro dette går veldig greit, såfremt det ikke er ting som kun kan gjøres denne dagen. Men er det en hekk som skal klippes kan du jo klippe den endag før dugnaden feks.

 

Anonymous poster hash: 84cf2...0b8

[Anonym bruker]

Man trenger vel ikke ha angst for å grue seg til dugnad.

 

Tror ikke jeg lider av noe særlig mer enn en og annen gjennomsnittleg nevrose - men kan ikke si jeg gleder meg særlig til dugnad alikevel. Ikke det sosiale som er bøygen her, det er mer tanken på enda en dag med raking:)

 

Anonymous poster hash: cf9c7...fa3

[Anonym bruker]

Jeg er alene med barn.Så det blir vel litt rart å fortelle styreleder at jeg sliter med angst.Da tror jeg nok han stusser fælt.Men fælt jeg gruer meg allerede.

Anonymous poster hash: 86a74...e11

[nasse nøffen]

huff jeg synes så synd på dere.. det må være forferdelig... Men det er jo "bare" å jobbe seg igjennom det, så går det over, for mange!

 

Dere har kanskje forsøkt allerede? kognitiv terapi og med medisiner en periode... Det er ingen som dør av angst. Fortell hele feltet hvordan du har det? Tenk hvilken læringskurve du vil ha da... Da trenger du ikke være redd for hverken angst eller anfall, for da bør du ikke skjule dette for de rundt deg. Det er jo gjerne angst for angsten som er det største problemet. 

 

jeg har personlig erfaring med dette.. Ikke egenerfart, men en kollega av meg som var masse sykemeldt. Reiste seg opp under et personalmøte og fortalte alle hva han slet med. Hvorfor han hadde vært hjemme, alle løgnene om virus på balansenerve osv. At han var livredd for å få angstanfall, og derfor oppførte seg rart , trakk seg unna lunsjpauser feks. Flere turer på legevakt pga pustebesvær og redd for å dø....Dette har gjort han nærmest helt fri for angst, særlig da i jobb situasjon. Som er kjempe viktig. Han kombinerte med medisiner en periode,

 

Angst er jo "bare" kroppens forsvarsmekanisme som er litt ute på tur... Du blir redd i en situasjon pga angsten , og da ved neste situasjon får du samme symptomene. Og du blir enda reddere...Og sånn går det rundt og rundt...

 

Jeg ønsker så veldig for dere alle at dere blir kvitt den dritten, som egentlig bare sitter midt mellom øra... 

 

Jeg synes du MÅ GÅ PÅ DUGNAD neste gang. Du må ufarliggøre den biten. Det er jo ikke noe farlig. Alle mennesker har sine ting å slite med, og ingen tenker noe galt om deg... Du smitter dette til dine barn også vettu, du må kjempe mot dette...

 

Klem =)