Mareritt om fødsel.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en lang og vanskelig fødsel som endte i katastrofe snitt, var mye som skjedde i forkant som var uheldig. Når jeg våknet opp etter narkose fikk jeg beskjed av lege at jeg hadde fått en gutt, før jeg en stund etter fikk beskjed om at det var en jente. I etterkant av dette har jeg stadig tilbakevende mareritt og "Flash Back" omkring episoder. Noen som har vært borti dette og kan anbefale en måte å håndtere det på ?

 

Anonymous poster hash: 9180a...2a8

[Anonym bruker]

Er det lenge siden? Du kan ta det opp med jordmor som du gikk til i svangerskapet, eller kanskje en psykolog. Du bør jo kanskje også klage til sykehuset.

 

Anonymous poster hash: 19219...cfa

[Anonym bruker]

Fødte i slutten av mai.... Jeg har flyttet, men kan kanskje ta kontakt med jordmor her.... Er ikke noe kjekt å ha det sånn som dette ihvertfall....

 

Anonymous poster hash: 9180a...2a8

[Anonym bruker]

Fødte i slutten av mai.... Jeg har flyttet, men kan kanskje ta kontakt med jordmor her.... Er ikke noe kjekt å ha det sånn som dette ihvertfall....

 

Anonymous poster hash: 9180a...2a8

Ja, jeg hadde flash backs, men ingen mareritt. Fikk angstsymptomer: ble redd for å få folk overraskende på meg, redd for høye lyder og folkemengder, fikk ofte følelsen av å være på flukt fra noe. Svetteanfall og følelsen av å forsvinne om noen fortalte om fødsler eller så det på TV. Da fikk jeg også søvnvansker. Jeg gikk veldig mye å tenkte på fødselen, nesten tvangsmessig ser jeg nå.. Og da jeg kom til punktet hvor de festet sugekoppen begynte jeg å hyperventilere. Jeg likte ikke å se nyfødte barn, eller babyer generelt.

 

Jeg oppsøkte jm i svangerskapet, sykehuset og noe psykisk helseteam i kommunen etter fire uker. Jeg tror at dersom de hadde tatt tak i angsten som nesten var en slags ptsd, ville jeg unngått depresjon. Jeg fikk en fødselsdepresjon og begynte hos psykolog jeg fant og betalte selv da barnet var 6 måneder. Det hjalp! Hun ga meg aksept for at min fødsel var voldsom, at det var mange ting som skjedde i etterkant mht oppfølging som burde vært bedre og ikke minst fikk HiN meg til å forstå at jeg ikke var alene om å oppleve det slik, at jeg ikke var gal og at jeg kom til å komme over det.

 

Det ble mye bedre, men fortsatt hadde jeg fødselsangst. Også da jeg ble gravid med nr to to år etter. Jeg fikk veldig bra oppfølging i svangerskapet av emblateamet på Ahus. Jeg var livredd da jeg fødte nr to, men det ble en fin fødsel og i sekundene etter barnet var ute bleknet første fødsel. Det var som om bildene fra første fødsel fikk et mykere lys enn det skarpe fæle det hadde. Jeg tror jeg endelig fult ut tillot meg selv å tenke og føle at første fødsel VAR ekstremt vond og tøff.

 

Jeg vil anbefale deg å oppsøke sykehuset og gjennomgå fødselen din der. Videre ville jeg lest om ptsd og tatt utgpkt i at det er det du har. Så kan du prøve å gå til noe terapi, men først og fremst gi deg selv lov til å syns og føle at opplevelsen var helt grusom og mer enn du kunne takle. Det er så mange som tror at dersomderes fødsel var vond/endte i ks osv, men at de taklet det, ja så må alle andre kunne takle det også. Det er ikke sånn. Vi kommer til fødsel med hele livene våre i bagasjen og vi responderer ulikt på de som skal hjelpe oss. Du er ikke rar! Du er bare et vanlig menneske som desverre fikk en dårlig fødselsopplevelse.

 

 

 

Anonymous poster hash: 86fab...afd