Jeg har så lyst på flere barn men har ingen mann..

[Anonym bruker]

Har to barn fra Før, dem går på barneskolen. Ønsker meg veldig et barn til men har dessverre ingen mann og ikke ser det ut som det dukker opp noen med det første heller. Har Vært singel siden jeg var gravid med minste for 8 år siden.

Og er 38 år..

Så enten må jeg snart akseptere at det ikke blir flere, satse på at det dukker opp en mann som vil det samme som meg før det blir for seint pga alder eller orde det selv med donorsæd.. Det siste høres litt egoistisk ut...

 

Anonymous poster hash: 069c9...7ae

[Anonym bruker]

Har to barn fra Før, dem går på barneskolen. Ønsker meg veldig et barn til men har dessverre ingen mann og ikke ser det ut som det dukker opp noen med det første heller. Har Vært singel siden jeg var gravid med minste for 8 år siden.

Og er 38 år..

Så enten må jeg snart akseptere at det ikke blir flere, satse på at det dukker opp en mann som vil det samme som meg før det blir for seint pga alder eller orde det selv med donorsæd.. Det siste høres litt egoistisk ut...

 

Anonymous poster hash: 069c9...7ae

 

Å få barn er strengt tatt alltid en egoistisk handling. Og dersom du er 38 år og ikke har noen mann, så høres donorsæd ut som den sikreste løsningen. 

 

Anonymous poster hash: 8ec7b...7f3

[Anonym bruker]

I ditt tilfelle ville jeg latt det fare, aksepter at du har to barn, kos deg med dem og gled deg til barnebarna....

 

Mitt tredje barn er hadikappet, du vet ikke hva du får og du er alene.

Anonymous poster hash: 35b74...23e

[Anonym bruker]

Tenker at du skal være glad for de 2 du har. Du er alene, og du vet aldri hvor krevende det barnet blir, eller om du plutselig blir syk.

 

Jeg har selv 2 barn, savnet alltid barn nummer 3, og møtte en mann, og vi planla barn sammen. Før jeg rakk og bli gravid, så gjorde han en annen dame gravid. I dag er jeg glad for det. Dette er nå 5 år siden, og jeg ser jo at hadde jeg blitt gravid, hadde jeg blitt alene med det barnet. Og nå har jeg blitt syk, og sliter nok med å ta meg av de barna jeg har. Men takk og pris er de nå store, så det er ikke så krevende og ta seg av de. Og i de verste periodene kan de hjelpe til litt hjemme og.

 

Og har du tenkt på hvordan det blir for dine større barn. Og alt du kan gjøre av aktiviteter med de nå. Men som blir problematisk da du har en liten en. Og hva med tenåringstiden, hvor du plutselig må ut og hente en tenåring fra fest, eller lignende.

Anonymous poster hash: c661c...75a

[Anonym bruker]

Jeg er noen år yngre, 35, og jeg har det på samme måte som deg! Er veldig singel og aner ikke hvordan jeg skal finne en mann..Har bare et barn da, men drømmer om flere! Så håper der kommer en mann bankende på døren min

 

Anonymous poster hash: ef4c7...8bc

[Anonym bruker]

Tror det er mange som har det sånn desverre 😐

 

Anonymous poster hash: 75a9c...54a

[Anonym bruker]

Hva med å ta i mot et lite fosterbarn i stedet! Det gjorde vi og det er utrolig givende:)

Anonymous poster hash: ff5cd...6ee

[Anonym bruker]

det er mange (I din alder og elder) som drar til danmark for saeddonasjone. Det er ikke for seint

Anonymous poster hash: b3e01...521

[Anonym bruker]

Mulig jeg er teit som tenker sånn, men jeg ville latt det fare.

Ikke bare fordi du er alene og noe kan skje deg og da står barnet uten en far, eller at barnet kan bli sykt.

Men MIN første tanke var at det kan bli litt sårt for sistemann når de andre drar på samvær, overnatter hos farmor, får bursdag-/julegaver fra farssiden osv. Da blir det jo til at din side av familien må kompensere for fravær av farsfamilien..

Vet ikke hvorfor DET var min første tanke, men...

 

Anonymous poster hash: 80866...510

[Anonym bruker]

Akkurat det ville ikke blitt et problem her da, far til barna mine flyttet tilbake til hjemlandet sitt da det ble slutt mellom oss. Så dem treffes sjelden og hører også sjelden fra besteforeldrene. Mine foreldre og min slekt er dem som stiller opp og holder kontakten, har stor familie..Kanskje derfor denne barnetrangen. .

 

Anonymous poster hash: 069c9...7ae

[Anonym bruker]

 

Hva med å ta i mot et lite fosterbarn i stedet! Det gjorde vi og det er utrolig givende:)

 

Anonymous poster hash: ff5cd...6ee

Men jeg er jo alene..det hår vel ikke? Kunne godt adoptert også..Mange barn som trenger et hjem der ute.

 

Anonymous poster hash: 069c9...7ae

[Anonym bruker]

 

Hva med å ta i mot et lite fosterbarn i stedet! Det gjorde vi og det er utrolig givende:)

 

Anonymous poster hash: ff5cd...6ee

Men jeg er jo alene..det hår vel ikke? Kunne godt adoptert også..Mange barn som trenger et hjem der ute.

 

Anonymous poster hash: 069c9...7ae

 

 

Jo, du kan være fosterhjem selv om du er alene. 

Adoptere får du ikke, da det for tiden ikke er åpent for at enslige skal få adoptere. Mange barn som trenger hjem, kanskje det, men ikke mange barn som blir frigitt til adopsjon. De er langt flere par som ønsker å adoptere enn der er barn tildelt.

 

Donorbarn er forøvrig supert det. Har et selv  

 

Anonymous poster hash: 89f94...9e8

[Anonym bruker]

Jeg som har fosterbarn her, du kan være fosterhjem selv om du ar alene. Det som da er ekstra viktig er at du er ressurssterk og har godt nettverk. Men Bufetat trenger alle typer familier og alle barn er forskjellige.

 

Vi fikk lille da h*n var 7 mnd, familiens lille solstråle. Vi er en helt normal familie, ikke noe spesielt med vi er engasjerte foreldre og har et meget stabilt liv, stabil økonomi og et godt nettverk rundt oss. Det er mange barn som trenger familie:) 

Anonymous poster hash: ff5cd...6ee

[Anonym bruker]

Ser enkelte skriver gled deg til barnebarna kommer... Det er da ingen selvfølge at hennes barn ønsker å få barn selv, å ikke alle kan få barn heller...

 

Anonymous poster hash: 6cb06...e2e