Uplanlagt gravid..(dette blir nr.3) hjelp!

[Anonym bruker]

Skrev en tråd om det i går, at jeg hadde symptomer osv. Tok test i dag som var positiv.

 

Somsagt, dette var ikke planlagt. Og vi var enige om å ikke.

Men nå når graviditeten er et faktum, skjer det såklart noe med mammahjertet... Jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre en abort. Samboeren min mener det er det beste, og at vi har nok nå. Jeg sljønner jo hva han mener, men jeg mener vi vil klare det. Og det sies jo at man aldri angrer på et barn man har fått, noe jeg er helt sikker på at stemmer.

 

Så, kan noen fortelle meg hvordan hverdagen med tre barn er? Er det for mye? Holder dere ut? Så mye tanker nå som jeg ikke klarer å sortere.

 

Anonymous poster hash: 049b7...d3a

[Gjest Antarctica]

Syns ikke den store forskjellen kom fra to til tre. Det går nesten ut på det samme.

[Anonym bruker]

Hørt mange har sagt det. Takk for svar:)

 

Anonymous poster hash: 049b7...d3a

[Monajenten]

Tredjemann henger bare med på lasset Det er mye større overgang fra 1 til 2

[Anonym bruker]

Det er jo litt godt å høre😊 selv om jeg jo ikke vet hva vi lander på enda..

 

Anonymous poster hash: 049b7...d3a

[Anonym bruker]

Jeg har "bare" en bror. Når han har det vanskelig er det liksom bare meg.

 

Samboer har to søsken. De finner mye støtte og glede i hverandre...

 

Tror det er en fantastisk gave å gi sine barn flere søsken.

 

Anonymous poster hash: fcc87...10f

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn, så da gir jo svaret seg selv. Overgangen fra 2 til 3 var helt uproblematisk

 

 

 

Anonymous poster hash: c1df4...7f9

[Anonym bruker]

1-2 var en overgang. 2-3 var null problem.

 

Anonymous poster hash: c6738...470

[Kanutten83]

Her var også nr 3 uplanlagt, og ikke spesielt godt timet heller. Men det gikk bra, og hun falt inn i rutinene vi allerede hadde fra dag 1. Nå er barna 8, 5 og straks 3 år og føler ikke at det er noe mer stress enn det er med 2 barn da vi får prøve det de gangene eldste er på avlastning. For oss ble 3 barn helt supert selv om det ikke var det vi så for oss

[Anonym bruker]

Er også uplanlagt gravid med nr 3. Abort var ikke tema en gang. Men vi var i sjokk begge to i begynnelsen. Dette var ikke noe vi hadde sett for oss. Følte vi hadde nok med to barn. Heldigvis la sjokket seg nokså raskt, og vi begynte å se mange positive ting med å få en til. Og da jeg begynte å blø etter halvannen uke ble vi kjemperedd for spontanabort. Det gikk heldigvis bare bra. Er nå halvveis og gleder oss veldig

 

Det som føles så fantastisk er at vi skal få en liten krabat til å være så glad i som de to vi har fra før. Det er en velsignelse og føler meg veldig heldig som skal få oppleve det magiske ved å få et barn ennå en gang. At det kanskje blir litt mer travelt, det tenker jeg at det blir det verdt!

 

Anonymous poster hash: ae951...4a4

[Anonym bruker]

3 barn er helt topp! Ikke ta abort fordi det ikke helt passer, det er et lite liv du bærer på som du vil elske like høyt som dine 2 andre barn. 3 barn er ikke noe å grue seg til eller noe du trenger å være redd for at dere ikke vil takle. Dersom dere er normalt oppegående foreldre så klarer dere veldig fint en liten en til, det er jeg helt sikkert på. Mange har tre barn og det er ikke noe særlig mer stress enn 2.

 

Og husk for mannen din så kjennes ikke dette på koppen, det er så mye lettere for de å rope abort, mens det er kvinnen som må takle det etterpå. Jeg har et par venninner som tok det valget fordi de var usikre og mannen presset på og begge angrer den dag i dag, kun det ene forholdet varte, de andre har igrunn slitt siden. Tror ikke det går helt å tilgi dersom man blir presset.

 

Ønsker du barnet, har den minste tvil så beholder du.

Anonymous poster hash: b8234...d40