Melde bekymring til barnevernet?

[Anonym bruker]

En gutt i klassen til sønnen min. 8 år. Vet han bråker mye på skolen og glemmer lekser, badeklær ol. Han bor delvis hos mor og delvis hos far. Ingen fast ordning. Han kommer på besøk, men leker aldri med sønnen min på skolen. Vet han også går til andre i klassen. Det er aldri avtalte besøk. Han spør da om å få mat og når vi sier han må hjem sier han at han vil være lenger. Han spiser usannsynlig mye. En gang sa han at han "mamma har sagt jeg skal spise her". Han er ofte tynnkledd selv om det er kaldt.

 

Foreldrene virker noenlunde oppegående, men litt enkle og opptatte med nye kjærester.

Anonymous poster hash: 9e287...10e

[Anonym bruker]

Snakk med foreldrene. Er ikke sikkert de veit hva gutten holder på med. Det er virkelig ikke noe å ta kontakt med barnevernet for når ikke det er noe mer enn dette. Hvis det fremdeles skurrer for deg etter å ha snakket med mor eller far eller begge kan du fortelle om det til bv.

 

Anonymous poster hash: 12b22...dde

[Anonym bruker]

Jeg kjenner også et par barn som kunne gått i den kategorien. Har ikke falt meg inn å kontakte barnevern. Men de bor i hjem der det er litt mer kaotisk enn det jeg er vant med. Og jeg prøver å vise for barnet at jeg er tilgjengelig, dersom det skulle skje noe han/hun trenger å snakke om.

 

 

 

Anonymous poster hash: 14b80...f1a

[TinaK 1990]

 

En gutt i klassen til sønnen min. 8 år. Vet han bråker mye på skolen og glemmer lekser, badeklær ol. Han bor delvis hos mor og delvis hos far. Ingen fast ordning. Han kommer på besøk, men leker aldri med sønnen min på skolen. Vet han også går til andre i klassen. Det er aldri avtalte besøk. Han spør da om å få mat og når vi sier han må hjem sier han at han vil være lenger. Han spiser usannsynlig mye. En gang sa han at han "mamma har sagt jeg skal spise her". Han er ofte tynnkledd selv om det er kaldt.

 

Foreldrene virker noenlunde oppegående, men litt enkle og opptatte med nye kjærester.

 

Anonymous poster hash: 9e287...10e

At han kommer på besøk uten avtale er vel helt normalt? Her kommer og går det barn hele tiden.

Ville snakket med foreldrene først. Ingen endring så kan du diskutere det anonymt med bv eller faktisk ta en telefon til skolens helsesøster. Kanskje hun allerede sitter på informasjon som kan styrke en evt sak de allerede har. Men ville absolutt "gjort noe".

 

Mennesker som bryr seg er BRA!!!

[Anonym bruker]

Han forteller også om filmer han har sett som har 18- års aldersgrense.

 

Er sikker på at foreldrene er glade i gutten, men de er ikke mye opptatt av hvor han er.

 

Når jeg skriver at besøk ikke er avtalt, så mener jeg at han går på måfå. Gutten min må si fra hvor han går slik at jeg vet hvor han er. Går han til en venn som ikke er hjemme må han hjemom for å fortelle hvor han går om han da går til noen andre. 

 

Hi

Anonymous poster hash: 9e287...10e

[Anonym bruker]

 

En gutt i klassen til sønnen min. 8 år. Vet han bråker mye på skolen og glemmer lekser, badeklær ol. Han bor delvis hos mor og delvis hos far. Ingen fast ordning. Han kommer på besøk, men leker aldri med sønnen min på skolen. Vet han også går til andre i klassen. Det er aldri avtalte besøk. Han spør da om å få mat og når vi sier han må hjem sier han at han vil være lenger. Han spiser usannsynlig mye. En gang sa han at han "mamma har sagt jeg skal spise her". Han er ofte tynnkledd selv om det er kaldt.

 

Foreldrene virker noenlunde oppegående, men litt enkle og opptatte med nye kjærester.

 

Anonymous poster hash: 9e287...10e

 

 

Hadde blitt bekymret av dette selv, og tenkt at barnet absolutt har behov for ett hovedhjem.

Men hva med å snakke med foreldrene først?

 

Anonymous poster hash: 7f498...58e

[Anonym bruker]

Jeg pleide å ta meg en del av to barn som bodde like ved oss før. De er i fosterhjem per i dag tror jeg, det så slik ut da jeg møtte på dem med en helnorsk familie og begge hadde helt andre klær enn før

 

Barna spiste mye hos oss, jeg tok dem med på tur/kino/teater osv. De pleide å spørre om de kunne kalle meg mamma, fortalte at de så filmer som hadde 18-årsgrense sammen med lillesøster, barna la seg når de selv ville, 10- åringen passet ofte lillesøster alene hjemme, moren lovte ofte mye når det gjaldt bursdager osv og det endte hvert år med at bursdager ikke ble feiret likevel, de var dårlig kledd og 10- åringen behøvde visst høreapparat som hun aldri fikk.

 

I ettertid har jeg tenkt at jeg skulle ringt barnevernet selv i denne saken...

Tenker mye på dem og håper de har det bra.

 

Til tross for dette så er jeg heller ikke tilhenger av å ringe uten at det faktisk behøves, så følg med litt du HI.

Anonymous poster hash: 7f498...58e