Ikke vært på samvær på 2 måneder

[Anonym bruker]

11 åringen blånekter å gå til faren sin på samvær, han har ikke vært der nå på 2 måneder og alle 

forsøk på å overtale han er forgjeves. Faren kom hitt for å prøve snakke med han, sønnen kjeftet 

han huden full (av god grunn) og nektet å bli med. 

 

Jeg håpet at dette ville gå seg litt til etter en stund, men det ser ikke slik ut. 

En kan jo ikke tvinge han ut av huset heller, nå skal det sies at han hater stemoren sin og det har

vært en del hjemme hos far som har fått begeret hans til å renne over. Tror at faren hans prøver å 

bedre situasjonen men hjelper ikke så mye når sønnen nekter å gi han en sjans til.

 

Noen forslag til løsning ? 

 

Prøvd å snakke med familievernkontoret men dama sa at en ikke kunne tvinge et så stort barn på

samvær, vil han ikke så vil han ikke. Hun begynte å snakke om rettsak og da tenkte jeg at dette hjelper jo

ingenting. Vil jo ikke dra barna igjennom en rettsak på toppen av det hele. Søsteren hans går på samvær enda, for hennes del så går det greit å gå ditt. 

Anonymous poster hash: fadc4...376

[Gjest Antarctica]

Faren har selv forspilt sin sjanse og burde gå grundig i seg selv. Og fortsette å rekke ut en hånd til barnet!

Endret 2. november 2015 av Pashla

[Anonym bruker]

Hva har stemor gjort, og har faren akseptert det?

 

Anonymous poster hash: 62051...e5e

[Anonym bruker]

 

11 åringen blånekter å gå til faren sin på samvær, han har ikke vært der nå på 2 måneder og alle

forsøk på å overtale han er forgjeves. Faren kom hitt for å prøve snakke med han, sønnen kjeftet

han huden full (av god grunn) og nektet å bli med.

 

Jeg håpet at dette ville gå seg litt til etter en stund, men det ser ikke slik ut.

En kan jo ikke tvinge han ut av huset heller, nå skal det sies at han hater stemoren sin og det har

vært en del hjemme hos far som har fått begeret hans til å renne over. Tror at faren hans prøver å

bedre situasjonen men hjelper ikke så mye når sønnen nekter å gi han en sjans til.

 

Noen forslag til løsning ?

 

Prøvd å snakke med familievernkontoret men dama sa at en ikke kunne tvinge et så stort barn på

samvær, vil han ikke så vil han ikke. Hun begynte å snakke om rettsak og da tenkte jeg at dette hjelper jo

ingenting. Vil jo ikke dra barna igjennom en rettsak på toppen av det hele. Søsteren hans går på samvær enda, for hennes del så går det greit å gå ditt.

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

Har på en måte det samme problemet, bortsett fra at sønnen min ikke nekter å dra til faren. Han drar dit på tross av at det ikke er bra for han, med en stemor som behandler han dårlig og hun styrer skuta der i hjemmet.

Vær glad for at sønnen din har kapasitet til å velge bort noe som er dårlig for han, det vitner om ben i nesa og evne til å ta vare på seg selv.

(forutsetter selvfølgelig at du ikke har proppet han hodet fullt av at faren er en drittsekk)

 

Anonymous poster hash: f7ae3...3ec

[Anonym bruker]

Syns det er trist at det har blitt sånn, har virkelig prøvd å snakke faren til fornuft mange mange ganger men ikke nådd igjennom.

 

Tror samboeren hans har fått han til å tro at jeg er sjalu x, noe jeg slettes ikke er. Faren sa engang, at jeg setter barna oppimot stemor. Spurte han tilbake, hvordan gjør jeg det ?

 

Med å spørre deg om episoder som skjer hos dere ? Barna kommer hjem her og forteller ting av seg selv innen 1 minutt etter at de kommer igjennom døren. Skal jeg bare la de bli behandlet dårlig, og ikke stille far spørsmål om diverse episoder som har skjedd hjemme hos han ? Episoder som familievernkontoret mener er alvorlig nok til å anbefale meg å kontakte barnevernet om det skjedde noe lignende igjen. 

 

Jeg avsluttet forholdet, og er sjeleglad for at jeg har minimalt med mannen å gjøre. Finnes ikke sjalu, men er frusterert over at

det ikke går an å ha fredelig samarbeid og at barna har en god opplevelse av samværene. Dette er ikke sunt for barna våre, helt absurd egentlig. 

Anonymous poster hash: fadc4...376

[Anonym bruker]

Hva har stemor gjort, og har faren akseptert det?

 

Anonymous poster hash: 62051...e5e

Long story, har skrevet om det flere ganger her før. Tror det holder med å si at hun tråkket over grensen flere ganger og far 

har trodd på henne og ikke barna som har prøvd å snakke med faren sin. Sønnen vår sa rett ut at han følte han tok stemors side, at han ikke trodde på han når han fortalte om ting. 

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

[Anonym bruker]

 

11 åringen blånekter å gå til faren sin på samvær, han har ikke vært der nå på 2 måneder og alle

forsøk på å overtale han er forgjeves. Faren kom hitt for å prøve snakke med han, sønnen kjeftet

han huden full (av god grunn) og nektet å bli med.

 

Jeg håpet at dette ville gå seg litt til etter en stund, men det ser ikke slik ut.

En kan jo ikke tvinge han ut av huset heller, nå skal det sies at han hater stemoren sin og det har

vært en del hjemme hos far som har fått begeret hans til å renne over. Tror at faren hans prøver å

bedre situasjonen men hjelper ikke så mye når sønnen nekter å gi han en sjans til.

 

Noen forslag til løsning ?

 

Prøvd å snakke med familievernkontoret men dama sa at en ikke kunne tvinge et så stort barn på

samvær, vil han ikke så vil han ikke. Hun begynte å snakke om rettsak og da tenkte jeg at dette hjelper jo

ingenting. Vil jo ikke dra barna igjennom en rettsak på toppen av det hele. Søsteren hans går på samvær enda, for hennes del så går det greit å gå ditt.

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

Har på en måte det samme problemet, bortsett fra at sønnen min ikke nekter å dra til faren. Han drar dit på tross av at det ikke er bra for han, med en stemor som behandler han dårlig og hun styrer skuta der i hjemmet.

Vær glad for at sønnen din har kapasitet til å velge bort noe som er dårlig for han, det vitner om ben i nesa og evne til å ta vare på seg selv.

(forutsetter selvfølgelig at du ikke har proppet han hodet fullt av at faren er en drittsekk)

 

Anonymous poster hash: f7ae3...3ec

 

Nei, Tvert imot så har jeg prøvd å være megler dem imellom. Har et eldre barn fra tidligere forhold, og der har ikke samarbeidet vært i nærheten av dette her. Slitsomt for å si det mildt. Men jeg har ikke forsvart faren/stemor når sønnen vår har fortalt ting, for jeg har egentlig vært enig med han at slik bør det ikke være. 

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

[Anonym bruker]

 

 

 

11 åringen blånekter å gå til faren sin på samvær, han har ikke vært der nå på 2 måneder og alle

forsøk på å overtale han er forgjeves. Faren kom hitt for å prøve snakke med han, sønnen kjeftet

han huden full (av god grunn) og nektet å bli med.

 

Jeg håpet at dette ville gå seg litt til etter en stund, men det ser ikke slik ut.

En kan jo ikke tvinge han ut av huset heller, nå skal det sies at han hater stemoren sin og det har

vært en del hjemme hos far som har fått begeret hans til å renne over. Tror at faren hans prøver å

bedre situasjonen men hjelper ikke så mye når sønnen nekter å gi han en sjans til.

 

Noen forslag til løsning ?

 

Prøvd å snakke med familievernkontoret men dama sa at en ikke kunne tvinge et så stort barn på

samvær, vil han ikke så vil han ikke. Hun begynte å snakke om rettsak og da tenkte jeg at dette hjelper jo

ingenting. Vil jo ikke dra barna igjennom en rettsak på toppen av det hele. Søsteren hans går på samvær enda, for hennes del så går det greit å gå ditt.

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

Har på en måte det samme problemet, bortsett fra at sønnen min ikke nekter å dra til faren. Han drar dit på tross av at det ikke er bra for han, med en stemor som behandler han dårlig og hun styrer skuta der i hjemmet.

Vær glad for at sønnen din har kapasitet til å velge bort noe som er dårlig for han, det vitner om ben i nesa og evne til å ta vare på seg selv.

(forutsetter selvfølgelig at du ikke har proppet han hodet fullt av at faren er en drittsekk)

 

Anonymous poster hash: f7ae3...3ec

Nei, Tvert imot så har jeg prøvd å være megler dem imellom. Har et eldre barn fra tidligere forhold, og der har ikke samarbeidet vært i nærheten av dette her. Slitsomt for å si det mildt. Men jeg har ikke forsvart faren/stemor når sønnen vår har fortalt ting, for jeg har egentlig vært enig med han at slik bør det ikke være.

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

Samme her, har alltid meglet og svelget kameler over en lav sko - for ungenes skyld.

Skulle egentlig ønske min sønn fant styrke og selvtillit nok til å si at han ikke ville dit lenger. Jeg kommer ikke til å ta det valget på hans vegne, så lenge ikke noe veldig graverende skjer. Føler ikke det er mitt valg å ta.

Men det er forferdelig sårt å se på at hun bryter ned ungen min.

 

Anonymous poster hash: f7ae3...3ec

[Anonym bruker]

 

 

 

11 åringen blånekter å gå til faren sin på samvær, han har ikke vært der nå på 2 måneder og alle

forsøk på å overtale han er forgjeves. Faren kom hitt for å prøve snakke med han, sønnen kjeftet

han huden full (av god grunn) og nektet å bli med.

 

Jeg håpet at dette ville gå seg litt til etter en stund, men det ser ikke slik ut.

En kan jo ikke tvinge han ut av huset heller, nå skal det sies at han hater stemoren sin og det har

vært en del hjemme hos far som har fått begeret hans til å renne over. Tror at faren hans prøver å

bedre situasjonen men hjelper ikke så mye når sønnen nekter å gi han en sjans til.

 

Noen forslag til løsning ?

 

Prøvd å snakke med familievernkontoret men dama sa at en ikke kunne tvinge et så stort barn på

samvær, vil han ikke så vil han ikke. Hun begynte å snakke om rettsak og da tenkte jeg at dette hjelper jo

ingenting. Vil jo ikke dra barna igjennom en rettsak på toppen av det hele. Søsteren hans går på samvær enda, for hennes del så går det greit å gå ditt.

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

Har på en måte det samme problemet, bortsett fra at sønnen min ikke nekter å dra til faren. Han drar dit på tross av at det ikke er bra for han, med en stemor som behandler han dårlig og hun styrer skuta der i hjemmet.

Vær glad for at sønnen din har kapasitet til å velge bort noe som er dårlig for han, det vitner om ben i nesa og evne til å ta vare på seg selv.

(forutsetter selvfølgelig at du ikke har proppet han hodet fullt av at faren er en drittsekk)

 

Anonymous poster hash: f7ae3...3ec

Nei, Tvert imot så har jeg prøvd å være megler dem imellom. Har et eldre barn fra tidligere forhold, og der har ikke samarbeidet vært i nærheten av dette her. Slitsomt for å si det mildt. Men jeg har ikke forsvart faren/stemor når sønnen vår har fortalt ting, for jeg har egentlig vært enig med han at slik bør det ikke være.

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

Samme her, har alltid meglet og svelget kameler over en lav sko - for ungenes skyld.

Skulle egentlig ønske min sønn fant styrke og selvtillit nok til å si at han ikke ville dit lenger. Jeg kommer ikke til å ta det valget på hans vegne, så lenge ikke noe veldig graverende skjer. Føler ikke det er mitt valg å ta.

Men det er forferdelig sårt å se på at hun bryter ned ungen min.

 

Anonymous poster hash: f7ae3...3ec

 

Problemet er at sønnen vår stoler ikke på faren sin lenger, han tror ikke han vil reagere om det skjer lignende episoder igjen. Og han er sint, veldig sint på han. Føler egentlig at han har god grunn til det også, og jeg skjønner ikke hvorfor far har vært så tafatt tidligere. Ingen mann ville kunne behandle barna mine på denne måten og fått lov til å bo sammen med oss, for å si det rett ut. 

Men, skal ikke blande meg opp i dems forhold. Couldn´t care less, men jeg bryr meg om at barna har det bra.

 

Og jeg bryr meg om at barndommen dems skal være best mulig. Er i grunn sint på far selv, han kan egentlig skylde på seg selv at det har blitt slik.Men jeg tror virkelig at det beste hadde vært om det gikk an å finne en eller en annen løsning, slik at de kan fortsette å ha et forhold. Forutsetningen må jo være at barna blir behandlet bra da. Kan umulig være sunt for han å kutte ut faren helt ? Eller tar jeg feil der tror dere ? 

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

[Gjest Antarctica]

 

 

Hva har stemor gjort, og har faren akseptert det?

 

Anonymous poster hash: 62051...e5e

Long story, har skrevet om det flere ganger her før. Tror det holder med å si at hun tråkket over grensen flere ganger og far

har trodd på henne og ikke barna som har prøvd å snakke med faren sin. Sønnen vår sa rett ut at han følte han tok stemors side, at han ikke trodde på han når han fortalte om ting.

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

Jeg husker godt de innleggene, og hun var jo direkte bitch. Halte og dro i ham inn i bilen når han ikke ville være med og var generelt slem. Syns barnets far kan takke seg selv og sine feilslåtte prioriteringer nå...

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er en god ting at en har skrevet så ofte her at folk begynner å huske innleggene

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

[Anonym bruker]

 

 

 

 

11 åringen blånekter å gå til faren sin på samvær, han har ikke vært der nå på 2 måneder og alle

forsøk på å overtale han er forgjeves. Faren kom hitt for å prøve snakke med han, sønnen kjeftet

han huden full (av god grunn) og nektet å bli med.

 

Jeg håpet at dette ville gå seg litt til etter en stund, men det ser ikke slik ut.

En kan jo ikke tvinge han ut av huset heller, nå skal det sies at han hater stemoren sin og det har

vært en del hjemme hos far som har fått begeret hans til å renne over. Tror at faren hans prøver å

bedre situasjonen men hjelper ikke så mye når sønnen nekter å gi han en sjans til.

 

Noen forslag til løsning ?

 

Prøvd å snakke med familievernkontoret men dama sa at en ikke kunne tvinge et så stort barn på

samvær, vil han ikke så vil han ikke. Hun begynte å snakke om rettsak og da tenkte jeg at dette hjelper jo

ingenting. Vil jo ikke dra barna igjennom en rettsak på toppen av det hele. Søsteren hans går på samvær enda, for hennes del så går det greit å gå ditt.

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

Har på en måte det samme problemet, bortsett fra at sønnen min ikke nekter å dra til faren. Han drar dit på tross av at det ikke er bra for han, med en stemor som behandler han dårlig og hun styrer skuta der i hjemmet.

Vær glad for at sønnen din har kapasitet til å velge bort noe som er dårlig for han, det vitner om ben i nesa og evne til å ta vare på seg selv.

(forutsetter selvfølgelig at du ikke har proppet han hodet fullt av at faren er en drittsekk)

 

Anonymous poster hash: f7ae3...3ec

Nei, Tvert imot så har jeg prøvd å være megler dem imellom. Har et eldre barn fra tidligere forhold, og der har ikke samarbeidet vært i nærheten av dette her. Slitsomt for å si det mildt. Men jeg har ikke forsvart faren/stemor når sønnen vår har fortalt ting, for jeg har egentlig vært enig med han at slik bør det ikke være.

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

Samme her, har alltid meglet og svelget kameler over en lav sko - for ungenes skyld.

Skulle egentlig ønske min sønn fant styrke og selvtillit nok til å si at han ikke ville dit lenger. Jeg kommer ikke til å ta det valget på hans vegne, så lenge ikke noe veldig graverende skjer. Føler ikke det er mitt valg å ta.

Men det er forferdelig sårt å se på at hun bryter ned ungen min.

 

Anonymous poster hash: f7ae3...3ec

 

Problemet er at sønnen vår stoler ikke på faren sin lenger, han tror ikke han vil reagere om det skjer lignende episoder igjen. Og han er sint, veldig sint på han. Føler egentlig at han har god grunn til det også, og jeg skjønner ikke hvorfor far har vært så tafatt tidligere. Ingen mann ville kunne behandle barna mine på denne måten og fått lov til å bo sammen med oss, for å si det rett ut. 

Men, skal ikke blande meg opp i dems forhold. Couldn´t care less, men jeg bryr meg om at barna har det bra.

 

Og jeg bryr meg om at barndommen dems skal være best mulig. Er i grunn sint på far selv, han kan egentlig skylde på seg selv at det har blitt slik.Men jeg tror virkelig at det beste hadde vært om det gikk an å finne en eller en annen løsning, slik at de kan fortsette å ha et forhold. Forutsetningen må jo være at barna blir behandlet bra da. Kan umulig være sunt for han å kutte ut faren helt ? Eller tar jeg feil der tror dere ? 

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

 

Hvis jeg forstår det riktig så er det ikke far men stemor som er hovedproblemet? I så fall er det nok ikke bra for ham å kutte faren helt, men det kan nok være veldig bra for ham å kutte stemor. Hva med å foreslå at far tar han med på en eller annen aktivitet, f.eks. svømming, kino, ut å spise, tur i skogen, eller annet som gutten liker. Da kan far og sønn ha en fast avtale, f.eks. en gang i uka, uten at stemor trenger å være involvert. 

 

Anonymous poster hash: 93cc4...39c

[Anonym bruker]

Skulle akkurat til å skrive det samme som ble skrevet over her, far må sakte men sikkert bygge opp forholdet igjen.

 

Barnet vil ikke dit på samvær og kan ikke tvinges til det, men far før fortsette å strekke ut en hånd. Far kan være sjøfør til og fra fritidsaktiviteter, han kan ta med sønnen på opplevelser som kino, svømmehall, skiturer eller hva som helst.

Anonymous poster hash: a22a6...ba0

[Anonym bruker]

Tenker og at her må far gjøre aktiviteter med barnet, uten stemor.

 

Vi har hatt nøyaktig samme situasjon, men her ville ingen av barna til far, grunnet stemor. Da ble det til at far måtte ha samvær, uten stemor. Nå har stemor og far gått fra hverandre, så nå har jeg 2 lykkelige barn her, og håper virkelig ikke de går tilbake til hverandre.

Anonymous poster hash: 30a8c...fbe

[Anonym bruker]

Far prøvde å lokke han ut med å lokke han med badelandstur, noe han elsker. Men det var den gangen han skjelte faren ut. Forrige helg fikk jeg overtalt han til å gå noen timer, da var de ikke hjemme hos faren med dro til dyreparken med vennepar men når han kom hjem så erklærte han at han hadde prøvd som avtalt men at det skulle han hvertfall ikke prøve igjen. Han sa han latet som alt var greit da kompisen var med.

 

Så nå har jeg ikke mer argument, fikk overtalt han med å si at han måtte jo se om faren har endrer seg.

 

 

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

[FrkKværner]

Helt ærlig er jeg imponert over at en 11-åring sier såpass klart i fra at nok er nok å nekter å la seg bli behandlet som dritt. Jeg kjenner jeg blir litt stolt av gutten din jeg faktisk. Jeg forstår at situasjonen er vanskelig for dere som foreldre men ting har nok ikke vært så lett for gutten heller å nå er begeret hans fult. Far burde tatt tak i situasjonen før det gikk så langt, nå får han skylde seg selv.

 

Ikke vet jeg hva som har skjedd hos far/stemor men det er åpenbart at noe må ha pågått over tid når gutten er såpass bestemt.

[Superdolly]

Jeg tenker at her er det en gutt som føler at han har gitt faren sjanse på sjanse. Som har prøvd å si fra, men uten athan føler at han har blitt hørt. Godt mulig at det er stemor som var problemet til å begynne med, men nå er det faren som har blitt problemet. I hvert fall en del av det. Fordi han ikke har hørt på sønnen og hjulpet ham med stemor.

 

Greit nok at far må være sammen med gutten ut at stemor er i nærheten, men hvis far prøver å bruke disse samværene tl å fremsnakke stemor øker han bare problemet. Når dette har gått så langt at gutten ikke bare nekter å dra på samvær, men faktisk skjeller ut faren sin, da har det gått for langt.

 

Jeg husker ikke dine tidligere innlegg om saken, men jeg tenker at gutten må få støtte på at følelsene hans er ok. Han har blitt utsatt for urett og blitt dårlig behandlet. Skylden må plasseres der den hører hjemme, dvs hos stemor og far. Den som står og ser på at hans egen barn blir dårlig behandlet, uten å gripe inn, er også skyldig.

 

Far har bæsja på leggen. Han har ikke hørt på gutten, ikke villet ta guttens signaler på alvor, og nå får han betale for det.

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke bare stått og sett på han bli behandlet dårlig, har snakket med faren hver gang og dratt han med på familievernkontoret flere ganger for å prøve åpne øynene hans. Til slutt så sa jeg til sønnen vår at han fikk velge selv om han ville på samvær.

 

Har bekreftet til han at han ikke har gjort noe galt, at.det er helt normalt å føle slik når han har opplevd det han har gjort.

 

Hovedproblemet er stemor, men så er far også et problem som ikke stoler på barna dine og prøver å Bagatilisere og forsvare det hun har gjort. Noe jeg er sjokka over.

 

Nå var jeg så frekk at jeg tok opp samtale der han innrømte et par av tingene og en hører der han prøver å forsvare andre ting som skjedde når han ikke var til stede. Bare for å ha bevis.

 

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

[Anonym bruker]

Barna sine... Skulle det stå ....

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

[Superdolly]

Nå har jeg ikke bare stått og sett på han bli behandlet dårlig, har snakket med faren hver gang og dratt han med på familievernkontoret flere ganger for å prøve åpne øynene hans. Til slutt så sa jeg til sønnen vår at han fikk velge selv om han ville på samvær.

 

Har bekreftet til han at han ikke har gjort noe galt, at.det er helt normalt å føle slik når han har opplevd det han har gjort.

 

Hovedproblemet er stemor, men så er far også et problem som ikke stoler på barna dine og prøver å Bagatilisere og forsvare det hun har gjort. Noe jeg er sjokka over.

 

Nå var jeg så frekk at jeg tok opp samtale der han innrømte et par av tingene og en hører der han prøver å forsvare andre ting som skjedde når han ikke var til stede. Bare for å ha bevis.

 

 

Anonymous poster hash: fadc4...376

Nå mente ikke jeg på noen måte å antyde at DU sto og så på at dine barn ble dårlig behandlet, men at guttens FAR gjorde det. Og det er sikkert en grunn til at gutten nekter å bli med far selv om stemor ikke skal være med dem. Det at han forsvarer stemor og bagatelliserer det hun gjør mot barna vil også øke guttens motvilje mot ham.

 

Lurt av deg å skaffe bevis, for øvrig.

Endret 3. november 2015 av Superdolly

[Anonym bruker]

Leste over engang til og ser nå at jeg misforstod det du skrev, beklager

 

Anonymous poster hash: fadc4...376