Driver mannen min med psykisk mishandling?

[Anonym bruker]

Han blir lett sur. Når han blir sur, smeller han med dører, "kaster" ting rundt om på kjøkkenet (han kaster dem ikke, men bråker veldig mye når han flytter på ting osv), sukker og stønner høylydt, himler med øynene, hever stemmen, er veldig defensiv uansett hva jeg sier. Jeg synes dette er utrolig ubehagelig, og ønsker egentlig å være minst mulig hjemme med både mann og barn pga dette. Er dette normalt? Jeg er vel ikke spesielt hyggelig tilbake, men det er vanskelig å være hyggelig når han oppfører seg sånn. Er det noen andre som har opplevd det samme? Hvordan taklet dere det? Jeg har forsøkt å fortelle ham hvilken effekt det har på meg, men han går rett i forsvarsposisjon og vi kommer ingen vei. Han vil ha sex for å bli hyggelig, fordi han er frustrert over at han får lite sex. Jeg takler ikke at han tar på meg når han oppfører seg sånn. Og den onde sirkelen er et faktum...

Anonymous poster hash: 741e8...4d9

[Merdee]

Det er svært langt fra psykisk mishandling. Noe å vurdere parterapi for, er det derimot.

[Anonym bruker]

Det er svært langt fra psykisk mishandling. Noe å vurdere parterapi for, er det derimot.

hvordan kan du si det? Han skaper dårlig stemning, sender ut dårlig energi. Det er ødleggende for deg og for forholdet deres.

 

Anonymous poster hash: 7388e...1bc

[Anonym bruker]

Haha nei!

 

Anonymous poster hash: 82023...77c

[Anonym bruker]

 

Det er svært langt fra psykisk mishandling. Noe å vurdere parterapi for, er det derimot.

hvordan kan du si det? Han skaper dårlig stemning, sender ut dårlig energi. Det er ødleggende for deg og for forholdet deres.

 

Anonymous poster hash: 7388e...1bc

Psykisk mishandling er ikke i nærheten av dette altså. Men, du har det ikke bra. Det har sikkert ikke han heller. Det at han kaster rundt på ting og smeller med dører er hans måte å være sint på. Istedenfor å bare gå dag ut og dag inn med dette, hva med å snu tralten? Sett dere ned å snakk. Hva er det som gjør han sint? Kan dere endre dette? Går det imot dine verdier og endre dette? Er han klar over at du blir lei deg, og ikke bare er sint tilbake. Klarer dere ikke snakke sammen og finne ut av dette, kan dere jo få hjelp av en parterapaut? Alle par krangler jo. Høres bare ut som dere har havnet i en ond sirkel. Ofte så er det underliggende problem og ikke det som kommer for dagen når man reagerer med spontant sinne så ofte. Du må være en del av endringen, ikke forvent han skal endre seg alene. Klem til deg.

 

 

Anonymous poster hash: 014dc...b59

[Anonym bruker]

Han skaper negativ energi. Men det er ikke psykisk mishandling.

Jeg forbinder psykisk mishandling med psykopater. Og de kan være skumle, og veldig farlige for din psykiske helse og selvbilde.

 

Anonymous poster hash: cf28f...d45

[Merdee]

 

Det er svært langt fra psykisk mishandling. Noe å vurdere parterapi for, er det derimot.

hvordan kan du si det? Han skaper dårlig stemning, sender ut dårlig energi. Det er ødleggende for deg og for forholdet deres.

 

Anonymous poster hash: 7388e...1bc

 

 

Han bedriver ikke psykisk vold. Det er faktisk menneskelig å være i dårlig humør og å kunne være irritert på sin partner av en eller annen grunn, uten at det er noe som helst abnormalt ved det. Er det noe som forgifter et forhold innenfra så er det garantert å ta på seg en maske for husfredens skyld.

Konstruktiv kommunikasjon er det uansett ikke, og siden HI er engstelig og konfliktsky, og mannen passiv- aggressiv og konfliktsky- så må en av dem konfrontere den andre, eller så burde de nok ha en terapeut.

 

Menn er ikke alltid de beste til å ta opp det som plager dem. Mulig mannen gruer seg til å bli far, har det tøft på jobb, tror at HI er utro, er deprimert, at han bekymrer seg for firmaet, er sint for noe HI har sagt og ikke visste at ble oppfattet slik. Mulighetene er uendelige, og kun dialog kan hjelpe her. 

 

Går ut fra at dette har oppstått i senere tid, og ikke har vært slik helt fra starten av forholdet.

Endret 2. november 2015 av Virginia!

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er svært langt fra psykisk mishandling. Noe å vurdere parterapi for, er det derimot.

hvordan kan du si det? Han skaper dårlig stemning, sender ut dårlig energi. Det er ødleggende for deg og for forholdet deres.

 

Anonymous poster hash: 7388e...1bc

Han bedriver ikke psykisk vold. Det er faktisk menneskelig å være i dårlig humør og å kunne være irritert på sin partner av en eller annen grunn, uten at det er noe som helst abnormalt ved det. Er det noe som forgifter et forhold innenfra så er det garantert å ta på seg en maske for husfredens skyld.

Konstruktiv kommunikasjon er det uansett ikke, og siden HI er engstelig og konfliktsky, og mannen passiv- aggressiv og konfliktsky- så må en av dem konfrontere den andre, eller så burde de nok ha en terapeut.

 

Menn er ikke alltid de beste til å ta opp det som plager dem. Mulig mannen gruer seg til å bli far, har det tøft på jobb, tror at HI er utro, er deprimert, at han bekymrer seg for firmaet, er sint for noe HI har sagt og ikke visste at ble oppfattet slik. Mulighetene er uendelige, og kun dialog kan hjelpe her.

 

Går ut fra at dette har oppstått i senere tid, og ikke har vært slik helt fra starten av forholdet.

 

Beklager at jeg kupper tråden din hi, men jeg lurer på det samme om min ektemann. Vi har vært gift i 12 og og han har vært lik i alle disse årene, eller han var veldig støttende og snill de første årene før vi giftet oss.

Han sier hele tiden hvor svak person jeg er, at jeg er syk i hodet, at jeg er så lik den og den personen (som tydelig er ganske syke), setter spørsmålstegn ved alt jeg gjør og hvorfor jeg ikke gjør det på den og den måten. Han er sykelig sjalu og sier jeg har noe på gang med noen andre bare jeg drar til frisøren og endrer hårfarge f.eks. Han tar stadig opp mine svakheter og kommenterer de og gjør narr. Skal vi ha sex så må jeg alltid forføre han, for ellers så trur han ikke at jeg har lyst på han. Jeg må alltid være i godt humør ellers så blir han sint og kjefter på meg og leter etter ting jeg gjør galt. Gjør narr av meg foran andre og truer med diverse når han blir sint. Når han blir sint så blir han veldig sint og har bla kalt meg hore, fitte, jævla kjerring, dum i hue, hva faen er det du griner for nå osv. Vi har tre barn i skolealder som får med seg mye av dette, men han truer meg hvis jeg forlater han. Men nå har jeg bestemt meg for å gå. Vi eier heldigvis ikke noe sammen og jeg har en god utdanning og klarer meg uten han. Jeg må bare ha noen i ryggen når jeg går, for det kan bli skummelt

 

Anonymous poster hash: 1bd11...862

[Anonym bruker]

 

Han blir lett sur. Når han blir sur, smeller han med dører, "kaster" ting rundt om på kjøkkenet (han kaster dem ikke, men bråker veldig mye når han flytter på ting osv), sukker og stønner høylydt, himler med øynene, hever stemmen, er veldig defensiv uansett hva jeg sier. Jeg synes dette er utrolig ubehagelig, og ønsker egentlig å være minst mulig hjemme med både mann og barn pga dette. Er dette normalt? Jeg er vel ikke spesielt hyggelig tilbake, men det er vanskelig å være hyggelig når han oppfører seg sånn. Er det noen andre som har opplevd det samme? Hvordan taklet dere det? Jeg har forsøkt å fortelle ham hvilken effekt det har på meg, men han går rett i forsvarsposisjon og vi kommer ingen vei. Han vil ha sex for å bli hyggelig, fordi han er frustrert over at han får lite sex. Jeg takler ikke at han tar på meg når han oppfører seg sånn. Og den onde sirkelen er et faktum...

 

Anonymous poster hash: 741e8...4d9

 

 

Nei, det er ikke psykisk mishandling. Men det er dårlig oppførsel, og noe det er veldig forståelig dersom du ikke orker å leve med på sikt.

 

Anonymous poster hash: e1d05...c7f

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er svært langt fra psykisk mishandling. Noe å vurdere parterapi for, er det derimot.

hvordan kan du si det? Han skaper dårlig stemning, sender ut dårlig energi. Det er ødleggende for deg og for forholdet deres.

 

Anonymous poster hash: 7388e...1bc

Han bedriver ikke psykisk vold. Det er faktisk menneskelig å være i dårlig humør og å kunne være irritert på sin partner av en eller annen grunn, uten at det er noe som helst abnormalt ved det. Er det noe som forgifter et forhold innenfra så er det garantert å ta på seg en maske for husfredens skyld.

Konstruktiv kommunikasjon er det uansett ikke, og siden HI er engstelig og konfliktsky, og mannen passiv- aggressiv og konfliktsky- så må en av dem konfrontere den andre, eller så burde de nok ha en terapeut.

 

Menn er ikke alltid de beste til å ta opp det som plager dem. Mulig mannen gruer seg til å bli far, har det tøft på jobb, tror at HI er utro, er deprimert, at han bekymrer seg for firmaet, er sint for noe HI har sagt og ikke visste at ble oppfattet slik. Mulighetene er uendelige, og kun dialog kan hjelpe her.

 

Går ut fra at dette har oppstått i senere tid, og ikke har vært slik helt fra starten av forholdet.

 

Beklager at jeg kupper tråden din hi, men jeg lurer på det samme om min ektemann. Vi har vært gift i 12 og og han har vært lik i alle disse årene, eller han var veldig støttende og snill de første årene før vi giftet oss.

Han sier hele tiden hvor svak person jeg er, at jeg er syk i hodet, at jeg er så lik den og den personen (som tydelig er ganske syke), setter spørsmålstegn ved alt jeg gjør og hvorfor jeg ikke gjør det på den og den måten. Han er sykelig sjalu og sier jeg har noe på gang med noen andre bare jeg drar til frisøren og endrer hårfarge f.eks. Han tar stadig opp mine svakheter og kommenterer de og gjør narr. Skal vi ha sex så må jeg alltid forføre han, for ellers så trur han ikke at jeg har lyst på han. Jeg må alltid være i godt humør ellers så blir han sint og kjefter på meg og leter etter ting jeg gjør galt. Gjør narr av meg foran andre og truer med diverse når han blir sint. Når han blir sint så blir han veldig sint og har bla kalt meg hore, fitte, jævla kjerring, dum i hue, hva faen er det du griner for nå osv. Vi har tre barn i skolealder som får med seg mye av dette, men han truer meg hvis jeg forlater han. Men nå har jeg bestemt meg for å gå. Vi eier heldigvis ikke noe sammen og jeg har en god utdanning og klarer meg uten han. Jeg må bare ha noen i ryggen når jeg går, for det kan bli skummelt

 

Anonymous poster hash: 1bd11...862

 

 

Det du beskriver høres faktisk ut som psykisk mishandling. HIs mann er "bare" sur og ufin, men din bryter deg ned med vilje. Veldig bra at du har bestemt deg for å komem deg vekk!

 

Anonymous poster hash: e1d05...c7f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Det er svært langt fra psykisk mishandling. Noe å vurdere parterapi for, er det derimot.

hvordan kan du si det? Han skaper dårlig stemning, sender ut dårlig energi. Det er ødleggende for deg og for forholdet deres.

 

Anonymous poster hash: 7388e...1bc

Han bedriver ikke psykisk vold. Det er faktisk menneskelig å være i dårlig humør og å kunne være irritert på sin partner av en eller annen grunn, uten at det er noe som helst abnormalt ved det. Er det noe som forgifter et forhold innenfra så er det garantert å ta på seg en maske for husfredens skyld.

Konstruktiv kommunikasjon er det uansett ikke, og siden HI er engstelig og konfliktsky, og mannen passiv- aggressiv og konfliktsky- så må en av dem konfrontere den andre, eller så burde de nok ha en terapeut.

 

Menn er ikke alltid de beste til å ta opp det som plager dem. Mulig mannen gruer seg til å bli far, har det tøft på jobb, tror at HI er utro, er deprimert, at han bekymrer seg for firmaet, er sint for noe HI har sagt og ikke visste at ble oppfattet slik. Mulighetene er uendelige, og kun dialog kan hjelpe her.

 

Går ut fra at dette har oppstått i senere tid, og ikke har vært slik helt fra starten av forholdet.

Beklager at jeg kupper tråden din hi, men jeg lurer på det samme om min ektemann. Vi har vært gift i 12 og og han har vært lik i alle disse årene, eller han var veldig støttende og snill de første årene før vi giftet oss.

Han sier hele tiden hvor svak person jeg er, at jeg er syk i hodet, at jeg er så lik den og den personen (som tydelig er ganske syke), setter spørsmålstegn ved alt jeg gjør og hvorfor jeg ikke gjør det på den og den måten. Han er sykelig sjalu og sier jeg har noe på gang med noen andre bare jeg drar til frisøren og endrer hårfarge f.eks. Han tar stadig opp mine svakheter og kommenterer de og gjør narr. Skal vi ha sex så må jeg alltid forføre han, for ellers så trur han ikke at jeg har lyst på han. Jeg må alltid være i godt humør ellers så blir han sint og kjefter på meg og leter etter ting jeg gjør galt. Gjør narr av meg foran andre og truer med diverse når han blir sint. Når han blir sint så blir han veldig sint og har bla kalt meg hore, fitte, jævla kjerring, dum i hue, hva faen er det du griner for nå osv. Vi har tre barn i skolealder som får med seg mye av dette, men han truer meg hvis jeg forlater han. Men nå har jeg bestemt meg for å gå. Vi eier heldigvis ikke noe sammen og jeg har en god utdanning og klarer meg uten han. Jeg må bare ha noen i ryggen når jeg går, for det kan bli skummelt

 

Anonymous poster hash: 1bd11...862

Det du beskriver høres faktisk ut som psykisk mishandling. HIs mann er "bare" sur og ufin, men din bryter deg ned med vilje. Veldig bra at du har bestemt deg for å komem deg vekk!

 

Anonymous poster hash: e1d05...c7f

Han har lange dårlige perioder også når han merker at jeg begynner å vike unna så skrur han på sjarmen igjen. Han spiller et skittent spill

 

Anonymous poster hash: 1bd11...862

[Merdee]

 

 

 

Det er svært langt fra psykisk mishandling. Noe å vurdere parterapi for, er det derimot.

hvordan kan du si det? Han skaper dårlig stemning, sender ut dårlig energi. Det er ødleggende for deg og for forholdet deres.

 

Anonymous poster hash: 7388e...1bc

Han bedriver ikke psykisk vold. Det er faktisk menneskelig å være i dårlig humør og å kunne være irritert på sin partner av en eller annen grunn, uten at det er noe som helst abnormalt ved det. Er det noe som forgifter et forhold innenfra så er det garantert å ta på seg en maske for husfredens skyld.

Konstruktiv kommunikasjon er det uansett ikke, og siden HI er engstelig og konfliktsky, og mannen passiv- aggressiv og konfliktsky- så må en av dem konfrontere den andre, eller så burde de nok ha en terapeut.

 

Menn er ikke alltid de beste til å ta opp det som plager dem. Mulig mannen gruer seg til å bli far, har det tøft på jobb, tror at HI er utro, er deprimert, at han bekymrer seg for firmaet, er sint for noe HI har sagt og ikke visste at ble oppfattet slik. Mulighetene er uendelige, og kun dialog kan hjelpe her.

 

Går ut fra at dette har oppstått i senere tid, og ikke har vært slik helt fra starten av forholdet.

 

Beklager at jeg kupper tråden din hi, men jeg lurer på det samme om min ektemann. Vi har vært gift i 12 og og han har vært lik i alle disse årene, eller han var veldig støttende og snill de første årene før vi giftet oss.

Han sier hele tiden hvor svak person jeg er, at jeg er syk i hodet, at jeg er så lik den og den personen (som tydelig er ganske syke), setter spørsmålstegn ved alt jeg gjør og hvorfor jeg ikke gjør det på den og den måten. Han er sykelig sjalu og sier jeg har noe på gang med noen andre bare jeg drar til frisøren og endrer hårfarge f.eks. Han tar stadig opp mine svakheter og kommenterer de og gjør narr. Skal vi ha sex så må jeg alltid forføre han, for ellers så trur han ikke at jeg har lyst på han. Jeg må alltid være i godt humør ellers så blir han sint og kjefter på meg og leter etter ting jeg gjør galt. Gjør narr av meg foran andre og truer med diverse når han blir sint. Når han blir sint så blir han veldig sint og har bla kalt meg hore, fitte, jævla kjerring, dum i hue, hva faen er det du griner for nå osv. Vi har tre barn i skolealder som får med seg mye av dette, men han truer meg hvis jeg forlater han. Men nå har jeg bestemt meg for å gå. Vi eier heldigvis ikke noe sammen og jeg har en god utdanning og klarer meg uten han. Jeg må bare ha noen i ryggen når jeg går, for det kan bli skummelt

 

Anonymous poster hash: 1bd11...862

 

 

Dette er noe helt annet. Dette er psykisk mishandling.

[Anonym bruker]

Min eks drev med psykisk mishandling. Han trykket meg sånn ned at jeg holdt på å ta mitt eget liv fordi han hadde overbevist meg om at jeg ikke var verdt noen ting. Jeg var en liten verdiløs, fattig og dum tapere som aldri kom til å komme noen vei i livet. Jeg gikk på nåler hjemme ned konstant vondt i magen. Han skiftet hele tiden på hva som var rett og galt, så jeg viste aldri hvor jeg hadde han. Han minsket omgangskretsen min til et minimum. Jeg hadde ingen venner og hadde liten kontakt med familien. Til tross for at han tjener millioner i året, måtte jeg bruke alle mine penger på det daglige. Når jeg var tom måtte jeg låne av foreldrene mine. Jeg kan fortelle masse dritt, det tok meg flere år å komme meg.

 

Dette er psykisk mishandling.

 

Anonymous poster hash: 0105c...54e

[Anonym bruker]

 

Han blir lett sur. Når han blir sur, smeller han med dører, "kaster" ting rundt om på kjøkkenet (han kaster dem ikke, men bråker veldig mye når han flytter på ting osv), sukker og stønner høylydt, himler med øynene, hever stemmen, er veldig defensiv uansett hva jeg sier. Jeg synes dette er utrolig ubehagelig, og ønsker egentlig å være minst mulig hjemme med både mann og barn pga dette. Er dette normalt? Jeg er vel ikke spesielt hyggelig tilbake, men det er vanskelig å være hyggelig når han oppfører seg sånn. Er det noen andre som har opplevd det samme? Hvordan taklet dere det? Jeg har forsøkt å fortelle ham hvilken effekt det har på meg, men han går rett i forsvarsposisjon og vi kommer ingen vei. Han vil ha sex for å bli hyggelig, fordi han er frustrert over at han får lite sex. Jeg takler ikke at han tar på meg når han oppfører seg sånn. Og den onde sirkelen er et faktum...

 

Anonymous poster hash: 741e8...4d9

Det kan være knappen før han begynner.

 

 

Anonymous poster hash: 4bc29...2b2