Når møtte du ditt livs kjærlighet?

[Anonym bruker]

Var du gammel når du møtte ditt livs store kjærlighet?

Ble dere sammen? Er dere fortsatt sammen?

 

Jeg møtte min når jeg var 20 år gammel, vi er nå gift på 8 året, vært sammen i 13 år.

Jeg hadde bare en kjæreste før han når jeg var tenåring. Så jo med en gang jeg ble sammen med min mann at han var mannen over alle manner

 

Anonymous poster hash: 6f213...b40

[Anonym bruker]

Da jeg var 20 år. Vi var sammen i fem år. Jeg har aldri vært så glad i noen som han. Det var oppslukende og til sist vond kjærlighet. Det er 20 år siden vi møttes nå. Aldri undervurder ung kjærlighet, sier nå jeg.

 

Anonymous poster hash: f3104...c1a

[kristinehufine]

Jeg var 20. Er fortsatt sammen og venter vårt første barn. Snart vært oss i seks år! 😊

[Anonym bruker]

Møtes når jeg var 14, han 15. Fortsatt sammen 14 år seinere. Gift er vi også. Dette var ung kjærlighet alle trodde skulle gå over, men vi elsker hverandre høyt den dag i dag, stort begjær og dype følelser fra første stund. Elsker mannen min <3

 

Anonymous poster hash: 72cc1...33c

[Anonym bruker]

Da jeg var 20. Fortsatt sammen (og gift) 10 år etter❤️

 

Anonymous poster hash: 5b33b...0ce

[Anonym bruker]

Da jeg var 12-13 år.

 

Var kjærester litt av og på i tenårene, ble sammen for alvor da jeg var 18 år, og slutt da jeg var 23 år.

 

Aldri hatt så sterke og intense følelser for noen. Veldig mye kjemi, en voldsom tiltrekning, nærmest elektrisk sex.

 

Men det ble for mye lidenskap, kranglene ble like intense som sex'en. Vi klarte ikke holde sammen.

 

Nå er jeg 41 år og får fremdeles hjerteklapp om jeg skulle møte på han. Men vi er begge gift på hver vår kant.

 

Jeg elsker mannen min også, og har et godt ekteskap, men uten den veldige intensiteten (på godt og vondt)

 

Anonymous poster hash: 2d5c0...51f

[Anonym bruker]

Da jeg var 16. Jeg måtte riktig nok vente på ham i fire år før han ble singel og interessert i meg, men det var verdt det. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville ha ham. Nå har vi vært sammen i fire fantastiske år og fikk vårt første barn i forrige uke.

 

Anonymous poster hash: 398fb...177

[Anonym bruker]

Møtte han da jeg var 19, vi hadde noen måneder sammen, han var veldig intens og som ung skjønte jeg nok ikke at det var lidenskap og ekte kjærlighet mellom oss. Jeg ble seriøs med en annen som jeg fortsatt er sammen med , etter 11 år, men jeg elsker fortsatt han andre ( følelsene kom sterkere og sterkere etterhvert som tiden gikk selvom jeg hadde endt hva vi hadde ). Vi har kontakt, men har familie på hver vår kant av landet . Vi unngår å møtes bare på grunn av at følelsene vi har for hverandre er de samme, jeg vet vi er sjelevenner og skulle vært sammen. Om det hadde fungert i hverdagen vet jeg ikke, for muligens hadde vi elsket hverandre i hjel om dere forstår. Vi har det godt begge to nå og elsker den vi bor med, Men det vi har sammen er på ett helt annet nivå 🌟 og jeg klarer ikke å forklare hva , hvorfor eller hvordan 😊

 

Anonymous poster hash: 2303f...842

[Anonym bruker]

Da jeg var 15. Fortsatt sammen og har det bra nå 16 år og tre barn senere

 

Anonymous poster hash: cc2ce...670

[Anonym bruker]

19, ble sammen 1,5 år etter og nå har vi vært lykkelig gift i 13 år. Elsker ham uendelig - og det ser ut til å være gjensidig😜

 

Anonymous poster hash: 2ef84...ef5

[Anonym bruker]

17.

Er 10 år siden. Er gift og har det veldig bra. Vil gjerne være med han resten av livet hvis vi fortsetter å ha det så godt sammen.

 

Forholdet må jobbes med hele tiden, vi har våre opp og nedturer som alle andre, men vi har greid oss sammen tross alt heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 21662...786

[Anonym bruker]

12. Gikk i samme klasse i mange år. Ble sammen da vi var 19. Vært sammen i snart 14 år 😄

 

Anonymous poster hash: 23be8...be5

[Anonym bruker]

Jeg var 17. Vært sammen i 15 år.

Anonymous poster hash: e6fe3...11b

[Iiiiik]

Dere som snakker om ungdomskjærligheten som deres livs kjærlighet, tror dere ikke at det i stor grad kan forklares med at dere var nettopp ungdommer? De sterke følelsene, muligheten til å leve dem fullt ut, og manglende erfaring med å leve livet parallelt, gjør jo at den første store kjærligheten blir så voldsom.

 

Jeg traff min store kjærlighet først da jeg var 34. Jeg tror nok at følelsene var mer intense for ham jeg var sammen med flere ganger fra 17 til 20, men den store kjærligheten er tryggere, utfordrer meg mer og gir meg mer.

[Anonym bruker]

Dere som snakker om ungdomskjærligheten som deres livs kjærlighet, tror dere ikke at det i stor grad kan forklares med at dere var nettopp ungdommer? De sterke følelsene, muligheten til å leve dem fullt ut, og manglende erfaring med å leve livet parallelt, gjør jo at den første store kjærligheten blir så voldsom.

 

Jeg traff min store kjærlighet først da jeg var 34. Jeg tror nok at følelsene var mer intense for ham jeg var sammen med flere ganger fra 17 til 20, men den store kjærligheten er tryggere, utfordrer meg mer og gir meg mer.

 

Hvordan møtte du din Iiiiik?

Jeg har ikke møtt min enda, selv om jeg har vært så forelsket (både ensidig og gjensidig) at jeg har innbilt meg det et par ganger tidligere...

 

Anonymous poster hash: eb6d5...383

[Iiiiik]

 

Dere som snakker om ungdomskjærligheten som deres livs kjærlighet, tror dere ikke at det i stor grad kan forklares med at dere var nettopp ungdommer? De sterke følelsene, muligheten til å leve dem fullt ut, og manglende erfaring med å leve livet parallelt, gjør jo at den første store kjærligheten blir så voldsom.

 

Jeg traff min store kjærlighet først da jeg var 34. Jeg tror nok at følelsene var mer intense for ham jeg var sammen med flere ganger fra 17 til 20, men den store kjærligheten er tryggere, utfordrer meg mer og gir meg mer.

 

Hvordan møtte du din Iiiiik?

Jeg har ikke møtt min enda, selv om jeg har vært så forelsket (både ensidig og gjensidig) at jeg har innbilt meg det et par ganger tidligere...

 

Anonymous poster hash: eb6d5...383

 

Jeg møtte ham faktisk på byen. Så tilfeldig, for jeg er egentlig aldri ute og var det i hvert fall ikke på den tiden, var alene med jenta mi. Men så skulle en venninne disputere og doktormiddagen endte med et par øl ute.

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg har møtt han nå. Jeg er 37 år, og har aldri opplevd noe lignende. Det føles ut som jeg har kjent kjæresten i en evighet, jeg er helt trygg på han, stoler helt på han, vil være sammen med han hele tiden. Har aldri følt meg så trygg med noen. Følelsene er og ekstremt sterke.

 

Og jeg er hun som trenger en evighet på å få følelser, føle meg trygg på noen, og kunne stole på noen. Jeg er og veldig avhengig av tid for meg selv. Har aldri taklet at en kjæreste tar mye kontakt og vil møtes ofte. Jeg har og vært der, at flytte sammen trenger vi ikke å gjøre på veldig mange år.

 

Men nå er bare alt forandret, jeg gleder meg til vi kan flytte sammen. Vi har jo begge barn, derfor gjør vi det ikke alt for raskt. Og vi prater sammen på telefonen flere ganger om dagen, jeg skulle gjerne vært sammen med han døgnet rundt.

 

Og det er litt rart og plutselig oppleve alle disse følelsene, først i en alder av 37 år.

 

Jeg har og vært gift før, men det var aldri mitt livs kjærlighet. Vi var unge da vi ble sammen, tanken var mest bare å ha det gøy den tiden vi var sammen. Men jeg ble uplanlagt gravid, og etter hvert ble det naturlige å gifte oss, siden vi hadde fått barn. Og jeg var jo veldig glad i han. Men den store kjærligheten var det aldri. Er vel derfor det ble slutt etter en del år og.

Anonymous poster hash: 0e29e...950

[Anonym bruker]

Jeg var 15. Men den gangen visste jeg ikke det, for han var 11 år eldre enn meg og vi var selvsagt totalt uinteressante for hverandre den gangen. Men da jeg ble 24 fikk vi øynene opp for hverandre da vi ble kjent i en helt annet setting. Det ble oss, vi fikk 3 barn sammen og hadde et fantastisk ekteskap.
Han var barsk, kjekk, ku,l snill og hadde en helt utrolig karisma og utstråling og var en sånn som alle gjerne ville kjenne. Kjempedyktig i jobben sin, og verdens morsomste mann- utrolig hvor mye jeg har ledd av den gærne fyren. Savner ham så ufattelig! (mistet ham i kreft for 4 år siden)

Anonymous poster hash: ea79e...e22

[MTF]

Vi møttes på vgs da vi var 18 år gamle. Er nå 38 og er gift og har to barn sammen.

[Anonym bruker]

Var 29. Min første kjæreste, etter veldig mye mislykket og ulykkelig dating med andre. Vært sammen i snart fem og et halvt år.

Anonymous poster hash: 2f798...9bc

[Anonym bruker]

Når jeg var 18. Vi hadde et hemmelig forhold i 4 år før konen oppdaget oss.

 

Tvillingsjeler, bare dumt at han var så feig at han ikke turte å bryte med konen før det var for sent.

Når kona kastet ham ut så hadde jeg truffet min nåværende samboer.

 

Men har aldri glemt ham.

 

 

Anonymous poster hash: ebf95...f8a

[Anonym bruker]

Jeg møtte han når jeg var 15 år, han var 33 år. Han var og er min største og eneste kjærlighet. Nå er vi gift og har to barn, har holdt sammen i 17 år nå. Alle mente det var dømt til å mislykkes grunnet aldersforskjellen, men alle tok feil. ❤️

 

Anonymous poster hash: 3df04...65b

[Anonym bruker]

Da jeg var 23.

 

Anonymous poster hash: 737d0...dfb

[Mamsen<3]

Dere som snakker om ungdomskjærligheten som deres livs kjærlighet, tror dere ikke at det i stor grad kan forklares med at dere var nettopp ungdommer? De sterke følelsene, muligheten til å leve dem fullt ut, og manglende erfaring med å leve livet parallelt, gjør jo at den første store kjærligheten blir så voldsom.

 

Jeg traff min store kjærlighet først da jeg var 34. Jeg tror nok at følelsene var mer intense for ham jeg var sammen med flere ganger fra 17 til 20, men den store kjærligheten er tryggere, utfordrer meg mer og gir meg mer.

Det er selvfølgelig annerledes i voksen alder. Men om man klarerog bevare kjærligheten og fortsatt elsker hverandre så er jo det en god og trygg kjærlighet.

 

Men ja jeg skjønne rhva du mener med utfordrer deg osv...

[Anonym bruker]

Da jeg var 31. 😊 Vi giftet oss 1,5 år etterpå og har nå vært gift i et år og venter vårt første barn. ❤️

 

Anonymous poster hash: 1bc1a...d65