noen som jobber i bv her? ang mor

[Anonym bruker]

som forteller 6-åringen at de ikke kan ha middag hver dag pga hun ikke har råd. Får ungen til å ringe far for å si at hun ikke vil på sfo (hun går på sfo når hun skal til far), ringer far på gråten og sier at hun vil være mer hos mor når hun tydelig vil være lenger hos far når hun først er der. Sier ting som "det er så koselig her hos dere" og "det er så fint å spise frokost sammen" når hun er hos far. Hun lukter rart og sier selv at hun ikke har dusjet siden sist hun var hos far.

Tidligere har hun sagt til barnet (i andres påsyn/over tlf) at "det blir ikke middag i dag, for pappa vil ikke kjøre på butikken".

Hun har vært innlagt 2 ganger det siste halvåret (dette har man fått vite via andre).

Mye av dette er jo vanskelig å bevise, spesielt dette med at hun "bruker" barnet mot far.

Hvordan ville dette blitt håndtert innen Bv?

Anonymous poster hash: 6701c...766

[Anonym bruker]

Tenker dette er noe for familievernkontoret. Mor og far til foreldresamtale og så eventuell henvisning til foreldreveiledning.

 

Mvh. Barnevernped.

 

Anonymous poster hash: d7621...771

[Anonym bruker]

Tenker dette er noe for familievernkontoret. Mor og far til foreldresamtale og så eventuell henvisning til foreldreveiledning.

 

Mvh. Barnevernped.

 

Anonymous poster hash: d7621...771

det fungerer ikke for mor og far å ha kontakt på denne måten. De har også brukt opp tiden der. Ingenting mer de kan gjøre der.. Hi

 

Anonymous poster hash: 6701c...766

[Gjest Antarctica]

Psykisk diagnose?

[Anonym bruker]

 

Tenker dette er noe for familievernkontoret. Mor og far til foreldresamtale og så eventuell henvisning til foreldreveiledning.

 

Mvh. Barnevernped.

 

Anonymous poster hash: d7621...771

det fungerer ikke for mor og far å ha kontakt på denne måten. De har også brukt opp tiden der. Ingenting mer de kan gjøre der.. Hi

 

Anonymous poster hash: 6701c...766

 

men takk for svar hi

 

Anonymous poster hash: 6701c...766

[Anonym bruker]

Psykisk diagnose?

jeg kan nok ganske godt anta at hun har noen, men jeg vet i så fall ikke hva.  hi

 

Anonymous poster hash: 6701c...766

[Anonym bruker]

 

 

Tenker dette er noe for familievernkontoret. Mor og far til foreldresamtale og så eventuell henvisning til foreldreveiledning.

 

Mvh. Barnevernped.

 

Anonymous poster hash: d7621...771

det fungerer ikke for mor og far å ha kontakt på denne måten. De har også brukt opp tiden der. Ingenting mer de kan gjøre der.. Hi

 

Anonymous poster hash: 6701c...766

Da må far gå til retten og prøve å få full omsorg.

 

 

Barnas fremste barnevern skal være foreldrene. Om far mener at mor svikter i omsorgen er det fars ansvar å beskytte og verne barna sine.

 

 

Anonymous poster hash: d7621...771

[Anonym bruker]

 

som forteller 6-åringen at de ikke kan ha middag hver dag pga hun ikke har råd. Får ungen til å ringe far for å si at hun ikke vil på sfo (hun går på sfo når hun skal til far), ringer far på gråten og sier at hun vil være mer hos mor når hun tydelig vil være lenger hos far når hun først er der. Sier ting som "det er så koselig her hos dere" og "det er så fint å spise frokost sammen" når hun er hos far. Hun lukter rart og sier selv at hun ikke har dusjet siden sist hun var hos far.

Tidligere har hun sagt til barnet (i andres påsyn/over tlf) at "det blir ikke middag i dag, for pappa vil ikke kjøre på butikken".

Hun har vært innlagt 2 ganger det siste halvåret (dette har man fått vite via andre).

Mye av dette er jo vanskelig å bevise, spesielt dette med at hun "bruker" barnet mot far.

Hvordan ville dette blitt håndtert innen Bv?

 

Anonymous poster hash: 6701c...766

Hvis mor bruker barnet til å presse få , ikke gir barnet mat eller sørger for personlig hygiene så ville jeg sendt en bekymringsmelding til bv.

 

 

Anonymous poster hash: 84bcc...4e7

[Anonym bruker]

Du er stemor? Press på for å få far til å ta rettslige skritt mtp barnefordeling dersom mekling familievernkontoret ikke fører frem..

 

Anonymous poster hash: ad963...38c

[Anonym bruker]

 

 

 

Tenker dette er noe for familievernkontoret. Mor og far til foreldresamtale og så eventuell henvisning til foreldreveiledning.

 

Mvh. Barnevernped.

 

Anonymous poster hash: d7621...771

det fungerer ikke for mor og far å ha kontakt på denne måten. De har også brukt opp tiden der. Ingenting mer de kan gjøre der.. Hi

 

Anonymous poster hash: 6701c...766

Da må far gå til retten og prøve å få full omsorg.

 

 

Barnas fremste barnevern skal være foreldrene. Om far mener at mor svikter i omsorgen er det fars ansvar å beskytte og verne barna sine.

 

 

Anonymous poster hash: d7621...771

Signerer denne. Det er fars ansvar å skjerme barnet, og det må han gjøre privatrettslig etter lov om barn og foreldre.

 

Hvis barnets omsorgssituasjon ikke er god nok hos mor, og far ikke tar grep, kan det stilles spørsmål ved fars omsorgsevne også.

 

Anonymous poster hash: 1a1a8...10e

[Anonym bruker]

Som å lese om min bonussønn. Her ble situasjonen verre og verre,og jeg kontaktet barnevernet i samråd med mannen min.

 

Var en lang kamp,men det endte med at gutten kom hit på fulltid. Mor har fått diagnosen bipolar og er ofte innlagt.

 

Bv kan fint kontaktes for at dere skal få en objektiv observasjon av situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 069ee...f8d

[Anonym bruker]

takk for råd

retten er absolutt et godt alternativ. Jeg er ikke stemor, men en som "kjenner" mor, far og nå stemor. Kjenner far best.

Problemet er jo at man er noe bekymret for hvordan det egentlig er hos mor - dette er jo noe retten ikke kan "sjekke". Mye er jo kanskje indisier - selv om jeg vet at mor har endel problemer.. (hun har gjentatte ganger spurt om paralgin på fb, og mange andre ting man har reagert på der)

En annen ting er jo at hvis man går rettens vei kan hun anke og anke (hun får nok fri rettshjelp) og det vil naturligbis gå veldig utover fars økonomi.

Det viktigste er jo barnets beste - men spørsmålet er hvilken vei som er best å gå.. Hi

Anonymous poster hash: 6701c...766

[Ikkesåallerværst]

 

takk for råd

retten er absolutt et godt alternativ. Jeg er ikke stemor, men en som "kjenner" mor, far og nå stemor. Kjenner far best.

Problemet er jo at man er noe bekymret for hvordan det egentlig er hos mor - dette er jo noe retten ikke kan "sjekke". Mye er jo kanskje indisier - selv om jeg vet at mor har endel problemer.. (hun har gjentatte ganger spurt om paralgin på fb, og mange andre ting man har reagert på der)

En annen ting er jo at hvis man går rettens vei kan hun anke og anke (hun får nok fri rettshjelp) og det vil naturligbis gå veldig utover fars økonomi.

Det viktigste er jo barnets beste - men spørsmålet er hvilken vei som er best å gå.. Hi

 

Anonymous poster hash: 6701c...766

Jo, retten kan oppnevne sakkyndig som utreder både hos mor og far.

[Anonym bruker]

På en måte litt som å høre om mine unger, bare det er far som er problemet. Nå er det litt værre her, men fars omsorgevne er ikke tilstede. Familievernkontoret har igrunn bare gjort ting væree, for der er han vips så flink, har med seg papirer fra den ene og den andre.

 

Nå har vi heldigvis fått en helsesøster på skolen som det er tak i, og nekter å la ungene ha det slik lengre. For problemet er nemlig at far har "riktig" psykisk diagnose, og da har han alle lover og regler på sin side. Ungene skjermes ikke der, der er det far som skal skjemes og få ting som han vil. Helt ufattelig hvordan det norske rettvesenet har klart å lage disse lovene. Men nå har vi en helsesøste som jobber for å finne riktig smutthull, for å skaffe denr iktige hjelpen slik at ungene skjermes. Jeg kunne tatt det tilretten, men siden han ahr "riktig" diagnose hadde utfallet vært værre enn det er nå. Så det har jeg ikke lyst til å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 00f5f...1a5