vedr samlivsbrudd og veien videre..

[Anonym bruker]

Hvor lang tid brukte DU på å bli følelsesmessig ferdig med eksen?

 

Her er det 3 mndr siden brudd så det er tidlig ennå. Det var jeg som gikk, men synes fremdeles det er leit. Eller, det er veldig blandet, jeg angrer ikke men det kommer triste følelser over meg innimellom. Jeg føler det er så mye usnakket mellom han og meg.. og det var vel en av hovedgrunnene til at jeg gikk også. Jeg har følt meg så mye avvist, har opplevd han som så lite åpen. Jeg ble bare trist av å leve I den avvisningen.. Egentlig skulle jeg jo ønske han elsket meg.. og selv om han sa han gjorde det og ikke ønsket brudd så føltes det ikke sånn..

 

Det er vanskelig å gå videre når jeg ikke vet hva han egentlig føler og har følt..

 

Jeg skal ut med en mann til uken og håper ikke jeg får spm om barnas far/eksen.. for da vil det kanskje bli tydelig at jeg ikke er helt ferdig med det forholdet følelsesmessig.. men jeg har så lyst til å gå ut med han og.. jeg trenger litt positiv oppmerksomhet..

 

Lurer på hvor lenge jeg må regne med å ha det sånn...

 

Anonymous poster hash: b46c5...e60

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: b46c5...e60

[Anonym bruker]

Tok vel mellom 1,5 og 2 år, men da var det han som gikk og det veldig plutselig. Møtte verdens beste mann som jeg nå er gift med da jeg var klar for noe nytt. Hadde datet en god del mellom der, men fant ikke "den rette" før jeg var helt klar. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 1ffc5...0b6

[Gemini77]

Snart 4 år siden og gift på nytt, men fortsatt ikke over det.

[Anonym bruker]

Snart 4 år siden og gift på nytt, men fortsatt ikke over det.

Hvorfor ikke over det? Hva er vanskelig?

Klem

 

Anonymous poster hash: c3439...651

[Gemini77]

 

Snart 4 år siden og gift på nytt, men fortsatt ikke over det.

Hvorfor ikke over det? Hva er vanskelig?

Klem

 

Anonymous poster hash: c3439...651

Vanskelig å se han med en annen dame. Å høre via barna mine at de kysser og holder hender. Jeg vet ikke, men føler da at alle årene vi hadde sammen (12 år) bare var "second best" selv om jeg kom først. Tanken på at de kanskje skal starte familie sammen også. Vite at jeg aldri vil bli gammel med pappan til barna mine. Føles som han fortsatt er "min" og føler sorg når jeg ser på Insta at dama hans skriver "min kjære og jeg" etc. Skal sies at noe har med valg av dame da han var sjefen hennes og hun var årsaken til at vi sluttet i terapi da de begynte å flørte mens vi var igjennom en krise i forholdet.

[Anonym bruker]

snart 4 år her og enda ganske vanskelig. Han har ny sambo (snart to år nå) og jeg er enda alene. Har ikke falt for noen

Begynner å miste håpet og troa...

Anonymous poster hash: 0d92d...f03

[Anonym bruker]

Halvannet år siden jeg gikk.

Vet ikke om jeg er ferdig med det? Tror ikke jeg er det. Var et heftig brudd og jeg sitter igjen med mange spørsmål. Jeg tror aldri jeg kommer over at vi ikke klarte å holde familien vår samlet. På barnas vegne sørger jeg fortsatt over alt de tapte da det ble slutt.

 

Anonymous poster hash: c1de4...52c

[Anonym bruker]

Av og til savner jeg fremdeles x-en. Selv om det er 14, snart 15 år siden han plutselig så det var slutt. Men jeg er egentlig sjeleglad for at det ble slutt, bare dumt det skjedde på den måten. Fra en dag til den neste sluttet han å være glad i meg...

 

Anonymous poster hash: f0635...7dd

[Anonym bruker]

 

 

Snart 4 år siden og gift på nytt, men fortsatt ikke over det.

Hvorfor ikke over det? Hva er vanskelig?

Klem

 

Anonymous poster hash: c3439...651

Vanskelig å se han med en annen dame. Å høre via barna mine at de kysser og holder hender. Jeg vet ikke, men føler da at alle årene vi hadde sammen (12 år) bare var "second best" selv om jeg kom først. Tanken på at de kanskje skal starte familie sammen også. Vite at jeg aldri vil bli gammel med pappan til barna mine. Føles som han fortsatt er "min" og føler sorg når jeg ser på Insta at dama hans skriver "min kjære og jeg" etc. Skal sies at noe har med valg av dame da han var sjefen hennes og hun var årsaken til at vi sluttet i terapi da de begynte å flørte mens vi var igjennom en krise i forholdet.

Ok. Forstår.

Men tror du at du egentlig vil ha han tilbake? At det ikke er den klassiske "glemme hvorfor vi ikke hadde det bra", etc.

 

Og husk, sosiale medier er ikke målestokk for real life.

Du virker som ei super dame, og eksen din kan bare ha det så godt når han ikke tok vare på det!

 

Anonymous poster hash: c3439...651

[Anonym bruker]

8 mnd siden og jeg er helt ferdig. Men gikk da for andre gang, så det har vært en lang prosess. Han utsatte meg og barna for mye emosjonelt misbruk, så livet uten han blir bare bedre og bedre, dess mer på avstand jeg får det.

 

Anonymous poster hash: 5c8a8...f5e

[Gemini77]

 

 

 

Snart 4 år siden og gift på nytt, men fortsatt ikke over det.

Hvorfor ikke over det? Hva er vanskelig?

Klem

 

Anonymous poster hash: c3439...651

Vanskelig å se han med en annen dame. Å høre via barna mine at de kysser og holder hender. Jeg vet ikke, men føler da at alle årene vi hadde sammen (12 år) bare var "second best" selv om jeg kom først. Tanken på at de kanskje skal starte familie sammen også. Vite at jeg aldri vil bli gammel med pappan til barna mine. Føles som han fortsatt er "min" og føler sorg når jeg ser på Insta at dama hans skriver "min kjære og jeg" etc. Skal sies at noe har med valg av dame da han var sjefen hennes og hun var årsaken til at vi sluttet i terapi da de begynte å flørte mens vi var igjennom en krise i forholdet.

Ok. Forstår.

Men tror du at du egentlig vil ha han tilbake? At det ikke er den klassiske "glemme hvorfor vi ikke hadde det bra", etc.

 

Og husk, sosiale medier er ikke målestokk for real life.

Du virker som ei super dame, og eksen din kan bare ha det så godt når han ikke tok vare på det!

 

Anonymous poster hash: c3439...651

Takk for fine ord 🌸

 

Jeg har nok glemt mye av hverdagen med han men vi fungerte alltid som gode venner pga maaaange år som venner før vi ble sammen så vi er derfor fortsatt gode venner. Vi har hatt det utrolig gøy og jeg savner å reise med han. Vi har mye av de samme interessene og kunne ha det så moro bare med å spille kort når barna hadde lagt seg. Men følge vel til tider at forholdet var basert mer på vennskap enn på et gjensidig kjærlighetsforhold. Men så vet man ikke hva man savner før man mister det. Grunnen til at det ble slitt var ikke et dårlig forhold sånn sett. Krisen i forholdet vårt som jeg nevnte var at han lå med en annen dame i fylla 2 år tidligere. Etter to år med dårlig forhold da han hadde så dårlig samvittighet så fortalte han meg det (i jula og i fylla mens vi hadde juleselskap). Hadde ALDRI trodd det om han.

 

Vi begynte i terapi og jobbet hardt for å komme oss igjennom det. Vi hytter på å bo med barna og den andre bodde hos foreldrene våre. Fikk barnevakt og gikk på date med hverandre etter råd fra terapeuten. Så satt jeg hjemme og leste hele loggen på iPaden som syncet seg med tlf hans. Han var hjemme hos foreldrene sine og vi hadde vært i terapi samme dag. Flørting på sitt beste mellom han og kollegaen sin som jeg visste hvem var. Han bedyret at det ikke betydde noe. Endte med at terapien sluttet og vi gikk hvert til oss. 6 mnd senere så bytter han jobb og 2 dager senere er de (offisielt) sammen. :-/

 

Jeg var ikke klar for et brudd. Jeg ønsket ikke er brudd. Men det ble sånn. Og for meg vil det alltid bli ekstra sårt at det er henne..

Hele Insta (jeg er dog blokkert) er fullt med selfie av trening, skigåing, turgåing etc. Alt han gjorde narr av tidligere. Mannen som harer sosiale medier og selfies er nå på 60% av hennes Insta. Hun har flyttet inn til han men gjør ingenting med barna annet enn å flette håret til datteren min før bursdag etc. Ikke en kos, ikke en fotballkamp på sidelinjen.

 

Som du ser av denne teksten jeg har greid å surre ned i min emosjonelle state så ligger det mye smerte og såre følelser der. Og jeg savner han...