Noen som har forlatt mannen fordi han ikke vil ha barn?

[Anonym bruker]

Da tenker jeg først og fremst dere som ikke har felles barn sammen.

Vi har på hver vår kant, jeg vil så veldig gjerne ha et barn med han men han vil ikke. Det spiser meg litt opp innvendig og jeg klarer ikke glede meg over forholdet som før. Begynner å tro at jeg ikke kommer til å klare å legge ønsket fra meg..og ende opp bitter og brudd til slutt uansett. Er 36 år og føler ikke jeg har mye tid heller men ikke sikkert jeg treffer noen I tide heller. Og egentlig vil jeg ikke ha noen andre heller..

Noen som har lignende erfaring?

 

 

 

Anonymous poster hash: 2de73...e3e

[Anonym bruker]

Dette er jo en velkjent problemstilling og noe kvinner av en eller annen grunn synes er veldig viktig. Føler ikke at mannen har behovet for dette felles barnet på samme måte. Jeg skjønner deg godt. Det er hyggelig å dele et barn sammen. Ikke det at det ikke er nok med hver sine barn, men det blir liksom ikke det samme som å få et sammen. Tror ikke menn ser på det på samme måte, Er du lysten på et barn til generelt eller er det dette med felles barn som er det viktigste?

Det er som du sier ingen garanti for at du treffer noen du kan få barn med på de årene som er igjen. 

Anonymous poster hash: 05f19...fba

[Anonym bruker]

Jeg har. Han hadde meg dinglende i årevis i påvente av at han skulle finne riktig tidspunkt. Men jeg sa opp til slutt og fant meg en annen å få barn med.

 

Anonymous poster hash: 1507d...234

[Anonym bruker]

Jeg har. Han hadde meg dinglende i årevis i påvente av at han skulle finne riktig tidspunkt. Men jeg sa opp til slutt og fant meg en annen å få barn med.

 

Anonymous poster hash: 1507d...234

Jeg var altså ikke så opptatt av fellesbarn. Jeg ville ha en større familie.

 

 

Anonymous poster hash: 1507d...234

[Anonym bruker]

For meg er dette med felles barn et must. Synes ikke forholdet oss i mellom var komplett før vårt barn kom til verden. Det skaper jo et spesielt bånd og ha barn med noen. Dessuten har jeg alltid drømt om å være sammen med og oppdra et barn sammen med mannen jeg elsker. 

 

Jeg skjønner tankegangen din. Mannen din vil mest sannsynlig ikke se behovet, menn er annerledes der. 

Anonymous poster hash: 05f19...fba

[Anonym bruker]

Min venninne skilte seg etter 10 år da mannen ikke ville ha barn,de hadde ingen. Et år etterpå var han etablert i nytt forhold med en nyfødt.

 

Min venninne traff en mann etterhvert og fikk to barn.

 

Anonymous poster hash: 896b4...073

[Anonym bruker]

 

Dette er jo en velkjent problemstilling og noe kvinner av en eller annen grunn synes er veldig viktig. Føler ikke at mannen har behovet for dette felles barnet på samme måte. Jeg skjønner deg godt. Det er hyggelig å dele et barn sammen. Ikke det at det ikke er nok med hver sine barn, men det blir liksom ikke det samme som å få et sammen. Tror ikke menn ser på det på samme måte, Er du lysten på et barn til generelt eller er det dette med felles barn som er det viktigste?

Det er som du sier ingen garanti for at du treffer noen du kan få barn med på de årene som er igjen.

 

Anonymous poster hash: 05f19...fba

Om det er felles barn eller barn generelt som er viktigst...Tror jeg heller mot det siste. Det er flere årsaker, jeg har 5 (!) søsken og er så takknemlig for det, stor familie er viktig for meg, jeg føler jeg har tid, rom, økonomi og kapasitet til en til, I mitt forrige svangerskap med eksen skapte han et helvete for meg på mange områder. Begynte å feste mye, være borte lenge uten å si hvor han var, var utro, sur på meg under fødselen og følte ikke jeg tok hensyn til han I den situasjonen... Osv osv...det ble slutt og jeg endte opp som 99,9% alenemor I flere år før han etterhvert har begynt å treffe barnet sitt igjen. Så om det ikke er så god grunn så ja, jeg ønsker å planlegge et barn med han jeg elsker, være gravid sammen men, fødselen, småbarnstiden osv...rett og slett et barn som har to foreldre som jobber sammen for det beste for barnet og en å dele gleder og sorger med. Men mannen skjønner ikke det der da selvfølgelig. .

 

 

Anonymous poster hash: 2de73...e3e

[Anonym bruker]

 

For meg er dette med felles barn et must. Synes ikke forholdet oss i mellom var komplett før vårt barn kom til verden. Det skaper jo et spesielt bånd og ha barn med noen. Dessuten har jeg alltid drømt om å være sammen med og oppdra et barn sammen med mannen jeg elsker.

 

Jeg skjønner tankegangen din. Mannen din vil mest sannsynlig ikke se behovet, menn er annerledes der.

 

Anonymous poster hash: 05f19...fba

Kvinner er visst også ganske forskjellige der!

Det du beskriver går innunder kategorien romantikk (eller romantisering) i min bok. Det er vel én av verdens dårligste grunner til å sette et nytt individ til verden.

 

Anonymous poster hash: 1507d...234