Det er et helvete å bo i boligfelt med masse unger!

[Anonym bruker]

Vi får ikke fred. Unger løper rundt, bikkjer bjeffer, unger griner, døra ringes på i ett sett, unger hopper på trampolinen her. Vi har sagt i fra til voksne og barn, på en fin måte, men foreldrene bryr seg ikke.

Naboene vinker febrilsk i vinduet kl 09.00 da er de ute med de minste og hunden.

 

Alt jeg ønsker er å ta en kopp te, krype under pleddet med ungene, se på TV og kose oss. Det skrikes rundt dørene og ringes på.

 

Mareritt!!!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: 37ab2...c5e

[Anonym bruker]

Herregud, hva med å la ungene dine leke ute sammen med de andre? eller hvis de er for små til å leke alene ute, BLI MED DE UT !! 

Surmaga kjerringhelvette!

Anonymous poster hash: a1b00...2cd

[Anonym bruker]

Derfor bor jeg innerst i en blindvei på et eldre byggefelt.

Nærmeste naboene er pensjonister, alle har 1-2 mål tomt og ganske usjenerte hager.

 

Bor barn i kanske 1/4 av husene i gata, akkurat passe.

 

Ikke alle passer til å bo på moderne og trange byggefelt

 

Anonymous poster hash: e5555...123

[Anonym bruker]

Jeg synes det er så trist å bo i et nabolag uten små barn. Er en hund som bjeffer fra tid til annen, og innimellom hører jeg noe til de tre barna i området som er 10+. Ingen som ringer på for å leke, men heller konvertere oss til Jehovas vitner eller annet religiøst.

Heldigvis har vi en kjempeflott fotballbane, volleyballbane, lite skogholt og lekeplass bare 100 meter nede i veien, og der er skolebarna (1.-4. klasse, tror jeg) minst en dag i uka. Synes det er kjempeherlig å høre dem de dagene jeg er hjemme!

Høres ut som du trenger å flytte til et roligere sted.

Anonymous poster hash: 8c1cd...ddf

[Anonym bruker]

Har dere ikke trampoline med nett og lås?

Om den er tilgjengelig for andre er dere ansvarlige om noen skader seg.

 

Jeg ville hat gjerde rundt hagen. Jeg forstår deg litt hi, men kan også være koselig med venner til ungene rett i nærheten og gode naboer så lenge alle respekterer hverandre og ikke blir for invaderende.

Ellers er det vel på tide å demontere trampolinen for i år?

Anonymous poster hash: d4c9b...4ba

[minimii]

Ja, det er dyrt og finne ut hvordan man ikke vil ha det. Eneste å gjøre er å bestille megler og flytte, du passer ikke der enkelt og greit. Handler ikke om å være surmaga drittkjering, noe jeg synes er ganske barnslig sagt, men at du har en annen personlighet. Og det er jo også helt ok.

[Anonym bruker]

Hvis det er så jævlig, så får du flytte....ingen tvinger deg til å bo der, og du er selv ansvarlig for din egen lykke.

 

Anonymous poster hash: 8b955...16f

[Anonym bruker]

Vi får ikke fred. Unger løper rundt, bikkjer bjeffer, unger griner, døra ringes på i ett sett, unger hopper på trampolinen her. Vi har sagt i fra til voksne og barn, på en fin måte, men foreldrene bryr seg ikke.

Naboene vinker febrilsk i vinduet kl 09.00 da er de ute med de minste og hunden.

 

Alt jeg ønsker er å ta en kopp te, krype under pleddet med ungene, se på TV og kose oss. Det skrikes rundt dørene og ringes på.

 

Mareritt!!!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: 37ab2...c5e

Jøss... Hvorfor bor du der da? Hva med å la ungene gå ut og leke? Dessuten er klokka snart 11, det er langt på dag! Verken bikkjer eller unger pleier å sove halve dagen. Husk at lørdag pr. definisjon er en vanlig hverdag fram til kl 17.

 

Anonymous poster hash: b438e...977

[Anonym bruker]

Flytt da???

 

Anonymous poster hash: dc831...272

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg utmerket. Der vi bodde før var et rolig strøk, men så begynte det å flytte nye folk i strøket som anskaffes seg trampoline, og flere hadde hunder som stod ute og bjeffet i ett. Ungene var ute enten gry tidlig ( 8 - 9 tida) eller sent på kvelden ( etter kl.21) og ropte og hylte som en stukket gris. Flere ganger gikk vi ut og snakket pent til voksne og barn, men det ble ikke bedre. Tilslutt gadd ikke vi mer, og flyttet til et annet strøk. Her bor det mange barnefamilier også. Heldigvis har de samme holdninger som oss, og tar hensyn til folk og fe Når det er sagt har vi også unger, henholdsvis 8 og 5 år.

 

Anonymous poster hash: 739f8...d35

[Anonym bruker]

Vi bor på "en stor lekeplass". Jeg elsker å bo her. Elsker å sitte på lekeplassen i timesvis.

 

Anonymous poster hash: 091b8...328

[februarprins2013]

herregud får flytte da vettu, barn må få lov til og leke i egen gate

[junimamma81]

Jeg går gjerne ut kl.9 med min lille. Han er opp kl.6 så da er vi ute et.par timer før han dupper. Men enten i gata eller lekeplass. Ikke i andre sin hage

[Ikkesåallerværst]

Hvis du fortsatt kan kose deg med te og pledd kl 9.00 syns jeg ikke synd i deg

[Anonym bruker]

Et helvete faktisk...mente helvete var noe annet enn at du er så heldig å ha et stort hus med alt du trenger, glade barn selv og i rundt deg. Ja hørtes virkelig ut som et helvete og mareritt.

 

Noen som sa at vi nordmenn har det for godt? Det er faktisk bare å flytte!

Hilsen en som også bor midt i et byggfelt med masse hunder som bjeffer, nabo som spiller høy musikk og mange barn som skriker og hoier tidlig som sent. har også 2 barn selv på 2 og 4 år.

 

Anonymous poster hash: 16715...256

[Anonym bruker]

Snakk om i-lands problem.

 

Anonymous poster hash: 6f574...2b4

[Anonym bruker]

Jeg har veldig forståelse for at det kan bli litt vel intimt da. Jeg hadde ikke blitt så veldig glad hvis naboer hadde inntatt hagen vår uten å spørre. Og det er absolutt hyggelig med besøk, men man trenger jo pause også. Noen mer enn andre, men ja. Litt ro og fred trenger de aller fleste.

 

Anonymous poster hash: fb8b3...8ee

[Anonym bruker]

Hvis vi vil ha fred,hvis ungene er syke eller vi bare vil ha en rolig formiddag inne,kobler vi ut ringeklokka. Det har hendt at noen da velger å banke på,men de gir seg fort.

En film klarer vi fint å se uten at barnas lek ute forstyrrer oss.

Trampolinen har vi lås på,men på feltet her er ingen barn så uoppdragne at de går inn i andres hager uten invitasjon.

 

Anonymous poster hash: aaa6a...261

[Anonym bruker]

Jeg bor og i borettslag, med mange barn, lekeplass og fotballbane rett utenfor døra. Men trives med det nå, for barna har alltid noen å leke med. Men jeg skal ikke bo her da barna blir større. Da flytter vi til et roligere sted.

Anonymous poster hash: d2797...b79

[Anonym bruker]

Da vi kikket på hus nylig så jeg hvertfall at boligfelt er ikke boligfelt. Dvs, det er virkelig ulike typer. Et hus som absolutt var totalt uaktuelt for oss, var et nytt boligfelt med klin like hus på rad og rekke, hver med sin lille hage vendt i akkurat samme retning. Mellom hagene var det ikke noe som markerte hagegrenser, og man satt på utstilling for hele raden nedover både foran og bak huset. Et sånt sted kunne jeg aldri bodd, og jeg får den følelsen om det hi skriver. Jeg hadde hatet det. 

Heldigvis fant vi et skjermet, fantastisk hus i et eldre boligfelt. Det er fortsatt mange eldre som bor her, men det byttes gradvis ut. Det er samhold blant de yngre med barn, men ikke invaderende. Gata vi bor i er en rolig blindvei. Perfekt.

Anonymous poster hash: db7e8...b2b

[Anonym bruker]

Prøv å bo i et hus uten strøm, uten møbler, uten mat og uten mulighet for å gi en fremtid for barna. Slik lever mange i kriserammede land. Da kan du snakke om helvete.

 

Anonymous poster hash: 6f574...2b4