Baby gråter hver ettermiddag

[Anonym bruker]

Håper noen kan hjelpe meg å tolke min babys adferd. Han er 4 1/2 mnd, men født 10 uker for tidlig og altså 2 1/2 mnd i alder ifht termin. Han er stort sett en veldig blid og fornøyd baby som sover godt, spiser, vokser og utvikler seg. De siste ukene har han derimot begynt å bli veldig urolig på ettermiddagene uten at jeg forstår hva det bunner i. Han har fått fast leggetid kl 18.30 noe vi har gjort ettersom det er da han har vist at han er klar for natten. Etter faste kveldsrutiner legger vi han i egen seng og han sovner ila 10 min. Sover rolig hele natten og våkner for mat rundt 06-06.30. Problemet er at etter ca kl 15.30 og frem til leggetid har han begynt å gråte fryktelig mye. Han kan ligge og leke på babygymmen for så å plutselig begynne å hyle sårt. Jeg løfter han umiddelbart og og går med han,koser med han og trøster han. Noen ganger roer han seg av dette, men stort sett ikke. Når jeg klarer å roe han kan han plutselig bli kjempeglad igjen og smile og "bable" masse.

 

 

 

Jeg begynte etterhvert å skjønne at han trenger en sen ettermiddagslur og han får derfor sove fra ca 16-17/17.30. Trodde kanskje han var overtrøtt og at dette ville løse problemet, men selv når han får sove til 17.30 kan han begynne med denne hylingen allerede fra 17.45. Han blir ikke fornøyd igjen før han legges på stellebordet og vi starter kveldsstellet. Dette må derfor ofte startes kl 17.45.

 

 

 

Denne uroen startet ca samme tid som vi begynte med fast føde og jeg har derfor tenkt på om det er magesmerter i forbindelse med dette. Syns likevel dette høres rart uten siden han er storfornøyd så fort vi starter kveldsstellet og sovner med en gang han legges uten en lyd.

 

Har også tenkt på om det kan være at han er overstimulert og rett og slett utslitt. Premature er jo ofte ekstra utsatt for dette, og vi er mye på farten. Det rare er bare at det aldri er noen sammenheng, de gangene det har vært mest "opplegg" på dagen kan være de mest rolige ettermiddagene, mens de verste kan være når vi stort sett bare har slappet av hele dagen. Han viser heller aldri at han plages av store forsamlinger, men er derimot i storslag og smiler og ler masse når han får oppmerksomhet i store forsamlinger.

 

Syns det er så fælt med denne gråtingen, han virker ikke sint, men helt fortvilet og det gjør vondt i mammahjertet at jeg ikke klarer å trøste han.

 

Noen som kan skjønne hva dette er? Ville blitt utrolig glad for noen innspill!

 

Anonymous poster hash: c4de0...872

 

Anonymous poster hash: c4de0...872

[Anonym bruker]

Aner ikke hva det kan være, men da vår baby var to mnd gråt han hver kveld fra ca 17-23(!!). Husker vi hadde besøk av min søster en kveld. Da hun dro var hun helt sikker på at barn skulle hun ALDRI ha!

 

Gråtingen varte i ca en mnd før det gikk over og han igjen "ble seg selv". Hva det var vet vi ikke. Kunne vært "kveldsuro", magesmerter, brokken som gjorde vondt eller noe vi ikke vet.

 

Det vi gjorde var å gå stuegulvet frem og tilbake en million ganger! Kroppskontakt og byssing til vi nesten ble sprø. Om du er usikker, ring helsesøster!

 

Anonymous poster hash: 02bd2...187

[nasse nøffen]

Min ene var også slik... Jeg var kjempe fortvilet husker jeg. Hun skrek også på dagtid da. Var fornøyd kun på formiddagen. Men hun sov godt, både på dagen og på natten, så derfor overlevde jeg. Og derfor ble også smerter utelukket, siden hun sov.

 

Husker jeg dro på helsestasjonen gråtende og da de måtte hjelpe meg. Da forklarte helsesøster at noen babyer bare er slik. Det er eneste måten de uttrykker seg, så det bør ikke bety så mye. Bare gi trygghet og omsorg, så går dette over igjen=)  så fort det blir enklere å avlede babyen din, vil det bli lettere å komme igjen disse timene

[Anonym bruker]

Jeg ville nok tatt en telefon til helsesøster og spurt henne fremfor her, særlig siden han er såpass prematur. Men har du prøvd å gi litt sukkervann? Det hjelper ofte hvis det er smerter og da kan det være lettere å eventuelt utelukke om det er vondter som gir denne atferden. Helsesøster vil også kunne henvise dere til legen på helsestasjonen for å for eksempel sjekke reflux eventuelt. Ellers kan dere prøve å gi fast føde tidligere på dagen og kun mm/mme fra formiddagen og ut for å se om han får magevondt av fast føde i tilfelle?

 

Jeg mener ikke at det trenger å være noe skummelt selv om jeg sier at du skal ringe helsesøster, men jeg vil tro hun har bred erfaring rundt dette og derfor også har mange lure tips og triks dere kan prøve

 

Anonymous poster hash: df0d0...16e

[Anonym bruker]

Min var også slik på den alderen og hadde godt sovehjerte.

Jeg kom vel bare frem til at fra fire til seks var det unntakstilstand. Da måtte vi bære, leke med og være nær hele tiden. Hun begynte å bli trøtt og klar for natten samtidig var hun ikke trøtt nok for senga. Hun trengte bare ekstra nærhet.

 

Anonymous poster hash: 57d8b...8f8

[Ikkesåallerværst]

Begge mine har vært sånn. Siden hun er prematur ville jeg tatt det opp med heksesøster.

[Anonym bruker]

Sånn har det vært her og, med begge mine. Ga seg rundt 4 mnd 😊

 

Anonymous poster hash: 65585...d13

[Anonym bruker]

Har ikke premature umodne tarmer? Trodde det var anbefalt å vente med fast føde da. Selv de som er født til termin anbefales det kun smaksprøver mellom 4 og 6 mnd. Kan jo og være kolikk siden det er til samme tid hver dag?

 

Anonymous poster hash: 8411d...f85

[Anonym bruker]

Les om utviklingssprang og sjekk om det stemmer ifht alder min gutt på 10 mnd er helt ute av seg når han har utviklingssprang, gråter og styrer og trenger masse kos/trygghet. Men når han er ferdig med spranget er han som vanlig igjen, blid og fornøyd ville ellers gjort som noen andre her skriver - kontakt helsesøster, de har som regel noen gode tips, og kjenner dere og situasjonen deres bedre enn vi gjør

 

Anonymous poster hash: edf29...e62

[Anonym bruker]

Vår premature gutt(3mnd for tidlig) kan reagerer sånn på overstimulering og har hele tiden hatt et ekstra behov for nærhet og bli bært/kost masse med i perioder.

Om du er bekymret for gutten din hadde jeg tatt kontakt med kontaktsykepleieren dere hadde på sykehuset. Det er de som kjenner dere og gutten deres best. Om du har en flink helsesøster, så kan du jo snakke med henne. Men min erfaring er at mange helsesøstre og leger ikke kan noe særlig om premature og de utfordringene mange av de har.

Anonymous poster hash: 5c7e7...46d