Jeg blir så sint når jeg blir avbrutt...

[Anonym bruker]

Jeg er alene med barna hele dagen, starter jobb før noen andre er våkne, og henter barn på skole bhg etter jobb. Da har mannen min dratt på jobb. Han kommer hjem rundt kl 20.

 

I jobben min er det kun meg, og dvs at jeg ikke snakker med noen noe særlig i løpet av dagen. Med barna snakker jeg jo, men det blir liksom ikke sånn at jeg har samtaler utover det vanlige for å si det slik.

 

Når mannen min da kommer hjem har jeg laget mat klart, og gir han pusterom til å spise i fred. Barna er i seng til han kommer.

 

Jeg føler ofte da en trang til å snakke litt, om dagen, været, ja hva som helst. Men blir som regel møtt av en som ikke hører etter. Så jeg har mer eller mindre latt være å snakke så mye, blir mer jatting om uvesentlige ting.

 

Inni meg er jeg sint, såret, lei meg, skuffa...

 

Føler meg ofte null verdt, og føler meg i tillegg kravstor. Skjønner at han er sliten, men å glo inn i tvn og ikke svare/svare ja/nei når det ikke passer å svare på d jeg kanskje spør om, gjør meg så sint...

 

Har sagt ifra til han at det er sårende, men "han hører jo" som han sier... Nei. Han gjør ikke det!

 

Anonymous poster hash: 4e674...b32

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært så frekk at jeg "ikke hørte" noe av det han sier heller i en periode, og se hvordan han reagerte på det. Så når han skjønner at det er han som er problemet kan dere snakke om det og bli enige om feks hva som er TVtid og hva som er kjærestetid.

 

Anonymous poster hash: 0ed70...05c

[Gjest Antarctica]

Han har motsatt problem enn du, ønsker seg ro og fred, vil la hjernen hvile foran noe åndsforlatt tøv på tv. Og så kommer dine behov for samtale i veien...

Kjenner det så igjen, bare at vi er motsatt. Mannen min vil prate, jeg trenger ro. Han kan ha sittet foran en pc hele dagen, jeg har hatt lyder og fullt kjør, og vi er ikke nødvendigvis samkjørte kl 2200...

[Gjest UndrendeUllteppe]

Det er ikke lett det der. Mamma var på besøk hos meg i en lengre periode, og når jeg kom hjem fra jobb etter å ha hentet barna i bhg ville hun gjerne fortelle hva hun hadde gjort den dagen. Jeg skjønner godt at det var kjedelig å gå hele dagen her alene, og jeg er fryktelig glad i henne. Men hjernen min er ikke mottakelig for småprat når jeg er sliten. Å høre om hennes tur til Rema, hvilken rute hun gikk osv osv...Nei det går bare ikke. Jeg kan strekke meg til å jatte med, men energi utover det går ikke. Mannen din er sikkert kjempesliten når han kommer hjem klokken åtte. Ikke krev at dere skal ha meningsfylte samtaler, selv om du sikkert prater om mer interessante ting enn Rematurer og hva barna sa eller gjorde når du laget middag det blir et irritasjonsmoment for dere begge, ingen får det dere ønsker, og det skaper splid mellom dere. Prøv å være mer sosial i løpet av dagen, og legg deg i armkroken hans og slapp av sammen med ham på kvelden. Kanskje dere kan se en serie sammen?

[soleia]

Kan du ete litt saman med han, eller vert det for seint?  Kanskje du kan sette deg ned med ein kopp te og evt eit knekkebrød medan han et?

Høyres kjipt ut å ha så lite felles tid i løpet av dagen.  Har de andre felles måltid i familien?  Felles måltid viser seg å vere viktig både for barn og dei vaksne sitt forhold.  Det er mindre skilsmisser i familiar der ein jamnleg et saman.

[Anonym bruker]

Her har vi lagt inn tid senere på kvelden (alle skjermer og duppedingser skal av) -et kvarter (blir ofte lengre når vi er igang). Slik at vi får hatt litt voksenprat. Det var fvk som foreslo det og har fungert fint her. Da har begge fått koblet av litt og har overskudd. Ingen barn som forstyrrer eller overhører noe de ikke skulle ha. I tillegg pleier vi å ha felles middag (barna inkludert) hvor alle som sitter rundt bordet kan fortelle litt om sin dag.

 

Anonymous poster hash: 5040f...ce6