Avslutte samvær hos stefar (pappa)?

[Anonym bruker]

Jeg har to barn med to fedre. Far til eldste barnet har vi aldri hatt kontakt med. Derimot fikk han en stefar da han var baby, som har vært som en pappa for ham. For litt over tre år siden ble det slutt mellom oss, men eksen min har siden det hadde likt samvær for begge barna. Verken han eller familien hans gjør forskjell på barna. 

 

Så til saken. Sønnen min har autisme. Han er en veldig forsiktig og rolig gutt. Hvis noe plager ham så sier han det aldri til noen unntatt til meg. Men ofte ikke til meg heller. Da merker jeg bare på ham at noe er galt, og der starter gjetteleken. Når andre spør ham om det går bra, sier han bare ja uansett. Til og med når besteforeldrene eller pappaen spør. 

 

Nå er sønnen min i en dårlig periode og han gruer seg for å dra til pappaen. Pappaen er student og bor på et shabby sted nå. Det er mest unge voksne som bor der, som stadig har fester. Det bor også utenlandske arbeidere der. Det er skikkelig stygt utenfor med småsøppel, men også med store ting som kjøleskap, dekk etc som bare ligger og slenger. Eksen flyttet dit for ca seks mnd siden. Sønnen min snakker stadig om hvor utrivelig det er der, at det lukter rart inne også etc. Og det gjør det... Jeg skjønner ham. Det er utrolig ukoselig der! Spm er hva som er lurt å gjøre.... Bør jeg sende bare datteren dit på samvær en periode tro? Sønnens periode nå er såpass dårlig at jeg må gjøre noe med skolesituasjonen også. Han takler i det hele tatt livet ganske dårlig nå. Noe jeg forøvrig også gjør. Jeg er på aap og har en sykdom som gjør meg helt utmattet. Jeg føler meg ikke helt kapabel til å ha barna fulltid, men kan selvsagt om det er det beste for dem.  

 

De er hos pappaen ca annenhver helg. I og med at pappaen bare er stefar så kan jo jeg ta denne avgjørelsen helt alene...

Anonymous poster hash: 2c23b...74f

[Anonym bruker]

Har du snakket med exen din om dette med bosituasjon og hvordan det påvirker ungen?

Jeg tror du bør starte der. Kanskje han kan finne annet sted å bo som egner seg bedre for begge barn.

 

Anonymous poster hash: 6e39a...0f2

[Anonym bruker]

 

Har du snakket med exen din om dette med bosituasjon og hvordan det påvirker ungen?

Jeg tror du bør starte der. Kanskje han kan finne annet sted å bo som egner seg bedre for begge barn.

 

 

Anonymous poster hash: 6e39a...0f2

 

 

Ja, han er fullt klar over det. Og han er god pappa. Han vil virkelig at barna skal ha det godt. Men det er ikke bare bare å flytte. Spesielt ikke for ham. Han er fra et land der man skriver seg opp på en liste og får deretter tildelt leiebolig. Her må man være frempå selv, ordne selv med å komme på visning, med oppsigelse, med depositum. Det krever litt mer av en rett og slett.. 

 

Anonymous poster hash: 2c23b...74f

[Anonym bruker]

 

 

 

Har du snakket med exen din om dette med bosituasjon og hvordan det påvirker ungen?

Jeg tror du bør starte der. Kanskje han kan finne annet sted å bo som egner seg bedre for begge barn.

 

 

Anonymous poster hash: 6e39a...0f2

 

Ja, han er fullt klar over det. Og han er god pappa. Han vil virkelig at barna skal ha det godt. Men det er ikke bare bare å flytte. Spesielt ikke for ham. Han er fra et land der man skriver seg opp på en liste og får deretter tildelt leiebolig. Her må man være frempå selv, ordne selv med å komme på visning, med oppsigelse, med depositum. Det krever litt mer av en rett og slett..

 

Anonymous poster hash: 2c23b...74f

Han er en god far, men evner ikke selv å ordne bolig????

 

 

 

Anonymous poster hash: 30213...54d

[Anonym bruker]

 

 

Har du snakket med exen din om dette med bosituasjon og hvordan det påvirker ungen?

Jeg tror du bør starte der. Kanskje han kan finne annet sted å bo som egner seg bedre for begge barn.

 

 

Anonymous poster hash: 6e39a...0f2

 

 

Ja, han er fullt klar over det. Og han er god pappa. Han vil virkelig at barna skal ha det godt. Men det er ikke bare bare å flytte. Spesielt ikke for ham. Han er fra et land der man skriver seg opp på en liste og får deretter tildelt leiebolig. Her må man være frempå selv, ordne selv med å komme på visning, med oppsigelse, med depositum. Det krever litt mer av en rett og slett.. 

 

Anonymous poster hash: 2c23b...74f

 

Har han ikke lov til å finne bolig selv?

Han bor vel i Norge?

 

Anonymous poster hash: 6e39a...0f2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Har du snakket med exen din om dette med bosituasjon og hvordan det påvirker ungen?

Jeg tror du bør starte der. Kanskje han kan finne annet sted å bo som egner seg bedre for begge barn.

 

 

Anonymous poster hash: 6e39a...0f2

 

Ja, han er fullt klar over det. Og han er god pappa. Han vil virkelig at barna skal ha det godt. Men det er ikke bare bare å flytte. Spesielt ikke for ham. Han er fra et land der man skriver seg opp på en liste og får deretter tildelt leiebolig. Her må man være frempå selv, ordne selv med å komme på visning, med oppsigelse, med depositum. Det krever litt mer av en rett og slett..

 

Anonymous poster hash: 2c23b...74f

Har han ikke lov til å finne bolig selv?

Han bor vel i Norge?

 

Anonymous poster hash: 6e39a...0f2

Haha, nei. Skrev litt fort og så ikke hvor rar setningen ble. I hans land er en annen fremgangsmåte vanlig, så han synes det er så ubehagelig å finne bolig her. Det går kun på det. Han er ikke vant med måten vi gjør det. Og ikke vil han bo i samme hus som utleier heller, selv om det gjerne er de mest barnevennlige stedene.

 

Anonymous poster hash: 2c23b...74f

[Roheryn]

Jeg ville i all fredlighet tatt ham med på familievernkontoret til en samtale der, og tatt opp hvordan boforholdene påvirker barna og at han er nødt til å ta tak i det.

 

Hvis du holder tilbake sønnen din en periode oppnår du bare å skape avstand mellom ham og en familie som ikke har noen som helst "plikt" til å gjenoppta kontakten senere, og forholdene blir kanskje verre for datteren som opplever at det som ikke er bra nok for storebror fortsatt er bra nok for henne. Ved å ta opp problemstillingen som noe som gjelder begge barn er det kanskje større sjanse for at han ser alvoret. En søplete og stinkende studentbolig er ikke et egnet sted for barn, autisme eller ei. Ikke framstill det som om det er greit for friske barn (altså at autismen er problemet)

[GeeGee]

Jeg tenker at det er verdt å fokusere på og sette pris på at han stiller opp for både deres datter og sin stesønn. Går det an å snakke med ham, forklare tydelig hva bosituasjonen gjør med sønnen (og datteren din)? Og evt prøve å hjelpe ham å finne annen bolig? Hvis han likevel ikke vil ha hjelp eller prøve å gjøre noe med det, er det på sin plass å bestille time på fvk.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det beste hadde vært om han fikk hjelp til å finne et nytt sted å bo. I mellomtiden er nok ikke bosituasjonen gunstig for noen av barna, og dermed kan det kanskje være lurt å gjøre noe med samværet for begge to.Har han familie i Norge? Kan han eventuelt ta med seg barna på besøk til sine foreldre eller søsken, i stede for å ha de hjemme hos seg selv?  Hvor godt forhold har du til eksen? Kan han komme til deg å ha samvær inntil videre? At han kommer på besøk enten mens du også er der, eller at han kommer og du reiser bort? 

Eller,hvis samværet skal fortsette hjemme hos far:  Du skriver at de andre som bor der ofte fester. Somregel er det mindre festing i ukedager enn i helger. Kan det være at det hadde vært bedre for barna å droppe helgene, og heller ha samvær en natt eller to i uka, fram til far har funnet et annet sted å bo?  

 

Jeg tror det er dumt å kutte samværet bare for sønnen, som da vertfall for en periode mister pappan sin, du risikerer ogdå å skade forholdet han har til stefaren og familien. Hvis stefaren har vært guttens pappa fra han var baby, også plutselig mister han, så vil nok det være en stor sorg. Hvis han har fått sorgen på avstand når ting ordner seg igjen, er det ikke sikkert han tar sjansen på å ta opp kontakten på nytt, for så å risikere å måtte gjennom det samme en gang senere.

 

Jeg tror heller ikke det er bra for din datter om samværet kuttes kun for din sønn. Jeg tror jeg ville følt meg veldig lite verdt hvis min mor mente at forholdene hos min far var så ille at broren min ikke skulle ha samvær lenger, mens jeg skulle fortsatt å ha samvær, i de samme, langt fra optimale forholdene. 

Anonymous poster hash: 08bc3...e29