Rosemaling

[Anonym bruker]

Denne tittelen har jeg lånt av en annen bruker som for en stund siden opprettet en tråd hun ikke ville at mannen skulle se. 

 

Jeg står midt i en situasjon som jeg synes er fryktelig vanskelig. For å forklare hvorfor ikke dette er en typisk svigermorkonflikt vil jeg bare si at svigermor er kjent på bygda for å være en svært vanskelig dame. Jeg derimot, kan knapt huske å ha hatt en konflikt med noen, noensinne. Jeg tar ikke mye plass, går for å være omgjengelig, og har inntrykk av at folk generelt har lite negativt å si om meg.

 

Nå har hun gått inn for å ødelegge forholdet mellom meg og mannen ved å si mye fælt om meg til han. At han må innse at jeg prøver å styre ham, at jeg har behandlet familien hans så dårlig ved å være utakknemlig og snakke frekt til dem, og at det er min feil at ikke de er like mye sammen som før han fikk familie. Dette er naturligvis forferdelig vondt. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i det hun sier, og er ærlig talt litt rystet over at det går an å si noe sånt. Svigerfar har nok blitt veldig kuet, og sier derfor ikke så mye. Om han er enig eller ikke er ikke godt å si, han har ingen egne meninger uansett. Svigermor er dessverre sånn som skaper mye intriger for alle hun kjenner, og svigerfar er vant til det.

 

Mannen min innser heldigvis hvordan hun er. Han tok meg i forsvar, men situasjonen er like fullt håpløs. Hvordan skal jeg forholde meg til dem nå? Når jeg vet at de/hun prøver å overtale mannen min til å ikke være sammen med meg? Vi har tre barn under fem år som vil ha glede av et nært forhold til besteforeldrene, og vice versa. Betyr det at jeg må sitte der på besøk og late som ingenting? Eller kan jeg melde meg ut, og slippe å dra dit? Hva da med bursdager, jul, 17. mai? 

 

Jeg ønsker ikke å konfrontere dem, eller snakke med dem for å prøve å ordne opp i det. Historikken tatt i betraktning vet jeg at det ikke er siste gang denne typen utspill kommer, og de/hun har egentlig bare bekreftet det jeg har følt hele veien (at de ikke liker meg). 

 

Hjelp?

Anonymous poster hash: 99c26...beb

[Anonym bruker]

Jeg tror det viktigste er i det du skriver her:

 

"Mannen min innser heldigvis hvordan hun er. Han tok meg i forsvar, men situasjonen er like fullt håpløs."

Dvs. mannen har ikke sagt tydelig nok fra. Han må sette grenser for hva han tillater. Sier moren hans slikt til ham eller andre i selskap, da får mannen din ta det der og da - la svigermor bli konfrontert med hvordan hun holder på, og la det skje foran andre slik at hun ikke kan prate dritt og spre løgner om det som er sagt i ettertid.

 

Og blir det for ille så får dere heller kutte ned på kontakten, ikke dra i selskap, ikke be dem til dere. Men i så fall må mannen din gjøre det helt klart at det er HANS valg å gjøre det - og at årsaken er at hans mor nekter å la ham leve sitt liv slik han ønsker, ikke unner ham å være lykkelig.

 

Kanskje familieterapi kan hjelpe?

Anonymous poster hash: d3f68...8f0

[Anonym bruker]

 

Jeg tror det viktigste er i det du skriver her:

 

"Mannen min innser heldigvis hvordan hun er. Han tok meg i forsvar, men situasjonen er like fullt håpløs."

Dvs. mannen har ikke sagt tydelig nok fra. Han må sette grenser for hva han tillater. Sier moren hans slikt til ham eller andre i selskap, da får mannen din ta det der og da - la svigermor bli konfrontert med hvordan hun holder på, og la det skje foran andre slik at hun ikke kan prate dritt og spre løgner om det som er sagt i ettertid.

 

Og blir det for ille så får dere heller kutte ned på kontakten, ikke dra i selskap, ikke be dem til dere. Men i så fall må mannen din gjøre det helt klart at det er HANS valg å gjøre det - og at årsaken er at hans mor nekter å la ham leve sitt liv slik han ønsker, ikke unner ham å være lykkelig.

 

Kanskje familieterapi kan hjelpe?

 

Anonymous poster hash: d3f68...8f0

 

Takk for at du svarte. Kjenner ikke så mange her jeg bor, så det har ikke vært så lett å snakke med noen om dette. 

 

Han var faktisk veldig tydelig og sa at han ikke ville høre sånt om meg. Det er vel nærmere to uker siden utbruddet hennes nå, og etter det har vi ikke hatt kontakt med dem annet enn at han har levert og hentet barna slik at de skal få holde kontakten. 

Jeg synes det du sa om "årsaken er at hans mor nekter å la ham leve sitt liv slik han ønsker, ikke unner ham å være lykkelig" var veldig tydelig og bra. For det er garantert jeg som vil få skylden for alt som går dem imot. 

 

Jeg har tenkt på familieterapi, og har prøvd å se hvilke tilbud som er her, men det var veldig dyrt (1300 for 45 minutter). Mannen jobber i oljebransjen og er sånn sett utrygg, så vi har strammet inn på det økonomiske. Hvis det blir nødvendig får vi heller koste på oss noen timer. 

 

Men hadde dere fortsatt med å dra til dem og være sammen med dem hvis dere visste dette som jeg vet nå?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 99c26...beb

[Anonym bruker]

Hei! Jeg hadde det akkurat sånn, bare med mannens bror. Hans familie så på han som "vanskelig, komplisert" osv, men de klarte ikke se at han faktisk løy og manipulerte (narsisstisk personlighetsforstyrrelse).

 

Det eneste som hjalp her var at først satte jeg og mannen ned foten og sa at vi brøt all kontakt. Dette gjorde broren mye "ondere", slik at han viste mye mer enn hvilken manipulerende løgner han er for de andre søskna og foreldrene også. Til slutt ble han så ille at ALLE satte ned foten og sa at nok er nok, vi kommer til å slutte å ha kontakt med deg om du ikke forandrer deg.

 

Endelig har han sluttet å plage oss, fordi han har skjønt at hele familien står sammen om at det er han som er problemet. Før løp han til svigers hver gang det var noe. Nå skjønner han at de er på vår side.

 

 

Anonymous poster hash: 7226e...fbd

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror det viktigste er i det du skriver her:

 

"Mannen min innser heldigvis hvordan hun er. Han tok meg i forsvar, men situasjonen er like fullt håpløs."

Dvs. mannen har ikke sagt tydelig nok fra. Han må sette grenser for hva han tillater. Sier moren hans slikt til ham eller andre i selskap, da får mannen din ta det der og da - la svigermor bli konfrontert med hvordan hun holder på, og la det skje foran andre slik at hun ikke kan prate dritt og spre løgner om det som er sagt i ettertid.

 

Og blir det for ille så får dere heller kutte ned på kontakten, ikke dra i selskap, ikke be dem til dere. Men i så fall må mannen din gjøre det helt klart at det er HANS valg å gjøre det - og at årsaken er at hans mor nekter å la ham leve sitt liv slik han ønsker, ikke unner ham å være lykkelig.

 

Kanskje familieterapi kan hjelpe?

 

Anonymous poster hash: d3f68...8f0

 

Takk for at du svarte. Kjenner ikke så mange her jeg bor, så det har ikke vært så lett å snakke med noen om dette. 

 

Han var faktisk veldig tydelig og sa at han ikke ville høre sånt om meg. Det er vel nærmere to uker siden utbruddet hennes nå, og etter det har vi ikke hatt kontakt med dem annet enn at han har levert og hentet barna slik at de skal få holde kontakten. 

Jeg synes det du sa om "årsaken er at hans mor nekter å la ham leve sitt liv slik han ønsker, ikke unner ham å være lykkelig" var veldig tydelig og bra. For det er garantert jeg som vil få skylden for alt som går dem imot. 

 

Jeg har tenkt på familieterapi, og har prøvd å se hvilke tilbud som er her, men det var veldig dyrt (1300 for 45 minutter). Mannen jobber i oljebransjen og er sånn sett utrygg, så vi har strammet inn på det økonomiske. Hvis det blir nødvendig får vi heller koste på oss noen timer. 

 

Men hadde dere fortsatt med å dra til dem og være sammen med dem hvis dere visste dette som jeg vet nå?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 99c26...beb

 

 

Jeg ville ha gitt dem en sjanse siden mannen har sagt tydelig fra. Men om svigermor fortsetter å komme med slike kommentarer (eller sprer rykter om deg på bygda), da ville jeg kuttet kontakten. Det er ikke alt man trenger å finne seg i selv om det er "familie".

 

Så gi svigermor en sjanse - men snakk med mannen din på forhånd og si at du ikke vil godta mange repetisjoner. Mannen må gjøre det helt klart hva svigermor kommer til å miste fordi hun nekter å akseptere at mannen er voksen og selv vet hva som er riktig for ham og hva som gjør ham lykkelig. Han kan jo også spørre henne hvorfor hun gjør alt hun kan for å ødelegge ekteskapet hans som faktisk gjør ham lykkelig.

 

Håper svigermor ser lyset og endrer seg... men jeg tror det kan være lurt å ha litt realistiske forventninger til henne.

Men bli enig med mannen før dere møter svigerforeldrene neste gang hvor grensen deres går, da tror jeg det også er enklere for mannen å si fra igjen.

 

Anonymous poster hash: d3f68...8f0

[Anonym bruker]

Hei! Jeg hadde det akkurat sånn, bare med mannens bror. Hans familie så på han som "vanskelig, komplisert" osv, men de klarte ikke se at han faktisk løy og manipulerte (narsisstisk personlighetsforstyrrelse).

 

Det eneste som hjalp her var at først satte jeg og mannen ned foten og sa at vi brøt all kontakt. Dette gjorde broren mye "ondere", slik at han viste mye mer enn hvilken manipulerende løgner han er for de andre søskna og foreldrene også. Til slutt ble han så ille at ALLE satte ned foten og sa at nok er nok, vi kommer til å slutte å ha kontakt med deg om du ikke forandrer deg.

 

Endelig har han sluttet å plage oss, fordi han har skjønt at hele familien står sammen om at det er han som er problemet. Før løp han til svigers hver gang det var noe. Nå skjønner han at de er på vår side.

 

 

Anonymous poster hash: 7226e...fbd

Så fint at det løste seg på et vis! Godt at de andre gjennomskuet han. Her har det også kommet frem at flere i familien deler oppfatningen av at svigermor er vanskelig, men det er ingenting som tyder på at noen har tenkt til å gjøre noe med det likevel. Alle stryker henne med hårene, ellers blir det bråk. 

 

Kan jeg spørre deg hvordan du ville gjort det hvis du var i min situasjon, hadde du orket å ha kontakt da? Kanskje hun har skjønt nå at hun ikke kan si sånt flere ganger, men det er jo likevel sagt. Nå vet jeg jo hva hun synes om meg, og at hun har prøvd å få mannen min til å synes det samme. Synes det blir så vanskelig å sitte på besøk hos henne da og late som ingenting. Egentlig vil hun jo sikkert ikke ha meg der heller, men jeg hører vel med pakken når mannen og barna besøker henne. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 99c26...beb

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tror det viktigste er i det du skriver her:

 

"Mannen min innser heldigvis hvordan hun er. Han tok meg i forsvar, men situasjonen er like fullt håpløs."

Dvs. mannen har ikke sagt tydelig nok fra. Han må sette grenser for hva han tillater. Sier moren hans slikt til ham eller andre i selskap, da får mannen din ta det der og da - la svigermor bli konfrontert med hvordan hun holder på, og la det skje foran andre slik at hun ikke kan prate dritt og spre løgner om det som er sagt i ettertid.

 

Og blir det for ille så får dere heller kutte ned på kontakten, ikke dra i selskap, ikke be dem til dere. Men i så fall må mannen din gjøre det helt klart at det er HANS valg å gjøre det - og at årsaken er at hans mor nekter å la ham leve sitt liv slik han ønsker, ikke unner ham å være lykkelig.

 

Kanskje familieterapi kan hjelpe?

 

Anonymous poster hash: d3f68...8f0

 

Takk for at du svarte. Kjenner ikke så mange her jeg bor, så det har ikke vært så lett å snakke med noen om dette. 

 

Han var faktisk veldig tydelig og sa at han ikke ville høre sånt om meg. Det er vel nærmere to uker siden utbruddet hennes nå, og etter det har vi ikke hatt kontakt med dem annet enn at han har levert og hentet barna slik at de skal få holde kontakten. 

Jeg synes det du sa om "årsaken er at hans mor nekter å la ham leve sitt liv slik han ønsker, ikke unner ham å være lykkelig" var veldig tydelig og bra. For det er garantert jeg som vil få skylden for alt som går dem imot. 

 

Jeg har tenkt på familieterapi, og har prøvd å se hvilke tilbud som er her, men det var veldig dyrt (1300 for 45 minutter). Mannen jobber i oljebransjen og er sånn sett utrygg, så vi har strammet inn på det økonomiske. Hvis det blir nødvendig får vi heller koste på oss noen timer. 

 

Men hadde dere fortsatt med å dra til dem og være sammen med dem hvis dere visste dette som jeg vet nå?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 99c26...beb

 

 

Jeg ville ha gitt dem en sjanse siden mannen har sagt tydelig fra. Men om svigermor fortsetter å komme med slike kommentarer (eller sprer rykter om deg på bygda), da ville jeg kuttet kontakten. Det er ikke alt man trenger å finne seg i selv om det er "familie".

 

Så gi svigermor en sjanse - men snakk med mannen din på forhånd og si at du ikke vil godta mange repetisjoner. Mannen må gjøre det helt klart hva svigermor kommer til å miste fordi hun nekter å akseptere at mannen er voksen og selv vet hva som er riktig for ham og hva som gjør ham lykkelig. Han kan jo også spørre henne hvorfor hun gjør alt hun kan for å ødelegge ekteskapet hans som faktisk gjør ham lykkelig.

 

Håper svigermor ser lyset og endrer seg... men jeg tror det kan være lurt å ha litt realistiske forventninger til henne.

Men bli enig med mannen før dere møter svigerforeldrene neste gang hvor grensen deres går, da tror jeg det også er enklere for mannen å si fra igjen.

 

Anonymous poster hash: d3f68...8f0

 

Ok. Jeg føler vel egentlig at det var nok at hun sa det en gang, og at det blir veldig unaturlig å være sammen med henne når jeg vet hva hun synes om meg. Men jeg må tenke litt på det. 

 

Jeg tror uansett at det er lurt at han stiller de spørsmålene du tar opp her, for hun har ikke forstått at hun har gjort noe galt i det hele tatt. Hun tror bare at hun vet bedre enn alle andre, og at mannen er hjernevasket av meg slik at hun må hjelpe han. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 99c26...beb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d3f68...8f0

 

Ok. Jeg føler vel egentlig at det var nok at hun sa det en gang, og at det blir veldig unaturlig å være sammen med henne når jeg vet hva hun synes om meg. Men jeg må tenke litt på det. 

 

Jeg tror uansett at det er lurt at han stiller de spørsmålene du tar opp her, for hun har ikke forstått at hun har gjort noe galt i det hele tatt. Hun tror bare at hun vet bedre enn alle andre, og at mannen er hjernevasket av meg slik at hun må hjelpe han. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 99c26...beb

 

 

Jeg er ikke uenig med det, at det ikke var nok at hun sa det en gang. Å si slikt en gang er en gang for mye. Men det jeg mente var at hvis hun nå tar til seg ting og begynner å se hva hun selv driver med og dermed kanskje endrer seg, da tenker jeg at hun bør få en ny sjanse.

Men flere ganger, nei, det hadde vært uakseptabelt - men det er mannen din som må si det, for ellers blir du syndebukk for å "holde ham unna familien".

 

Misunner deg ikke dette. Har opplevd lignende utsagn og holdninger i en litt annen problemstilling. Jeg ga min egen familie mange sjanser, men fikk til slutt nok av å bli behandlet som det svarte og uønskede får uten at jeg hadde gjort noe galt mot noen av dem. Så jeg trakk meg helt unna - og fikk det bedre.

 

Om folk ønsker å endre seg får de som regel en sjanse til hos meg. Men ikke om de fortsetter i samme dur som før.

 

Hvis dette skulle gå så langt at mannen din og du trekker dere unna familien hans, da kan det være lurt å kontakte familievernkontoret. Det å kutte familie kan være tøft, og uansett om man kanskje får det bedre etterpå så kan det være situasjoner og følelser man kan trenge å snakke om for at de ikke skal skape problemer i fremtiden.

 

Få mannen til å bli overtydelig med henne. "Hva er viktigst mamma - at jeg liker og elsker min kone som jeg har valgt å leve livet med og få barn med... eller at du liker henne?" "Hvis du vil være en del av min familie så må du også respektere mine valg og behandle min kone på en god og inkluderende måte." "Hvorfor er det så vanskelig for deg å akseptere at jeg er lykkelig med min kone?" "Tror du ikke du har oppdratt meg bedre, så jeg som voksen og etter å ha fått tre barn med min kone, fremdeles ikke vet hva som er best for meg? Du kan ikke stole mye på hvordan du oppdro meg når du ikke stoler på at jeg som voksen vet hva som er best for meg og hva osm gjør meg lykkelig."

Om du og mannen setter dere ned så tror jeg dere kan finne mange slike spørsmål eller kommentarer som mannen kan konfrontere moren med - hvis det blir nødvendig.

 

Anonymous poster hash: d3f68...8f0