Hvor lenge hadde dere orket å leve med en mann

[Anonym bruker]

som aldri gjorde noe i huset? Og da mener jeg ingen "kvinneoppgaver" (vel, klesvask en gang i måneden eller sjeldnere telles ikke) og svært få av nødvendige "manneoppgaver" - skifting av lyspærer, reparasjon av møbler og så videre. Jeg er på nippet til å gå, men vi har selvfølgelig felles barn, jeg har ingen annen avlastning med barna (ikke familie/nettverk), og svigerfamilien forsvinner selvfølgelig med en gang vi går fra hverandre. Jeg er kronisk syk og begynner å bli sliten av å gjøre absolutt alt selv, og at ingenting er fikset i huset - skapdørene henger, det ene trappetrinnet er livsfarlig og lampen i gangen mangler pære. Mannen er arbeidsledig, mens jeg går i siste rest av permisjon (skal på jobb om 2 uker). Han søker heller ingen jobber, og bruker MYE tid på hobbyen sin (minst 2 kvelder i uka pluss fredag formiddag-lørdag kveld, altså med overnatting hver uke). Han vil heller ikke ha sex mer enn ca 4-5 ganger i året.

Anonymous poster hash: 4ff60...f66

[Anonym bruker]

Tja... et par timer kanskje? Eller sånn ca så lenge det hadde tatt meg å oppdage at han var sånn.

Anonymous poster hash: 29107...d30

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra den mannen og fikk et mye bedre liv.

Sikker på at han ikke er deprimert?

 

Anonymous poster hash: f4f49...120

[Anonym bruker]

Ja, min er også en latsabb med praktiske oppgaver men glimter til i ny og ned. Og han har god jobb som etterhvert kan betale for vaskehjelp! Men så sjelden sex?! Nei, hadde vel orket noen år. Men høres ikke ut som han har så mange utsikter til bedring heller akkurat! Hadde min gått hjemme og jeg gjorde alt hadde det nok tatt et par mnd fra i dag til jeg ikke gadd mer!

 

Anonymous poster hash: 7178b...763

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra den mannen og fikk et mye bedre liv.

Sikker på at han ikke er deprimert?

 

Anonymous poster hash: f4f49...120

 

 

Det driter jeg egentlig i, voksne mannen må kunne søke hjelp selv. Man skal ikke unnskylde drittsekkoppførsel med depresjon, men det gjøres jo hele tiden her på DiB. Jeg har spurt om han var deprimert, han sier han ikke er det. Så lenge han ikke søker hjelp vet jeg ikke om jeg orker å hjelpe ham med eventuell depresjon. Man kan liksom ikke gjøre så mye. Har plan om å gå fra ham etter jul, men det er skummelt å bli helt mutters alene igjen, mest sannsynlig aldri finne noen ny, sende bittesmå barn på samvær, omgås den drittkjerringa av stemor (ut fra hans kolleksjon av ekser kommer han til å finne seg en ordentlig drittkjerring, dessverre) og hele tiden ta hans helger fordi han skal ut og drikke med kompiser likevel og sier fra i siste liten.

 

Anonymous poster hash: 4ff60...f66

[Anonym bruker]

Var sammen med en slik mann i 8år, til slutt klikka det for meg å jeg gikk fra han ( vi hadde ikke barn, er nokk ikke like enkelt når man har barn-ser den) var veldig gla i han, å vi hadde opplevd mye fint sammen MEN!! Det er ikke slik det skal være! Han skal ikke ligge på sofaen å se på at du tørker svette! Blir så forbanna på den type mannfolk som tror at de er kongen på haugen!! Føler med deg. Jeg var veldig heldig å traff en selvstendig mann som faktisk kan lage middag,ta del i husarbeid, snekre osv av fri vilje! Det er mange fisker i havet, sitt ikke å rug på noen som ikke bryr seg om deg. Hadde han vært en omtenksom mann hadde han hjulpet deg av fri vilje. Klem

 

Anonymous poster hash: c971e...4dd

[Anonym bruker]

Var sammen med en slik mann i 8år, til slutt klikka det for meg å jeg gikk fra han ( vi hadde ikke barn, er nokk ikke like enkelt når man har barn-ser den) var veldig gla i han, å vi hadde opplevd mye fint sammen MEN!! Det er ikke slik det skal være! Han skal ikke ligge på sofaen å se på at du tørker svette! Blir så forbanna på den type mannfolk som tror at de er kongen på haugen!! Føler med deg. Jeg var veldig heldig å traff en selvstendig mann som faktisk kan lage middag,ta del i husarbeid, snekre osv av fri vilje! Det er mange fisker i havet, sitt ikke å rug på noen som ikke bryr seg om deg. Hadde han vært en omtenksom mann hadde han hjulpet deg av fri vilje. Klem

 

Anonymous poster hash: c971e...4dd

 

 

Han KAN jo både lage mat, rydde og vaske og ikke minst snekre og mekke. Det er bare at det er så mye mer morsomt å se på TV, PS4 eller være hos kompiser og holde på med hobbyen sin.

 

Anonymous poster hash: 4ff60...f66

[Anonym bruker]

Du burde gi han en oppstrekk å se om det hjelper. Tror jeg ga min x kansje 4-5 sjangser å da så jeg det nyttet ikke! Det gikk fint en ukes tid,så var det i der gammle sporet igjenn. Han kunne også lage mat, gjøre husarbeid osv men han gjorde der ikke. Han kunne ligge på sofaen å var permitert fra jobb men ikke f om han laget middag til jeg kom hjem fra jobb. Jeg måtte rydde å lage middag mens han bare lå der! Mannen jeg har nå handler inn til middag, rydder inn å ut av oppvaskmaskin, triller turer med babyen, vasker vinduer osv.. Av fri vilje han sier også at man er 2 om hus og hjem å det skulle bare mangle at han trår til. Jeg er så sjeleglad jeg kom meg ut av det forholdet jeg var fastgrodd i! Ikke hadde vi sex heller, han tok aldri på meg å sa aldri noe fint om meg men prøvde å psyke meg ned..

 

Anonymous poster hash: c971e...4dd

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke orket noe lenger, jeg ville levert separasjonspapirer til ham umiddelbart og bestilt megling på fvk med det samme. Jeg hadde ikke ventet til etter jul med å sette i gang prosessen.

 

Du er bekymret fordi du er kronisk syk og svigerfamilie vil forsvinne, samt at du tror du aldri vil treffe en ny mann.

Hvis svigerfamilien forsvinner helt ut av ditt (og barnas) liv når dere skilles, da er de egentlig ikke personer som du i dag bør bruke energi på heller, for da er kontakten ikke oppriktig. Du taper kanskje en svigerfamilie, men du får også mulighet til å få andre mennesker inn i livet ditt og barnas. Om du selv ikke har familie, eller bor langt unna, da kan du søke etter ekstrabesteforeldre. Mange eldre som ønsker å være der for andre, som kanskje har få nære selv, men likevel er oppegående og har mye å gi.

Du kan søke HomeStart om hjelp også.

 

Du slipper å rydde, vaske og irritere deg over en voksen, bortskjemt drittunge - det vil frigjøre masse energi som du kan bruke på deg selv i steden for. Greier du å overse når han avlyser samvær og heller se at han er den som taper mest på det, da kan du også sette pris på de gangene han har samvær og nyte den tiden. Det kan også gi deg mer energi. Og om han blir en slusk av en far og stadig avlyser samvær, så vær forberedt på det - før "dagbok" over alt samvær fra dag én, og noter hver gang han avlyser, samle på meldinger, sørg for at alle slike avtaler blir gjort skriftlig på sms, mail eller lignende.

 

En ny mann... han kan dukke opp snart, eller det kan gå tid. Uansett har du det langt bedre uten den dødvekten som mannen din utgjør i livet ditt i dag.

 

Vil du gi ham en siste sjanse, still knallharde krav:

- deling av husarbeid - han gjør det meste siden han er arbeidsledig.

- han søker jobb daglig, og oppsøker potensielle arbeidsgivere og er villig til å ta hva som helst.

- han kan beholde hobbykveldene to ganger i uken, men kan kun unntaksvis få ganger i året reise bort.

 

 

Jeg tror ikke mannen din ønsker å jobbe - da vil han jo ikke få drive med hobbyen sin fra fredag formiddag til lørdag. Han har det flott, han bor på hotell hos deg. Han har ingen skrupler med å la deg som er kronisk syk gjøre det aller meste. Han er ikke glad i deg, han respekterer deg ikke, han har ingen omtanke for deg. Og dermed så har han også lite omtanke for sine barn.

 

Anonymous poster hash: 9aabc...c8d

[Gjest Antarctica]

Hvor lenge? Ca ett minutt. Maks!