Så redd for å føde!

[Anonym bruker]

og jeg er ikke gravid en gang😂😱

Men, tenker på å bli igjen. Og jeg er så redd så redd. Jeg får helt vondt inni meg hver gang jeg ser en høygravid dame, når jeg vet hva de skal i gjennom.

Det verste er at jeg har hatt normale fødsler uten komplikasjoner, men så inni hampen vondt!! Jeg trodde virkelig jeg kom til å dø

Etter siste fødsel sa jeg ALDRI mer, og mente det (trodde jeg) men nå vil jeg ha en til.

Hva skal jeg evt gjøre om jeg blir gravid, hvem ta kontakt med?

 

Anonymous poster hash: 00817...88f

[Anonym bruker]

og jeg er ikke gravid en gang😂😱

Men, tenker på å bli igjen. Og jeg er så redd så redd. Jeg får helt vondt inni meg hver gang jeg ser en høygravid dame, når jeg vet hva de skal i gjennom.

Det verste er at jeg har hatt normale fødsler uten komplikasjoner, men så inni hampen vondt!! Jeg trodde virkelig jeg kom til å dø

Etter siste fødsel sa jeg ALDRI mer, og mente det (trodde jeg) men nå vil jeg ha en til.

Hva skal jeg evt gjøre om jeg blir gravid, hvem ta kontakt med?

 

Anonymous poster hash: 00817...88f

 

Hvis du er så redd for å føde bør du unngå å bli gravid....

 

Anonymous poster hash: c6a86...a10

[Anonym bruker]

Tenk av vi kvinner er laget for å gjøre dette! Vi er jo faktisk det også. Ganske fantastisk!

 

Er selv gravid og venter barn om få uker. Gruer meg ikke til fødselen. Tenker det får gå sin gang. Kroppen min jobber seg nok igjennom denne fødselen på en fin måte også

Å dersom ikke: vi har noe flotte jordmødre og leger her i landet som kommer til å ta godt vare på meg.

 

Smertene varer ikke for alltid.

 

Jeg gruer meg faktisk mest til tiden ETTER fødsel!! Melkespreng, vondt å tisse og generelt livet med to små barn... Hjelp 😱😍

 

Anonymous poster hash: 3e7f8...dba

[Anonym bruker]

 

og jeg er ikke gravid en gang😂😱

Men, tenker på å bli igjen. Og jeg er så redd så redd. Jeg får helt vondt inni meg hver gang jeg ser en høygravid dame, når jeg vet hva de skal i gjennom.

Det verste er at jeg har hatt normale fødsler uten komplikasjoner, men så inni hampen vondt!! Jeg trodde virkelig jeg kom til å dø

Etter siste fødsel sa jeg ALDRI mer, og mente det (trodde jeg) men nå vil jeg ha en til.

Hva skal jeg evt gjøre om jeg blir gravid, hvem ta kontakt med?

 

Anonymous poster hash: 00817...88f

Hvis du er så redd for å føde bør du unngå å bli gravid....

 

Anonymous poster hash: c6a86...a10

Jaha? Så det mener du? Takk for godt råd! Skal høre på deg

 

 

Anonymous poster hash: 00817...88f

[Anonym bruker]

Det er ganske normalt å være redd, men ikke glem at selv om du trodde du skulle dø så gjorde du ikke det. Kvinnekroppen er laget for å takle denne smerten, og du klarte det du også!

 

Men du kan selvfølgelig snakke med noen, når du blir gravid igjen snakker du med jordmor. Mener jordmor du trenger tettere oppfølging kan hun henvise til sykehuset for å få samtaler med jordmødre der som jobber med fødselsangst. Du kan også skrive fødebrev og avtale at du skal ha max smertelindring så fort det er mulig.

 

Du overlever en gang til, og premien i enden gjør det verdt det.

Anonymous poster hash: d1f3d...3cd

[Anonym bruker]

Å, stakkars, det kan ikke være gøy å ha det sånn! Kanskje du kan gi beskjed til kontaktlegen din så du kan snakke med en psykolog? Hun/han kan kanskje få deg til å endre syn på det?

 

Selv hadde jeg også vanvittig, uutholdelig, sinnssykt smertefulle fødsler. Jeg trodde også jeg skulle dø, og jeg kunn ebare ikke begripe at det var mulig å overleve så sterke smerter.

Men likevel syns jeg det å føde bare er det råeste, gøyeste, tøffeste, kuleste og mest fantastiske jeg har opplevd. Ingen andre opplevelser kan måle seg med det, og jeg tenker på dem med glede og stolthet.

Og bare den vanvittige "seiersrusen" og adrenalin- og Oksytocinrusen etterpå er også helt fantastisk. Når du ligger der og bare hikster av lettelse over at det er over, og av lykke over det helt virkelige, perfekte, levende lille mennesket som plutselig fins på jorden og som du skal elske og som skal elske deg fra denne dag og livet ut.

Og hvis du har mannen din med deg, hvor høyt elsker du ikke ham i denne stunden, når du ser ham for første gang forsiktig løfte det lille barnet han og du har skapt, og når han smiler og styker deg skjelvende over håret.

 

Jeg hadde ikke nølt med å bli gravid og føde igjen, hvis det hadde vært aktuelt.

 

Men altså: psykolog må være tingen for deg!

Og du klarer selvsagt å føde igjen hvis du bestemmer deg for deg - og tenk så glad du blir etterpå!

Lykke til, uansett hva det blir til!

 

 

Anonymous poster hash: dabcb...34e