Hvem tar man kontakt med?

[Anonym bruker]

Vi har ei jente på sju år som nå går i første klasse. Men vi trenger hjelp! Hun er ei snill og god jente, med masse empati, sosial og godt likt. Men hun er så sint... Hun greier ikke styre sinnet sitt, hyler og skriker og er umulig å snakke med når hun først setter i gang 😔 Når hun var mindre kunne det til en grad kontrolleres, men nå er hun jo så stor, og problemet blir ikke mindre. Vi er veldig konsekvente, har faste regler, og hun vet godt at om vi har sagt noe så blir det sånn. Likevel tester hun grenser noe til de grader. Hun hater å legge seg, og vil bestemme det aller meste selv. Vi her hjemme vet rett og slett ikke hva vi skal gjøre mer, og trenger hjelp...

 

Hun er veldig flink på skolen, og der merker de ingenting til dette. Hun har masse gode venner, men er litt utrygg. Hun hater at mamma og pappa er borte, hun hater å sove borte, og hun liker ikke plutselige forandringer.

 

Anonymous poster hash: 4dca5...4e7

[Anonym bruker]

Vi kontaktet helsesøster som hjalp oss masse med at hun veiledet oss personlig og fikk oss inn på kurs som egentlig var fullbooket. Vi gikk "de utrolige årene" og det hjalp oss mye.

 

Anonymous poster hash: e0fd2...de6

[Anonym bruker]

Vi har ei på 7 som er helt lik!

Vår slagplan er å kontakte helsesøster og ta det derfra.

 

Håper både dere og vi får hjelp

 

Anonymous poster hash: c229b...e96

[Anonym bruker]

Syntes det hele er vanskelig - jeg vil så veldig gjerne hjelpe jenta vår 😔 Føler vi ikke strekker til som foreldre i det hele tatt... Og redd naboen snart robber barnevernet sånn som hun skriker til tider - det er helt ille 😱

 

Blitt mye værre etter hun startet på skolen, enda hun trives godt. Er så utrolig sliten 😔

 

Anonymous poster hash: 4dca5...4e7

[Anonym bruker]

Kontakt helsesøster og ta tingene derfra.

 

Hatt ei slik selv, hun har desverre litt basgasje som ikke er positiv med seg så dette spiller inn iforhold til henne. For henne så blir det kræsj når hun er usikker, mye å tenke på og ikke minst nye situasjoner. Når hun er utenfor huset så virker det som hun takler dette greit, men sannheten er at hun sliter og dette kommr ut hjemme der hn føle seg trygg. Da helsesøster sa jeg skulle se positivt på det at hun følte seg så trygg hjemme at hun torde å bli så sint, dunke i gulvet osv endret jeg også tanktegangen på dette. At jeg ikke reagerer noe serlig på dette har gjort at de ikke blir så lange og store som de var. Hun må bare få ting ut, trenger hun å snakke om noe kommer hun til meg når hun har roet seg. Vi har snakket endel sammen om dette, hun har også snakket med helsesøster om dette. Så alt dette tilsammen har gjort at vi har det igrunn ganske så greit hjemme nå, selv om hun har noen raserianfall innimellom. Til tider kan også alt være feil, feil å legge seg, feil middag som står på bordet, genseren er teit osv, men det blir mindre og mindre av det når vi fikk snakket sammen og hun får lov å rase litt fra seg innimellom uten at viskal gripe inn hele tiden.

Ere vi slitene i hodet kan vi spørre om hun kan gå i ett annet rom og rase fra seg, noen ganger er det helt feil at vi spør men de fleste gangene sier hun ok.

 

Anonymous poster hash: 39a04...f5b

[Anonym bruker]

Hei  

Anbefaler å ta kontakt med helsestasjon, lege eller barnevernet faktisk (jobber i sistnevnte). Det er mye hjelp å få der , samtidig som at de kan hjelpe dere med hvor dere bør henvende dere hvis de ikke kan hjelpe

Anonymous poster hash: f1ac5...ee4