Å nei, mister motet

[Anonym bruker]

Rett før termin føler jeg meg oppløst, på en måte. Vanlig og bare hormoner?

 

I går kveld fikk jeg nesten sammenbrudd. Det har vært mye. Mistet et familiemedlem for noen dager siden, og jeg føler meg utslitt.

 

Vondt hele tiden, klarer ikke å gå pga bekken osv, har mye mareritt og får kalde føtter. I tillegg er det en annen faktor som spiller inn, som er svært smertefull.

 

Første barnet sov nesten ikke de to første leveårene. Alt jeg husker fra babytida er skrik og krangling mellom oss foreldre. Det kommer liksom tilbake nå da, at jeg husker DET. Typisk og dumt.

 

Kroppen fungerer bare ikke, verken fysisk eller mentalt. Vil bli ferdig med graviditeten, men er redd for to år med skrik. Ser bare svart på alt Vær så snill og si det er hormoner.

 

Anonymous poster hash: 4b9ad...494

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så rart om du føler deg nedfor, som nettopp har mistet et familiemedlem og har skikkelig trøblete bekken. Du er sikkert sliten etter et langt svangerskap også. Har du noen du kan snakke med? Mann, foreldre, svigerforeldre? Jordmor?

 

 

Det er uansett viktig å huske på at alle barn er unike, og selv om størstemann var en utfordring den første tiden, trenger det slett ikke bli slik med nummer to

 

Og ja, det er mye hormoner som spiller inn

Anonymous poster hash: 6fa34...8ee