3 barn eller ikke?

[Anonym bruker]

De to vi har er straks 3 og 7. Jeg er 36, mannen 43. Full jobb begge to, normal økonomi.

 

Synspunkt, anyone?

Anonymous poster hash: 06cfa...66a

[Anonym bruker]

Vil dere? I såfall ville jeg sagt ja:-)

 

Anonymous poster hash: 2ab04...6b4

[Anonym bruker]

Sitter med ei snuppe på 4 mnd Brødrene er 9,5 og 3,5. Jeg fyller 37 neste mnd. Dersom dere ønsker en til - kjør på! Er ikke så mye forskjell på 2 og 3 enda. Blir sikkert mer pes etterhvert som minsta blir større - sånn logistikkmessig osv. Eldste er jo heldigvis så stor at han kan gå til og fra skolen selv.

Anonymous poster hash: 7add4...f89

[Anonym bruker]

Jeg synes 2 er litt lite.

Har tre søsken selv, er eldst av fire, og kan ikke helt se for meg hvordan livet hadde vært uten stor familie.

 

Mannen har også 2 søsken, han er yngst av 3.

 

Vi var 100% sikre på en ting, om vi fikk bare to barn kom vi garanter til å angre på det i fremtiden. Vi har kapasitet til flere nå, vi koser oss med storfamilien, og vi gleder oss til fremtiden med en haug med barn, svigerbarn og barnebarn. Det er sånn vi ønsker å leve livet vårt, vi ønsker å ha familie rundt oss, være samlingspunkt, ha trivelige familiemiddager og samle alle rundt oss, for oss er familie viktigst.

 

Vi har valgt å få 4 barn og har aldri angret på det. Men det er jo en livsstil, man velger bort en del ting også.

For oss er ikke egentid, alenekvelder, barnevakt og kjæresteweekend'er viktig i det hele tatt, dere må tenke på hva der ønsker å fylle livet deres med. Døgnet har ikke mer enn 24 timer og man må prioritere hva man skal bruke dem til. Vi bruker tilnærmet all vår fritid på barna og synes det er flott, andre skjønner ikke hvordan det er mulig å leve et godt voksenliv uten å ha mer tid til seg selv og egne interesser...

 

Anonymous poster hash: c0b32...489

[Anonym bruker]

Vi har 3 og syntes det er helt topp. Vi hadde det kjempefint når vi hadde 2 også, men kjente liksom på hele meg at jeg ikke følte meg ferdig. Mannen var enig (han er enda ikke ferdig) hehe, så når vi fikk siste så ble liksom livet komplett, nå har vi gjengen vår.

 

Vi jobber også fullt og har helt normal økonomi, sistemann ble bare med i gjengen han:) 5 år mellom mellomste og yngste, så litt sjokk var det med baby igjen:) Men utrolig koselig.

 

Kjør på hvis dere ønsker en til:)

Anonymous poster hash: 4beb0...0c0

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Men hvordan forandret dette parforholdet og økonomi og forholdet til de andre barna- på godt og vondt?

 

Vi er nok en mellomting her, vi ønsker å kunne bruke tid litt for oss selv, men ingen av oss flyr på byen i tide og utide og trives vel egentlig best hjemme. Men klart vi påvirkes av hverdagsstresset. Hva da om vi får enda et barn?

Anonymous poster hash: 06cfa...66a

[Anonym bruker]

Vel... Det ordner seg alltids, tenker jeg. Som venter nr tre, uplanlagt, men velkomment

 

Anonymous poster hash: 9f08b...8b1

[Anonym bruker]

Googlet om temaet, og fant denne tråden...

 

Her er også spørsmålet om vi skal gå for en nr 3. Hjertet (ev de primitive delene av hjernen😛 ) skriker etter en nr 3.

Den rasjonelle delen av meg sier 'Vær glad du har 2 friske barn, og konsentrer deg om å følge disse opp'.

 

Noen som har tanker om temaet??😀

 

Anonymous poster hash: 65452...52e

[Anonym bruker]

Er også i tvil, men har funnet ut at jeg kommer til å angre hvis vi ikke prøver litt til. Er glad i jobben og har diverse verv som gjør at jobben blir ekstra kjekk. Har to store barn, så er blir det veldig overgang. Var gravid i fjor, men mistet. Gleder meg ikke til svangerskap og er redd for å få et sykt barn. Men må bare tenke at det går helst bra.

 

Anonymous poster hash: 9f954...8f8

[Anonym bruker]

Vi går for nr 3 nå.

Uplanlagt. Men har snakket om det. Ville vente litt til. Barna her er også 3 og 7. Når jeg først ble gravid (på piller), måtte vi gå noen runder med oss selv. Ville vi virkelig det?

Fornuften sa nei. Starte på nytt med småbarn og bleier nå. Men vi valgte å følge hjertet.

 

Anonymous poster hash: c82ed...679