Er vi veldig usosiale ?

[Anonym bruker]

Vi har 2 barn, jeg å mannen er i midten av 30årene.

 

Vi er begge introverter, vi trives alltså veldig godt hjemme å blir fort sliten av for mye sosiale sammenhenger til en hver tid.

 

Min sønn derimot er langt i fra introvert, han blir sikkelig frustrert om han ikke møter venner hverdag.

 

Vi har ingen faste vennepar, vi har gamle venner og bekjente fra skolen men ingen vi har kontakt med mer enn ved fest ol.  Kun slekt vi har kontakt med. Svigerinne og mannen hennes å min bror og kone. De møter vi ca 2-3 gang i mnd, de har barn på rundt samme alder som våre og vi er på besøk hos dem, dem hos oss eller vi møtes for å finne på noe sammen.

 

Vår sønn mener vi har lite kontakt med venner, jeg mener dette holder i massevis og  ser på min mann som min næreste og bestevenn.

 

Hvor mye kontakt med venner har dere ?

Anonymous poster hash: 5a587...ff0

[Anonym bruker]

Høres trist ut for sønnen deres at dere ikke involverer dere mer med andre familier med barn. Er er slikt barn på fotballaget til sønnen min. Foreldrene er ALDRI å se, han kommer alltid alene på kamper, cuper og dukker en av de opp er det håpløst å prøve å hilse på, ta en prat osv.

 

Tenker når man skaffer seg barn påtar man seg et voldsomt ansvar. Ikke bare omsorg og kjærlighet, men faktisk å sosialisere seg litt.

 

Skjerp dere.

 

Anonymous poster hash: be33c...ca9

[Mandala]

Høres trist ut for sønnen deres at dere ikke involverer dere mer med andre familier med barn. Er er slikt barn på fotballaget til sønnen min. Foreldrene er ALDRI å se, han kommer alltid alene på kamper, cuper og dukker en av de opp er det håpløst å prøve å hilse på, ta en prat osv.

 

Tenker når man skaffer seg barn påtar man seg et voldsomt ansvar. Ikke bare omsorg og kjærlighet, men faktisk å sosialisere seg litt.

 

Skjerp dere.

 

Anonymous poster hash: be33c...ca9

Nå sa vel aldri hi noe om dette. Det er langt å gå fra å være med på aktiviteter og støtte barnet sitt til å finne på masse sammen med andre familier.

 

Vi er også introverte, og av barna våre liker fire av fem å ha det rolig rundt seg. Den siste er übersosial. Da får hun leke med egne venner så mye hun vil, og gjerne ha både besøk og overnattingsbesøk. Hun tar altså ikke skade av at resterende av oss er litt asosiale.

[Anonym bruker]

Vi møter på skolebegivenheter slik som avsluttninger, forestillinger osv. Ihvertfall de vi kan med tanke på jobb. Om det er gøy ? Flott å se sitt barn opptre med noe men om selve det å være sosial med x antall andre foreldre ? Nei det synes jeg helt ærlig ikke, men vi gjør det for barnas del.

 

 

Men tenkte mer på fritiden, alltså det som man kan mer fritt velge bort eller ikke.

 

HI

Høres trist ut for sønnen deres at dere ikke involverer dere mer med andre familier med barn. Er er slikt barn på fotballaget til sønnen min. Foreldrene er ALDRI å se, han kommer alltid alene på kamper, cuper og dukker en av de opp er det håpløst å prøve å hilse på, ta en prat osv.

Tenker når man skaffer seg barn påtar man seg et voldsomt ansvar. Ikke bare omsorg og kjærlighet, men faktisk å sosialisere seg litt.

Skjerp dere.

Anonymous poster hash: be33c...ca9

 

Anonymous poster hash: 5a587...ff0

[Anonym bruker]

Å hjelpes. Vi er også litt asosiale, iallfall etter minste på 1,5 år ble født. I helga kjørte jeg på fest, og forrige uke var samboeren å så kamp med gamle kompiser. Så av og til er vi sosiale. Men helt ærlig syns jeg det er stress og mas med fester her og der selv om det er hyggelig å bli spurt. Jeg er som tobarnsmor og i full jobb, mye sliten. Han jobber også fullt. Vi ser på serier om kveldene sammen. Trives med det. Største har nabounger hun kan leke med. Vi stiller opp på foreldremøter, foreldrekaffe i bhg osv!

 

Anonymous poster hash: a34b3...253

[Anonym bruker]

Høres trist ut for sønnen deres at dere ikke involverer dere mer med andre familier med barn. Er er slikt barn på fotballaget til sønnen min. Foreldrene er ALDRI å se, han kommer alltid alene på kamper, cuper og dukker en av de opp er det håpløst å prøve å hilse på, ta en prat osv.

 

Tenker når man skaffer seg barn påtar man seg et voldsomt ansvar. Ikke bare omsorg og kjærlighet, men faktisk å sosialisere seg litt.

 

Skjerp dere.

 

Anonymous poster hash: be33c...ca9

Det er en helt annen ting du nevner her.

 

 

HI: Jeg synes det er unødvendig at dere skal treffe egne venner for deres egen del, men å f.eks treffe venner med barn som deres barn leker med, synes jeg er lurt. Det trenger ikke være en veldig sosial greie, men om dere drar på f.eks en lekeplass, så trenger dere ikke sitte klin oppi de andre foreldrene. Dere sitter ikke overfor hverandre og spiser middag/drikker kaffe og må konversere hele tiden. Så lenge aktivitetene foregår utendørs er det fullt mulig å holde en mer nøytral posisjon. 

Jeg er nemlig også lite sosial (og jeg sliter tidvis med angst), det sliter meg ut osv., men jeg gjør det på denne måten, og det er ok. Det er ikke spesielt gøy og overhodet ikke avslappende, men jeg gjør det for barnas skyld. Mannen min er av et annet kaliber, men han jobber mye, så det blir jeg som må ta meg av den sosiale delen sammen med barna.

 

Anonymous poster hash: a1db8...401

[Twintipp og himmelblå]

Utifra mitt perspektiv er dere veldig asosiale!

Vi treffer venner kanskje 5-6 ganger i uken, da inkl min søster som er min beste venn.

 

Det kommer jo an på hva man prefererer, men for oss ville det vært drepen!

Så jeg forstår jo sønnen utifra hva du sier her.

[Anonym bruker]

 

Høres trist ut for sønnen deres at dere ikke involverer dere mer med andre familier med barn. Er er slikt barn på fotballaget til sønnen min. Foreldrene er ALDRI å se, han kommer alltid alene på kamper, cuper og dukker en av de opp er det håpløst å prøve å hilse på, ta en prat osv.

 

Tenker når man skaffer seg barn påtar man seg et voldsomt ansvar. Ikke bare omsorg og kjærlighet, men faktisk å sosialisere seg litt.

 

Skjerp dere.

 

Anonymous poster hash: be33c...ca9

Det er en helt annen ting du nevner her.

 

 

HI: Jeg synes det er unødvendig at dere skal treffe egne venner for deres egen del, men å f.eks treffe venner med barn som deres barn leker med, synes jeg er lurt. Det trenger ikke være en veldig sosial greie, men om dere drar på f.eks en lekeplass, så trenger dere ikke sitte klin oppi de andre foreldrene. Dere sitter ikke overfor hverandre og spiser middag/drikker kaffe og må konversere hele tiden. Så lenge aktivitetene foregår utendørs er det fullt mulig å holde en mer nøytral posisjon. 

Jeg er nemlig også lite sosial (og jeg sliter tidvis med angst), det sliter meg ut osv., men jeg gjør det på denne måten, og det er ok. Det er ikke spesielt gøy og overhodet ikke avslappende, men jeg gjør det for barnas skyld. Mannen min er av et annet kaliber, men han jobber mye, så det blir jeg som må ta meg av den sosiale delen sammen med barna.

 

Anonymous poster hash: a1db8...401

 

Mine barn er 9 og 13år så dem har heldigvis begynt å funnet venner selv, så mye av det sosiale går litt av seg selv.

 

Men helgene kan fort bli lange for for han eldste om venner ikke er hjemme eller er på hytta ol. For han er nemmelig veldig sosial å kjeder seg lett, mens han minste stor koser seg om vi fks ei helg tar kino dagen hjemme på stua forran tven istedenfor, eller bygger lego og har brettspill kveld istedenfor å dra på cafe.

 

Eldste har besøk av eller er hos sine venner hverdag i ukedagene, minste noe mindre, ca annen hverdag.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5a587...ff0

[Anonym bruker]

Hmm. Ut i fra det du skriver, så ser jeg ikke at dere er så usosiale. Er litt med venner innimellom og har samvær med familien jevnlig.

 

Jeg regner meg for å være sosial jeg, men har ikke så mye mer enn det.

 

Jeg har jevnlig kontakt med et par venninner, men det er mest på telefon eller mail.

Anonymous poster hash: c1e1c...2ce

[Anonym bruker]

De gamle vennene dere treffer, har de barn på samme alder som din? Får han ha venner med hjem\leke med nabobarn selv om dere ikke er så sosiale? Kanskje det er dette han vil. Ha med venner hjem, eller mer besøk for eksempel.. Ikke at dere skal henge med deres venner alene, men alle sammen, sammen.

 

 

 

Dere trenger ikke bli supersosiale med planer og besøk hver dag, men kanskje tilpass hverdagen med vennebesøk og at dere treffer venner med barn på samme alder..

 

 

Jeg er ikke så sosial, liker å ha tid for meg selv, o orker ikke fullt fres med andre mennesker hele tiden, men har alltid vært mye med venner med barn på samme alder som mine. Da har begge fått dekket behov og jeg får fortsatt egentid når de sover.. Ofte så har eldste (minste er for liten) en kompis med hjem fra bhg, eller han er hos dem.

Anonymous poster hash: 32ca2...d30

[Anonym bruker]

Hi, vi er som deg! Stiller opp på alt for ungen, men trives ellers godt i eget selskap. Noen er bare sånn!

 

Anonymous poster hash: cf3b1...c53

[Anonym bruker]

 

De gamle vennene dere treffer, har de barn på samme alder som din? Får han ha venner med hjem\leke med nabobarn selv om dere ikke er så sosiale? Kanskje det er dette han vil. Ha med venner hjem, eller mer besøk for eksempel.. Ikke at dere skal henge med deres venner alene, men alle sammen, sammen.

 

 

 

Dere trenger ikke bli supersosiale med planer og besøk hver dag, men kanskje tilpass hverdagen med vennebesøk og at dere treffer venner med barn på samme alder..

 

 

Jeg er ikke så sosial, liker å ha tid for meg selv, o orker ikke fullt fres med andre mennesker hele tiden, men har alltid vært mye med venner med barn på samme alder som mine. Da har begge fått dekket behov og jeg får fortsatt egentid når de sover.. Ofte så har eldste (minste er for liten) en kompis med hjem fra bhg, eller han er hos dem.

 

Anonymous poster hash: 32ca2...d30

 

Han eldste har med venner hjem så si hverdag og har overnatting ganske ofte i helger også.

Bestevennen har han nesten tatt som en selvfølge kan få ligge over når som helst i helger så jeg har begynt å spørre om hva han har for planer i helgen for å kunne beregne måltider å lørdagsgodt.

 

Det er svært skjeldent jeg sier nei til at dem får lov å ha med venner hjem. Om vi sier nei er det pga noen hjemme ikke helt føler seg vell. ) Minste må vente til vi er hjem fra jobb med å ha besøk  ( vil ikke ta på meg ansvaret hva som skjer med 2 gutter som ofte lekesloss osv når det ikke er noen her hjemme. )

 

Så den delen med at dem har sosialisering er helt grei, men ikke som en familie med andre familier. Mer det jeg lurte på hvor ofte dere treffer andre venner med barna.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5a587...ff0

[Anonym bruker]

Hvis sønnen deres har så lyst å være med folk, må dere være med,da? Har han ikke venner i gata, venner dere kan kjøre ham til osv?

 

Må det være deres venner han blir med til?

 

Anonymous poster hash: ac006...79b

[Anonym bruker]

Om det hjelper hatet jeg å være med mine foreldres venner med barn da vi var mindre. De voksne drakk kaffi mens vi skulle leke, men vi klaffet absolutt ikke.

 

Ser det samme på mine venner med barn, jeg digger mine venninner, men ungene digger ikke hverandre.

 

Anonymous poster hash: ac006...79b

[Anonym bruker]

Hvis sønnen deres har så lyst å være med folk, må dere være med,da? Har han ikke venner i gata, venner dere kan kjøre ham til osv?

 

Må det være deres venner han blir med til?

 

Anonymous poster hash: ac006...79b

Nei vi må jo ikke =) Jeg bare lurte litt på om det forventes at vi er "hyper sosial" når vi i bunn å grunn ikke ser behovet.

 

Jeg vil jo ikke at mine barn skal lide for at vi selv ikke ønsker å være sosial med andre foreldre, det fungerer fint som det gjør, begge mine barn har nære og gode venner som dem er med. Største er med venner ca 6 av 7 dager i uken, minste ca 3 av 7.

 

Det hender jo dem er på hytta eller bortreist osv, selv om han faktisk har mer enn 5 nære venner så oppstår det rett som det er. Er det da 1 av 4 helger han ikke kan være med venner så blir det totalt krise. Så avhengig er han av det sosiale og venner.

 

HI

 

Så når han begynte å si at vi var usosiale så begynte jeg å tenke litt, han klaget ikke han bare sa det at dere er bra usosiale alltså.

 

Anonymous poster hash: 5a587...ff0

[Anonym bruker]

Han er 13!!!!

han trenger vel ikke dere foreldre for at han selv skal kunne være sosial?

Litt må man kunne forvente at ungene ordner opp i selv altså. og er ikke kompisene hjemme, så too bad - da får han faktisk lære seg å sysselsette seg selv!

Anonymous poster hash: 3c43a...009

[Tired mama]

I forhold til oss er dere veldig usosiale.

 

Både jeg, mannen og barna er veldig sosiale. Så vi har masse besøk, gjerne middagsgjester i helgene, vi er borte på middag, barna besøker venner etter skolen, eller de har venner på besøk her.

 

Jeg møter mine venninner så ofte det lar seg gjøre, og mannen møter kompiser.

 

Men folk er forskjellige, og det er helt ok. 😊

 

Men ville nok prøvd å tilfredsstille sønnes deres behov ved å la han ha besøk av venner eller sende han bort på besøk.

[Anonym bruker]

Utifra mitt perspektiv er dere veldig asosiale!

Vi treffer venner kanskje 5-6 ganger i uken, da inkl min søster som er min beste venn.

 

Det kommer jo an på hva man prefererer, men for oss ville det vært drepen!

Så jeg forstår jo sønnen utifra hva du sier her.

Hvordan får dere tid til det??

 

Anonymous poster hash: a1e09...812

[Anonym bruker]

Mine foreldre er sånn, utrolig asosiale og hadde ingen venner. Jeg er i tillegg enebarn. Jeg hadde mine egne venner og mitt eget liv, så tok ikke skade av det. Jeg syntes foreldrene mine var utrolig kjipe og rare da jeg var i tenåra, men nå som jeg er voksen har blitt helt lik selv. Vi er alle forskjellige, og det kommer sønnen din til å skjønne etterhvert. Så lenge man stiller opp på ting for barnet, mener jeg at man må få lov til å være asosial og introvert SELV OM MAN ER FORELDRE

 

Anonymous poster hash: c9599...c5b

[Anonym bruker]

Høres mye mer sosiale utt enn oss dere

vi har ingen veldig nære venner her vi bor nå, og ikke så mye familie heller.

 

 

 

Anonymous poster hash: 19e5b...87c

[Heihånåerdetjuligjen]

Vi har ikke så mange vennepar med barn på samme alder som våre. En del er også skilte, så jeg og mannen er ofte sosiale med hver våre venner. Ungene våre har mange venner de treffer, uten at vi er med.

 

Det tror jeg er ganske vanlig egentlig. Har faktisk ikke tenkt så veldig mye på det.

[Anonym bruker]

Så den ene sønnen deres er med venner så og si hver dag, den andre annehver dag, med ofte overnatting i helgene og dere er med familie 3 ganger i måneder + de er med andre familier på tur? Og dette synes folk er usosialt?!?!?

 

Jeg synes nå heller det høres ut som den eldste sønnen deres har behov for en reality check, han har da evignok sosialt liv, og dør ikke av en helg i ny og ne hvor venner er bortreist og dere ikke har mange planer. Jeg synes dere virker som en helt normal familie.

Anonymous poster hash: 657e4...ab3

[Anonym bruker]

Jeg er en supersosial person.. I helgene

 

Jeg har 4 nære venninner og vi er ofte sammen i helgene, men da som oftest uten barn (alenemødre). De helgene vi har ungene så skal man alltid hit og dit og rundt forbi. Cuper, konserter (sang-familie), bursdager etc etc.

Og om vi ikke har planer er ungene ute med vennene sine. Da flyr ungene ut og inn hos hverandre, og det hender vi mødrene stikker innom hverandre.

 

I hverdagen er vi på trening eller øvelse man-tors. Fredag slapper vi av før hardkjøret i helgene.

 

Når man er voksen og har barn er det ikke alltid like lett å være sosial. Dagene er ofte bundet opp av lekser og fritidsaktiviteter.

 

Derfor er jeg "sosial" ved å delta på ungenes ting og skravler med de andre foreldrene, møter venner når jeg har barnefri (hender også vi er sammen MED ungene også, altså), og generelt stiller opp der jeg kan.

Noe mer kan man vel ikke kreve i en heltisk hverdag?

 

Sånn sett vil jeg ikke påstå at dere er "unormalt usosiale"?

 

Anonymous poster hash: 9c3c9...a87