Gå til innhold

Traff en ny mann for 2-3 mnd siden. Gravid nå.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Gratulerer med planlagt graviditet! :)

 

Jeg håper at mannen er voksen og vil ta sitt ansvar og at dere sammen kan starte en liten familie. :) At dere finner utav det og kan leve sammen.

Tusen takk ❤️

 

Anonymous poster hash: 8e7c9...dc9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Alle voksne, oppegående mennesker skjønner at det kan bli barn om man har sex uten prevensjon, så hvis han var klar over at du ikke gikk på prevensjon og selv valgte å ikke ta på kondom, og ikke engang hoppet av i svingen, så skulle man da tro at det ikke er verdens undergang for han.

 

Det samme skjedde med meg, jeg og xen hadde prøvd på barn de 3 siste årene av forholdet vårt. Jeg har en diagnose som gjør at det er vanskelig å bli gravid. Da forholdet tok slutt og jeg traff en annen brukte jeg ingen form for prevensjon. Dette viste han og jeg ble faktisk gravid etter kort tid. Han tok det kjempe fint.

 

MEN.. jeg skulle ønske jeg kjente han bedre før vi fikk barn sammen. Han er ikke den jeg ville valgt som far til mine barn om jeg kunne velge på nytt. Men siden det ble som det ble og jeg evt kunne endt opp uten barn pga min diagnose så er jeg glad for at det ble sånn.

 

Hadde jeg derimot vært helt frisk og lett kunne bli gravid, så skulle jeg kjent mannen rimelig godt før jeg valgte å sette barn til verden med han.

 

Etter så kort tid som dere har vært sammen så kjenner du han absolutt ikke. Og varer ikke forholdet så må du sende avgårde barnet ditt på samvær med denne mmannen.Ta avgjørelser sammen osv. Hvis ønsket om barn var så sterkt og du ikke har tid til å vente til du blir ordentlig kjent med kjæresten din så ville jeg heller valgt donor i Danmark.

 

Men nå som du allerede er gravid så ønsker jeg deg lykketil :-) Den praten går sikkert kjempe fint. :-) Dere er like ansvarlige ang å beskytte dere mot evt uønsket graviditet, så han har ingen grunn til å bli sur ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: 89ee1...4b6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at hvis du har vært veldig tydelig på at du ikke har brukt prevensjon så kan han takke seg selv når han da ikke tar ansvar for å beskytte seg selv.

 

Hvor vidt han stikker eller ikke, det kommer jo an på så mye;

Ønsker han seg barn, og hvis ikke, er han moden nok til å ta ansvar uansett?

Hva føler han for å være en familie med deg (en ting er å få et barn, en annen ting å starte et felles liv sammen i felles bolig osv) etter så kort tid? Dette vet jo ikke vi, så vi kan bare krysse fingrene for deg..

 

Men en ting som bekymrer meg er; hvor godt kjenner du ham egentlig? Hva vet du om ham som person? Om fortiden hans? Er dette en du eller noen rundt deg kjenner fra før eller var han en vilt fremmed?

Hva vet du om hans tidligere forhold, hvordan/hvorfor endte dem? Dette er ting som er greit å vite før man får barn sammen, for man vet jo aldri i dag...

 

Anonymous poster hash: 1fc99...6ee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med baby i magen.

Du er tøff synes jeg, siden dere ikke har kjent hverandre så lenge, men uansett er jo dette bedre enn donasjon (vil jeg tro)

Han vet hva han har gått til, men kåte menn tenker ikke alltid klart, så kan vel hende han blir satt ut i kveld.

Uansett, du kommer til å klare deg fint, med eller uten han i livet ditt :)

 

Håper dere blir et par, alt er så mye lettere når man er to, selv om man så klart klarere seg helt alene :)

Lykke til :)

 

Anonymous poster hash: bd1b0...a2a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten samme situasjon her for to år siden. Vi ble aldri å bo sammen, men treffes ofte og han er god pappa for alle sine barn.

 

Det er lov å drømme om den store kjærligheta. For meg er det ungene mine 😍

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei HI! For noen år siden møtte jeg mannen min. Vi var veldig unge, men jeg ble overraskende gravid på P-piller etter 4-5 måneder. Han var yngre enn meg, og reagerte på nyheten med å gråte sammenhengende i to timer uten å si et ord. Jeg tenkte da at "dette må jeg klare alene". Men etter de to timene var han ferdig, støttet meg gjennom hele graviditeten, fridde til meg er par år senere og idag er vi lykkelig gift. Har vært sammen i mange år, og han er en utrolig flink pappa! :) Ikke akkurat den optimale måten å starte en familie på, og jeg er enig i at man burde kjenne pappaen til barna sine bedre for å unngå ubehagelige overraskelser i fremtiden. Uansett; det kan også gå bra og man kan være heldig. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 50fbb...4a4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi er ikke offisielt i et forhold, men har truffet hverandre 2-3 ganger i uken i snitt. Har da fungert som kjærester på et vis. Har enda ikke hilst på hverandre sine venner eller familie, men jeg har fortalt min mor om ham. Jeg er nå gravid. Skal fortelle denne mannen om nyheten i kveld. Uaktuelt å ta abort, da jeg ønsker meg barn og er i midten av 30- årene. Han visste at jeg ikke brukte prevensjon, og valgte selv å ikke bruke kondom.

Jeg aner ikke hvordan han vil ta dette, men jeg håpet jo at han er interessert i å danne en fanilie med den lille og meg selv..

 

Hva tror dere? Urealistisk drøm??

 

Anonymous poster hash: 8e7c9...dc9

Jeg var offisielt sammen med kjæresten i 3 mnd før jeg ble gravid, vi hadde kjent hverandre 6 mnd. Han ble glad! Jenta vår er snart 19 mnd, og vi har det bra alle sammen. Lykke til! :)

 

Anonymous poster hash: d4bce...a37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Vi er ikke offisielt i et forhold, men har truffet hverandre 2-3 ganger i uken i snitt. Har da fungert som kjærester på et vis. Har enda ikke hilst på hverandre sine venner eller familie, men jeg har fortalt min mor om ham. Jeg er nå gravid. Skal fortelle denne mannen om nyheten i kveld. Uaktuelt å ta abort, da jeg ønsker meg barn og er i midten av 30- årene. Han visste at jeg ikke brukte prevensjon, og valgte selv å ikke bruke kondom.

Jeg aner ikke hvordan han vil ta dette, men jeg håpet jo at han er interessert i å danne en fanilie med den lille og meg selv..

 

Hva tror dere? Urealistisk drøm??

 

Anonymous poster hash: 8e7c9...dc9

Jeg var offisielt sammen med kjæresten i 3 mnd før jeg ble gravid, vi hadde kjent hverandre 6 mnd. Han ble glad! Jenta vår er snart 19 mnd, og vi har det bra alle sammen. Lykke til! :)

 

Anonymous poster hash: d4bce...a37

Godt å lese en solskinnshistorie akkurat nå 😀

Hi

 

Anonymous poster hash: 8e7c9...dc9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Har du fått snakket med han hi?

 

Anonymous poster hash: 07583...199

Håper ikke poppkornet ditt blir kalt før hun svarer.

 

 

Anonymous poster hash: bd1b0...a2a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi her

Jeg ble beordret på nattvakt 😕

Så muligens at vi ikke får tatt praten før på torsdag. Akkurat det jeg trengte akkurat nå....

 

Anonymous poster hash: 8e7c9...dc9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med baby i magen:)

 

Jeg har vært i lignende situasjon. Var 24 år, alenemor til et barn på 5 år, midt i en bachelorgrad. Studerte 4 timer unna hjemplassen. Hadde vært singel i 2 år av eget ønske

Etter en fuktig bytur endte jeg på nachspiel. Pratet med en mann hele natta og vi endte opp i sengen ;-) vi fant virkelig tonen. Han var et par år eldre enn meg og hadde ingen barn. Tilbrakte hele helga sammen (barnefri) og nesten hver eneste kveld de neste ukene etter barnet var lagt.

Etter 5 uker satt jeg der med positiv test. Jeg var knust. Jeg brukte jo p- sprøyte. Det skulle jo ikke gå an...

Jeg likte jo fyren, men det hele var jo ferskt. Jeg var student. Allerede alenemor osv. Dessuten var jeg redd for at hvis jeg beholdt så kom han til å hate meg for å ødelegge livet hans. Han var liksom så ordentlig. ( han var nettopp ferdig med et mange års samboerskap. Hun ville ha barn, han var ikke klar. Han ville ha alt på stell først).

 

Vel. Jeg plumpet forsiktig ut med det til slutt. Overraskelsen var stor da han med tårer i øynene sa at "ingen ting i verden vil gjøre meg mer lykkelig enn hvis du beholder dette barnet".

 

Og det gjorde jeg :) vi gikk "all in", det fikk briste eller bære.

9 mnd etter første møtet var vi foreldre og samboere.

 

Vi kombinerte jobb, barn, studier. Det gikk som en lek, stort sett.

4,5 år etter første møte hadde vi allerede rukket å få tre barn sammen (planlagt) i tillegg til han jeg hadde fra før:)

 

Vi har snart vært sammen i 10 år og er så lykkelige som vi kan bli ;)

 

En aldri så liten solskinnshistorie, men er viktig å få frem de også.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: dab01...2d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kommer det frem at du ønsket å bli gravid, eller at du hadde tenkt deg til Danmark er det nok en viss fare for at han vil komme til å føle seg utnyttet og brukt. Er lite imponert over "fremgangsmåten" din. En ting er å ha ubeskyttet sex, en annen er å bevisst planlegge sexlivet etter eggløsning og ligge med beina høyt etter akten.

 

Hadde du ventet et par mmd kan det jo hende du hadde hatt et etablert forhold med en som ville ha barn med deg - isteden har du hatt det så travelt at du har tvunget han inn i en situasjon der han må forholde seg til deg resten av livet. Ufint.



Anonymous poster hash: 3a98e...c4f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortalte nyheten på onsdag, det gikk ikke så bra. Han var i sjokk, sa han måtte hjem og tenke over alt dette her. Skal kontakte meg når han er klar. Jeg har dessverre enda ikke hørt noe, og ønsker ikke å mase...

 

Anonymous poster hash: 8e7c9...dc9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Kommer det frem at du ønsket å bli gravid, eller at du hadde tenkt deg til Danmark er det nok en viss fare for at han vil komme til å føle seg utnyttet og brukt. Er lite imponert over "fremgangsmåten" din. En ting er å ha ubeskyttet sex, en annen er å bevisst planlegge sexlivet etter eggløsning og ligge med beina høyt etter akten.

 

Hadde du ventet et par mmd kan det jo hende du hadde hatt et etablert forhold med en som ville ha barn med deg - isteden har du hatt det så travelt at du har tvunget han inn i en situasjon der han må forholde seg til deg resten av livet. Ufint.

 

Anonymous poster hash: 3a98e...c4f

 

 

 

Ja stakkars mannen som ble TVUNGET til sex med HI og til å ikke bruke beskyttelse. Bu hu.

 

Anonymous poster hash: c7ebf...dfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

Kommer det frem at du ønsket å bli gravid, eller at du hadde tenkt deg til Danmark er det nok en viss fare for at han vil komme til å føle seg utnyttet og brukt. Er lite imponert over "fremgangsmåten" din. En ting er å ha ubeskyttet sex, en annen er å bevisst planlegge sexlivet etter eggløsning og ligge med beina høyt etter akten.

 

Hadde du ventet et par mmd kan det jo hende du hadde hatt et etablert forhold med en som ville ha barn med deg - isteden har du hatt det så travelt at du har tvunget han inn i en situasjon der han må forholde seg til deg resten av livet. Ufint.

 

Anonymous poster hash: 3a98e...c4f

 

 

Ja stakkars mannen som ble TVUNGET til sex med HI og til å ikke bruke beskyttelse. Bu hu.

 

Anonymous poster hash: c7ebf...dfa

Hvor gammel er du? Ærlig talt..

Uansett om mannen gjorde dårlige valg så er det en av partene som har planlagt dette her.

 

Anonymous poster hash: 337a2...0c6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var i din situasjon for seks år siden.

Jeg brukte ikke prevensjon og var helt klar på dette og at abort ikke var aktuelt.

Mannen var overbevist om at han var steril fordi han og forrige kjæreste hadde prøvd i mange år.

Jeg ble raskt gravid og mannen ville IKKE ha det.

Nå endte det i SA (og det var like greit) forholdet var dødfødt egentlig.

I dag har jeg en liten en med mannen i mitt liv og jeg er litt glad for at det gikk som det gikk.

Jeg var også godt voksen og hørte den biologiske klokka tikke.

Jeg fikk min første når jeg var 38.

Forstår du gleder deg, vær bare forberedt på å bli alene med den lille. Dette er ditt valg. Dere begge har valgt å ikke bruke prevensjon, sånt blir det barn av.

Gratulerer med graviditeten og lykke til.

 

Anonymous poster hash: 41a81...843

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forhåpentligvis så fikk han bare så sjokk at han ikke visste hvordan han skulle reagere. Da er det kanskje like greit at han trekker seg tilbake til han har fått samlet tankene litt.

 

Du som sier han er en dust, vel, det gjenstår jo å se...?

 

Menn er som oss kvinner. Hvis han egentlig ikke er klar for barn eller ikke har tatt noe standpunkt til hvorvidt han ønsker seg barn ennå (jada, han burde ha beskyttet seg), så kan det være han trenger litt tid til å førdøye dette, kanskje snakke litt med moren sin eller kamerater som har barn. Noen ganger trenger man å få satt ting i perspektiv, og da hjelper det å snakke med sine nære og kjære.

 

Min eks fikk sjokk da jeg ble gravid, sviktende pille, og han var veldig fortvilet de første ukene. Helt til han fikk kjeft av sin høygravide søster. DA skal jeg si det ble totalomvending! Hjelpe meg, han gikk og fiklet med magen min HELE tiden (også før det begynte å vises), han lå og snakket igjennom en trakt ned mot magen for han innbilte seg at babyen hørte han bedre om han "kanaliserte" stemmen inn i magen. Han tok HELT av (mannen var 33 år)! :P

 

Det er ingen (bortsett fra meg) som har elsket datteren vår høyere enn ham! Han strålte om kapp med sola da hun kom ut og hun har fra dag 1 vært ei skikkelig pappajente :)

 

Vi hadde bare vært et offisielt par i 5 mnd da jeg ble gravid, men hadde kjent hverandre litt lenger. Vi holdt sammen i 5 år før det var jeg som avsluttet forholdet (jeg var skillelig dust mot ham :( ).

For noen uker siden sa han til datteren vår at det var "ingen annen dame han har vært mer glad i enn mammaen din". Så at dere har vært kort sammen trenger ikke være negativt. Man blir jo glade i hverandre (som regel).

Er han en ordentlig fyr, og dere holder sammen, så trenger det ikke bety noe at dere ikke hadde vært sammen så lenge før du ble gravid. MIN bekymring er jo om hvor godt du kjenner hans fortid, dukker det opp ting du burde ha visst før du ble gravid osv, man vet jo aldri i dag.

I vårt tilfelle hadde vi flust av felles kjente som "gikk god for ham", det gjorde jo valget mye enklere.

 

Men hi; selv om jeg ikke akkurat fikk en "politisk korrekt" reaksjon så gjorde han da virkelig opp for seg når han fikk tenkt seg om. Krysser fingrene for at det ordner seg :)

 

Anonymous poster hash: 1fc99...6ee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortalte nyheten på onsdag, det gikk ikke så bra. Han var i sjokk, sa han måtte hjem og tenke over alt dette her. Skal kontakte meg når han er klar. Jeg har dessverre enda ikke hørt noe, og ønsker ikke å mase...

 

Anonymous poster hash: 8e7c9...dc9

Det beste er ikkje og mase og syk deg opp til negativ holdning. Tenk heller på deg og den lille no slik at du takler det han kommer med.

Lykke til

 

 

 

Anonymous poster hash: aefc0...f86

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med baby i magen:)

 

Jeg har vært i lignende situasjon. Var 24 år, alenemor til et barn på 5 år, midt i en bachelorgrad. Studerte 4 timer unna hjemplassen. Hadde vært singel i 2 år av eget ønske

Etter en fuktig bytur endte jeg på nachspiel. Pratet med en mann hele natta og vi endte opp i sengen ;-) vi fant virkelig tonen. Han var et par år eldre enn meg og hadde ingen barn. Tilbrakte hele helga sammen (barnefri) og nesten hver eneste kveld de neste ukene etter barnet var lagt.

Etter 5 uker satt jeg der med positiv test. Jeg var knust. Jeg brukte jo p- sprøyte. Det skulle jo ikke gå an...

Jeg likte jo fyren, men det hele var jo ferskt. Jeg var student. Allerede alenemor osv. Dessuten var jeg redd for at hvis jeg beholdt så kom han til å hate meg for å ødelegge livet hans. Han var liksom så ordentlig. ( han var nettopp ferdig med et mange års samboerskap. Hun ville ha barn, han var ikke klar. Han ville ha alt på stell først).

 

Vel. Jeg plumpet forsiktig ut med det til slutt. Overraskelsen var stor da han med tårer i øynene sa at "ingen ting i verden vil gjøre meg mer lykkelig enn hvis du beholder dette barnet".

 

Og det gjorde jeg :) vi gikk "all in", det fikk briste eller bære.

9 mnd etter første møtet var vi foreldre og samboere.

Vi kombinerte jobb, barn, studier. Det gikk som en lek, stort sett.

4,5

år etter første møte hadde vi allerede rukket å få tre barn sammen (planlagt) i tillegg til han jeg hadde fra før:)

 

Vi har snart vært sammen i 10 år og er så lykkelige som vi kan bli ;)

 

En aldri så liten solskinnshistorie, men er viktig å få frem de også.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: dab01...2d5

Alltid hyggelig med en solskinnshistorie, men man kan jo prøve å være litt realistisk! Det er vel ingen som sier;  "ingen ting i verden vil gjøre meg mer lykkelig enn hvis du beholder dette barnet". bortsett fra på film? Og ; "Vi kombinerte jobb, barn, studier. Det gikk som en lek, stort sett" ?? Det er flere som kombinerer dette, men at noen syns det er en lek får du meg ikke til å tro.

Men A for effort på oppmuntringforsøk!

 

 

Anonymous poster hash: 34bed...33f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan gå bra det😊Jeg opplevde det samme for åtte år siden. Nå er vi gift og har tre barn. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: a8790...3c0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herrefred da damer, mannen var da fullt klar over at hun ikke gikk på prevensjon og han valgte selv å ikke tre på en kondom! En voksen mann forstår konsekvensen av dette, hvorfor er hun så ego da??

 

Lykke til med samtalen, krysser fingrene for deg! Å husk, det går alltid bra til slutt ☺️

 

Anonymous poster hash: d446d...09d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...