Hvis et barn forteller deg at

[Anonym bruker]

hjemme så ROPER mamma og ofte er sint på meg.

Hva tenker dere om det? Og burde jeg som blir fortalt dette gjøre noe med det?

 

Anonymous poster hash: 5e078...43e

[Anonym bruker]

Vet ikke helt jeg. Barn sier mye rart da. Kan godt hende moren roper, men hvem gjør ikke det i kampens hete? Jeg gjør ihvertfall det.

 

Anonymous poster hash: fc2b2...f8f

[Anonym bruker]

Jeg har fått slengt i meg at jeg kjefter hele tiden! Jeg får også høre at jeg er verdens beste mamma. 😍

De har nok rett når de sier det. Av og til er det mer kjefting, andre ganger har vi det bedre enn best.

Ungene forteller også mange rare ting om meg til andre, særlig min datter, om hun er sint.

 

Så lenge det ikke blir uforutsigbart og utrygt, og totalen er godt på pluss siden, så tåler barn det meste. Tenker det er greit for dem å ta med seg at de er del av et større, og at alle kan være trøtt, irritabel og ha en litt kortere strikk fra tid til annen. At de lærer seg at de er del av et samspill der de også påvirker oss. At vi alle kan si unnskyld må vi også ta med oss.

 

 

Anonymous poster hash: d3c8f...3ff

[Anonym bruker]

Rart det der. Når foreldre roper og er sinna så er det akseptabelt, det er forståelig, barn skal tilpasse seg, barn lyver og barn skal forstå. Når barn roper og er sinna så er det time-out, konsekvenser, straff og diagnosesnakk.

Merkelig......

 

Jeg hadde blitt nygjerrig på det barnet fortalte. Spurt mer, åpne spørsmål, og latt barnet fortelle mer. Så vurdert om jeg burde tatt det opp med mor.

Anonymous poster hash: 22f2b...fde

[Anonym bruker]

Du bør undersøke det nærmere. Men vet ikke om det beste er å snakke med mor, det kan jo hende det gjør situasjonen verre for barnet, hvis mor virkelig er slem...

 

Selv så roper jeg for mye til barna, jeg vet det, jeg skjemmes over det og jeg jobber med det. Vi har hatt det veldig røft de siste årene, og jeg er ikke like harmonisk som jeg burde vært. Jeg er ofte alt for sliten, og barna hører ikke etter i det hele tatt. Men vi får allerede hjelp, og ting går bedre for hver måned. Jeg har selv bedt om avlastning, og kommer til å få det etterhvert. Dessuten får jeg hjelp til å endre barnas adferd. Men jeg ønsker kun at barna mine (og vi sammen), skal ha det bra, og jeg hadde ikke tatt det ille opp hvis noen la seg opp i vår situasjon. Jeg hadde sikkert blitt lei meg, men også tatt det til meg.

 

Jeg ønsker overhodet ikke å ha det slik, og jeg gremmes ofte i lange tider når jeg har vært for høylytt og kjefta for mye. Samtidig kan barna virkelig trykke på knappene, være helt apekatter og bare le av meg når jeg irettesetter dem. Og da kan det dessverre renne over....men jeg legger ikke hånd på dem, og jeg snakker alltid med dem etterpå og vi blir alltid venner igjen. Jeg forteller dem at jeg elsker dem flere ganger daglig og vi koser og klemmer mye. De virker ikke utrygge og vi har god tilknytning.

 

De er livet mitt!

 

Anonymous poster hash: 4054b...d61

[Tre sjarmtroll]

Hos meg er midterste en stor utfordring, har vært det siden to års alderen og nå runder hun straks ni.

 

Hun har hatt og har noen voldsomme raserianfall der flere av dem har endt i hyperventilering etter skriking i en time eller to. Da sitter jeg rolig ved siden av henne mens hun skriker at jeg hater henne og alltid kjefter og roper på henne og alltid er så sint. Jeg svarer at jeg ikke er sint og at jeg elsker henne, men hun bare fortsetter å skrike og rope at 'det er det jeg sier, du hater meg og bare kjefter og roper på meg!'

 

På skolen fremstår hun rolig og blid, men sliter med venninner. Til meg hjemme forteller hun at det alltid er noen som 'lurer' henne og lyver om henne så hun får kjeft av de voksne på skolen, noe skolen tilbakeviser.

 

Hun går nå til samtaler hos helsesøster en time i uken for å snakke om hvor vanskelig hun synes de andre jentene er mot henne på skolen og da kan det jo hende at hun sier noe om meg også hvis hun har gått rasende hjemmefra til skolen fordi jeg sa at det blir kjøttkaker til middag når hun helst vil ha torsk. Er nemlig ikke mer som skal til.

 

Ja, jeg blir av og til sint på henne for det sliter på alle i huset med hennes lunefulle humør. Men jeg er ikke så ille som hun fremstår meg som. Hadde noen gått videre med det ville jeg blitt lei meg, men regnet med det ville blitt oppdaget hvordan det egentlig er hos oss.

 

Er veldig opptatt av å prøve å holde det rolig i huset etter å ha levd med psykisk voldelig mann som blant anne hevet stemmen for å skremme.

 

Hør litt til på jenta, men husk at alt har flere sider. Hvordan virker mor ellers og hvordan virker andre eventuelle søsken. Er begge foreldre like engasjerte i barnet/a. Føl litt på det.

[Anonym bruker]

Jenta er veldig kontaktsøkende mot fremmede. Hun ender ofte med å snakke med fremmede på cafe eller i parken når mor er med. Jeg har egentlig stusset litt over det en stund, at hun søker slik mot fremmede.

Hun virker ellers harmonisk men veldig viljesterk. Jeg ser også at "normal kjeft" ikke ser ut til å gå inn på henne.

Mor er veldig spesiell og i mine øyne mistenksom og avvisende.

Hele pakka gjør at jeg fikk litt vondt i magen når hun fortalte at mamma kunne bli veldig sint og rope masse.

Dette har hun fortalt to ganger.

Jeg er den "fremmede" hun har tatt kontakt med på lekeplassen når mor har vært et stykke unna.

HI

 

Anonymous poster hash: 5e078...43e

[Anonym bruker]

Jenta er veldig kontaktsøkende mot fremmede. Hun ender ofte med å snakke med fremmede på cafe eller i parken når mor er med. Jeg har egentlig stusset litt over det en stund, at hun søker slik mot fremmede.

Hun virker ellers harmonisk men veldig viljesterk. Jeg ser også at "normal kjeft" ikke ser ut til å gå inn på henne.

Mor er veldig spesiell og i mine øyne mistenksom og avvisende.

Hele pakka gjør at jeg fikk litt vondt i magen når hun fortalte at mamma kunne bli veldig sint og rope masse.

Dette har hun fortalt to ganger.

Jeg er den "fremmede" hun har tatt kontakt med på lekeplassen når mor har vært et stykke unna.

HI

 

Anonymous poster hash: 5e078...43e

Fisker du etter at vi skal si at du må kontakte BV?

 

Anonymous poster hash: 4fe6a...6e4

[Anonym bruker]

 

Jenta er veldig kontaktsøkende mot fremmede. Hun ender ofte med å snakke med fremmede på cafe eller i parken når mor er med. Jeg har egentlig stusset litt over det en stund, at hun søker slik mot fremmede.

Hun virker ellers harmonisk men veldig viljesterk. Jeg ser også at "normal kjeft" ikke ser ut til å gå inn på henne.

Mor er veldig spesiell og i mine øyne mistenksom og avvisende.

Hele pakka gjør at jeg fikk litt vondt i magen når hun fortalte at mamma kunne bli veldig sint og rope masse.

Dette har hun fortalt to ganger.

Jeg er den "fremmede" hun har tatt kontakt med på lekeplassen når mor har vært et stykke unna.

HI

 

Anonymous poster hash: 5e078...43e

Fisker du etter at vi skal si at du må kontakte BV?

 

Anonymous poster hash: 4fe6a...6e4

Nei ikke nødvendigvis.

Jeg får bare litt vondt av jenta og lurer på om jeg burde ha det eller om jeg bare tolker for mye?

Nå er det slik at flere instanser som jobber med barns trygghet oppfordrer folk til å bry seg mer.

Så mitt spørsmål er om dette er noe jeg burde holde et øye med, undersøke mer rundt.

BV er siste instans i mine øyne men det er andre ting som kan gjøres hvis flere er enig i at dette høres "rart" ut.

 

Anonymous poster hash: 5e078...43e

[Anonym bruker]

 

 

Jenta er veldig kontaktsøkende mot fremmede. Hun ender ofte med å snakke med fremmede på cafe eller i parken når mor er med. Jeg har egentlig stusset litt over det en stund, at hun søker slik mot fremmede.

Hun virker ellers harmonisk men veldig viljesterk. Jeg ser også at "normal kjeft" ikke ser ut til å gå inn på henne.

Mor er veldig spesiell og i mine øyne mistenksom og avvisende.

Hele pakka gjør at jeg fikk litt vondt i magen når hun fortalte at mamma kunne bli veldig sint og rope masse.

Dette har hun fortalt to ganger.

Jeg er den "fremmede" hun har tatt kontakt med på lekeplassen når mor har vært et stykke unna.

HI

 

Anonymous poster hash: 5e078...43e

Fisker du etter at vi skal si at du må kontakte BV?

 

Anonymous poster hash: 4fe6a...6e4

Nei ikke nødvendigvis.

Jeg får bare litt vondt av jenta og lurer på om jeg burde ha det eller om jeg bare tolker for mye?

Nå er det slik at flere instanser som jobber med barns trygghet oppfordrer folk til å bry seg mer.

Så mitt spørsmål er om dette er noe jeg burde holde et øye med, undersøke mer rundt.

BV er siste instans i mine øyne men det er andre ting som kan gjøres hvis flere er enig i at dette høres "rart" ut.

 

Anonymous poster hash: 5e078...43e

Hvilke instanser da? Som du skal kontakte?

 

Anonymous poster hash: 4fe6a...6e4

[Major HotLips Houlihan]

Det at mamma roper og skriker er i grunnen noe mange barn kan oppleve, så det i seg selv gir ikke meg grunn til bekymring. Men at hun er ukritisk i sin kontakt med fremmede er så absolutt bekymringsfullt. Barn er så lojale mot sine foreldre at når hun velger å fortelle en fremmed om noe så privat som at mamma roper og skriker, så ville jeg også reagert. Det kan være et rop om hjelp. Jeg ville ringt til barnevernet for å be om råd til ha du skal gjøre.

[Anonym bruker]

Vel, jeg er helt enig i at du skal bry deg. Heller at noen "blander" seg en gang for mye enn en for lite!

 

Anonymous poster hash: 4054b...d61

[Anonym bruker]

Jenta er veldig kontaktsøkende mot fremmede. Hun ender ofte med å snakke med fremmede på cafe eller i parken når mor er med. Jeg har egentlig stusset litt over det en stund, at hun søker slik mot fremmede.

Hun virker ellers harmonisk men veldig viljesterk. Jeg ser også at "normal kjeft" ikke ser ut til å gå inn på henne.

Mor er veldig spesiell og i mine øyne mistenksom og avvisende.

Hele pakka gjør at jeg fikk litt vondt i magen når hun fortalte at mamma kunne bli veldig sint og rope masse.

Dette har hun fortalt to ganger.

Jeg er den "fremmede" hun har tatt kontakt med på lekeplassen når mor har vært et stykke unna.

HI

 

Anonymous poster hash: 5e078...43e

 

Det kunne vært meg du skrev om, bortsett fra at jeg har en sønn. Han tar også kontakt med fremmede overalt hvor vi er. Han er veldig sosial. Er dette bekymringsfullt altså? Har alltid synes det var koselig jeg... Spesielt siden jeg har sosial angst selv (og sikkert kan virke mistenksom og avvisende pga det), så synes jeg det er godt å se at det ikke har smittet over på ham.

 

Han kommer tilbake til meg med jevne mellomrom, forteller om hva han har gjort og hvem han har snakket med osv. Og når han snakker med andre så kikker han ofte bort på meg for å sjekke at jeg er der og passer på ham.

 

I tillegg når ikke "normal kjeft" inn til ham heller. Han er et autonomt barn. Så ja, det hender jeg roper til ham, selv om jeg vet det er feil måte å håndtere det på, og de fleste gangene gjør jeg det annerledes. Men hvor mange er det som ikke glipper der innimellom da?

 

 

Anonymous poster hash: 3c036...aef

[Anonym bruker]

Selvsagt kan det være noe et barn "bare sier", men magefølelsen til HI sier noe mer. Det er kanskje tegn, signal, ting som blir sagt/gjort som hun selv ikke registrere bevisst, men som hun ubevisst "tar opp" som sier at det "er noe".

 

 

Ja, det kan hende moren sliter psykiske, eller er "for streng" noen gang osv osv..Som jeg tror mange av oss opplever og tenke. Men igjen, om det er "Noe galt" i hjemmet, eller ikke,- jenta reagere uansett såpass mye på forholdene i hjemmet at hun snakker om det med fremmede. Ikke bare en gang, som etter "en hendelse",- men som at dette er vanlig. Når man som mottaker av jentas ord i tillegg sitter med en følelse av at det er noe mer,- hvorfor er det ikke lov og TRO det,- og høre hva man kan gjøre, ute og "sette himmel og jord i bevegelse"......Husk Christoffer. alle tegn, signal som han gav, men som alle fant en normal unnskyldning for. Og ingen turde gjøre NOE..... Dette her trenger heller ikke være noe. Kanskej har jenta en diagnose som gjør at hun dikter opp ting for og få oppmerksomhet,- men kanskje ikke. Hva om jenta har det vondt hjemme. Hva da? Hva om HI leser om en jente funnet død i hjemmet sitt om en måned eller to,- og det viser seg og være denne.

 

Hjelper lite at moren "sliter psykisk og ikke kan for det" da,- vi har vel fortsatt tiåringen som sultet i hjel friskt i minne. Der er moren strafferettslig uegnet pga psykiske lidelser. Om man velger og IKKE anmelder pga at foreldre ikke er slemme, de sliter bare psykisk, så er altså dette et eksempel på hvordan det kan gå.

 

Igejn, det trenger ikke være noe galt i den familien. Men når man ser, hører og føler at det "kan være ne";- hvorfor får HI kjeft? Om man ikke vet hva hun kan gjøre for og at noen kan prøve og finne ut sannheten, så skriv det da. Ikke si at det sikkert ikke er noe! Og nærmest kjeft på henne for og bry seg! Hun gjør ikke dette for og være slem mot moren, men for kanskje hjelpe et barn som kanskje sliter...

Anonymous poster hash: c478e...b6d

[Anonym bruker]

 

Selvsagt kan det være noe et barn "bare sier", men magefølelsen til HI sier noe mer. Det er kanskje tegn, signal, ting som blir sagt/gjort som hun selv ikke registrere bevisst, men som hun ubevisst "tar opp" som sier at det "er noe".

 

 

Ja, det kan hende moren sliter psykiske, eller er "for streng" noen gang osv osv..Som jeg tror mange av oss opplever og tenke. Men igjen, om det er "Noe galt" i hjemmet, eller ikke,- jenta reagere uansett såpass mye på forholdene i hjemmet at hun snakker om det med fremmede. Ikke bare en gang, som etter "en hendelse",- men som at dette er vanlig. Når man som mottaker av jentas ord i tillegg sitter med en følelse av at det er noe mer,- hvorfor er det ikke lov og TRO det,- og høre hva man kan gjøre, ute og "sette himmel og jord i bevegelse"......Husk Christoffer. alle tegn, signal som han gav, men som alle fant en normal unnskyldning for. Og ingen turde gjøre NOE..... Dette her trenger heller ikke være noe. Kanskej har jenta en diagnose som gjør at hun dikter opp ting for og få oppmerksomhet,- men kanskje ikke. Hva om jenta har det vondt hjemme. Hva da? Hva om HI leser om en jente funnet død i hjemmet sitt om en måned eller to,- og det viser seg og være denne.

 

Hjelper lite at moren "sliter psykisk og ikke kan for det" da,- vi har vel fortsatt tiåringen som sultet i hjel friskt i minne. Der er moren strafferettslig uegnet pga psykiske lidelser. Om man velger og IKKE anmelder pga at foreldre ikke er slemme, de sliter bare psykisk, så er altså dette et eksempel på hvordan det kan gå.

 

Igejn, det trenger ikke være noe galt i den familien. Men når man ser, hører og føler at det "kan være ne";- hvorfor får HI kjeft? Om man ikke vet hva hun kan gjøre for og at noen kan prøve og finne ut sannheten, så skriv det da. Ikke si at det sikkert ikke er noe! Og nærmest kjeft på henne for og bry seg! Hun gjør ikke dette for og være slem mot moren, men for kanskje hjelpe et barn som kanskje sliter...

 

Anonymous poster hash: c478e...b6d

Kjeften preller av.

Og ja du har rett, det er magefølelsen jeg sitter igjen med etter å ha pratet med henne.

I tillegg er det hele utstrålingen til moren som "skremmer" meg litt.

Jeg har vurdert å prate med en venninne som jobber på skolen til barnet. Hun har taushetsplikt men jeg kan jo snakke.

Takk for svar forresten, det er disse triste historiene vi har lest om i media jeg har i bakhodet.

Det jenta sier, oppførsel og mor gir meg en dårlig magefølelse.

HI

 

Anonymous poster hash: 5e078...43e

[Anonym bruker]

Snakk med venninnen din i alle fall... da kan hun ha øynene åpne på skolen også.

begynn der.

Anonymous poster hash: c1fee...5bd

[Anonym bruker]

Vet ikke helt jeg. Barn sier mye rart da. Kan godt hende moren roper, men hvem gjør ikke det i kampens hete? Jeg gjør ihvertfall det.

 

Anonymous poster hash: fc2b2...f8f

Jeg roper aldri på barna mine når jeg skal irettesette de. Synes det er helt bak mål.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1c856...c66

[Anonym bruker]

Min 2-åring er også veldig kontaktsøkende. Hun smiler og snakker med alle - SELV om hun har det veldig bra hjemme! Tenk det da! Alt som liksom skal være mistenksomt nå til dags. Det er helt normalt at familier har diverse utfordringer uten at andre trenger å blande seg inn.

 

Anonymous poster hash: 10d8d...9cf

[Miss Chocolate]

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. Vi har en nabogutt som forteller mye rart. Min første tanke var omsorgssvikt hjemme, men nå har denne gutten vært hos oss veldig ofte i 3 år, så nå har jeg skjønt at jeg tar det han sier med en klype salt.. Han lever litt i sin egen verden og kan lyve meg rett opp i fjeset. Han er snart 7 år, men var faktisk verre da vi først ble kjent med han som 4-åring, men det tok litt tid før jeg skjønte at han feks løy. Så jeg vet ikke. Noen barn lyver, mens andre barn virkelig fortjener å bli hørt og føle at en voksen bryr seg. Synes sånt er veldig vanskelig..

[Anonym bruker]

Det er faktisk mange kontaktsøkende barn som lyver mye, så jeg ville tatt det med en klype salt og heller snakket med mammaen hennes og forklart hva dattern hennes har sagt. Da vil moren få en liten oppvekker vil jeg tro. Kontakter da ikke bv for noe sånt!

 

Anonymous poster hash: a2fc4...eb7

[Anonym bruker]

Jeg har fått slengt i meg at jeg kjefter hele tiden! Jeg får også høre at jeg er verdens beste mamma.

De har nok rett når de sier det. Av og til er det mer kjefting, andre ganger har vi det bedre enn best.

Ungene forteller også mange rare ting om meg til andre, særlig min datter, om hun er sint.

 

Så lenge det ikke blir uforutsigbart og utrygt, og totalen er godt på pluss siden, så tåler barn det meste. Tenker det er greit for dem å ta med seg at de er del av et større, og at alle kan være trøtt, irritabel og ha en litt kortere strikk fra tid til annen. At de lærer seg at de er del av et samspill der de også påvirker oss. At vi alle kan si unnskyld må vi også ta med oss.

 

 

Anonymous poster hash: d3c8f...3ff

 

Signerer denne.

Barnet mitt pleide å si at jeg var verdens strengeste mamma, men dro meg til side etter en ferie med en annen familie og sa "Du er visst ikke så streng i forhold til andre likevel du mamma".

 

Anonymous poster hash: f4854...093

[Anonym bruker]

Men hadde et barn sagt dette til meg, så hadde jeg nok ved ulike anledninger etterpå spurt om det fremdeles mente det samme for å se om det faktisk stemte jevnt over, eller mer bar preg av en dårlig dag.

Anonymous poster hash: f4854...093

[Anonym bruker]

Roper endel jeg å. Ofte fordi de befinner seg i andre etasjer enn meg, men også forde de innimellom er så ukonsentrerte at de fader ikke hører, men sier "hæ" ørten ganger. Da snakker man høyere og høyere og skriker til slutt! Mine presterer da å lure hvorfor jeg skriker. Jada. Sånn går dagene.....

 

Anonymous poster hash: 7c561...ec9

[Anonym bruker]

hjemme så ROPER mamma og ofte er sint på meg.

Hva tenker dere om det? Og burde jeg som blir fortalt dette gjøre noe med det?

 

Anonymous poster hash: 5e078...43e

 

Kommer vel litt an på hvor gammelt barnet er også... Min 4-åring fortalte meg f.eks at han bare gikk alene i bhg fordi ingen ville leke med ham.. alle bare sa at han var slem.

 

Jeg spurte en av de som jobber der, som kunne fortelle at hun aldri hadde hørt noen si at han var slem og at han aldri hadde noe problem med å finne noen å leke med.

 

Det blir vel gjerne sånn at de husker de 5 minuttene som har gjort mest inntrykk, og da har det liksom vært sånn hele dagen...

 

Anonymous poster hash: 3c036...aef

[Anonym bruker]

 

Selvsagt kan det være noe et barn "bare sier", men magefølelsen til HI sier noe mer. Det er kanskje tegn, signal, ting som blir sagt/gjort som hun selv ikke registrere bevisst, men som hun ubevisst "tar opp" som sier at det "er noe".

 

 

Ja, det kan hende moren sliter psykiske, eller er "for streng" noen gang osv osv..Som jeg tror mange av oss opplever og tenke. Men igjen, om det er "Noe galt" i hjemmet, eller ikke,- jenta reagere uansett såpass mye på forholdene i hjemmet at hun snakker om det med fremmede. Ikke bare en gang, som etter "en hendelse",- men som at dette er vanlig. Når man som mottaker av jentas ord i tillegg sitter med en følelse av at det er noe mer,- hvorfor er det ikke lov og TRO det,- og høre hva man kan gjøre, ute og "sette himmel og jord i bevegelse"......Husk Christoffer. alle tegn, signal som han gav, men som alle fant en normal unnskyldning for. Og ingen turde gjøre NOE..... Dette her trenger heller ikke være noe. Kanskej har jenta en diagnose som gjør at hun dikter opp ting for og få oppmerksomhet,- men kanskje ikke. Hva om jenta har det vondt hjemme. Hva da? Hva om HI leser om en jente funnet død i hjemmet sitt om en måned eller to,- og det viser seg og være denne.

 

Hjelper lite at moren "sliter psykisk og ikke kan for det" da,- vi har vel fortsatt tiåringen som sultet i hjel friskt i minne. Der er moren strafferettslig uegnet pga psykiske lidelser. Om man velger og IKKE anmelder pga at foreldre ikke er slemme, de sliter bare psykisk, så er altså dette et eksempel på hvordan det kan gå.

 

Igejn, det trenger ikke være noe galt i den familien. Men når man ser, hører og føler at det "kan være ne";- hvorfor får HI kjeft? Om man ikke vet hva hun kan gjøre for og at noen kan prøve og finne ut sannheten, så skriv det da. Ikke si at det sikkert ikke er noe! Og nærmest kjeft på henne for og bry seg! Hun gjør ikke dette for og være slem mot moren, men for kanskje hjelpe et barn som kanskje sliter...

 

Anonymous poster hash: c478e...b6d

Kjeften preller av.

Og ja du har rett, det er magefølelsen jeg sitter igjen med etter å ha pratet med henne.

I tillegg er det hele utstrålingen til moren som "skremmer" meg litt.

Jeg har vurdert å prate med en venninne som jobber på skolen til barnet. Hun har taushetsplikt men jeg kan jo snakke.

Takk for svar forresten, det er disse triste historiene vi har lest om i media jeg har i bakhodet.

Det jenta sier, oppførsel og mor gir meg en dårlig magefølelse.

HI

 

Anonymous poster hash: 5e078...43e

 

 

Er du bekymret så kontakter du barnevernet eller følger opp selv.

Det er uetisk og feigt å legge dette over på en lærer som i snitt får snakket ti minutter med hver elev daglig, vanligvis foran resten av klassen. Og ikke minst vil det sikkert vanskeliggjøre et godt samarbeid mellom skolen foreldrene, dersom læreren danner seg en oppfatning av foreldrene basert på sladder som kanskje ikke stemmer.

 

Anonymous poster hash: f4854...093