Hva forvente av kjæresten? Jeg har barn fra før.

[Anonym bruker]

Saken er at vi har vært sammen i 2 år, ventet ganske lenge med å introdusere barnet mitt for han, siden jeg ville være sikker på han først. Nå er de blitt godt kjent og ting har fungert veldig bra. Vi snakker om å flytte sammen og barnet mitt gleder seg veldig siden hun er veldig begeistret for han (hun har ingen far, han døde da jeg gikk gravid). Men jeg føler at kjæresten min er så avmålt når det gjelder henne.. De er beskjedne begge to, så hun sier ikke så mye og maser lite. Men jeg skulle ønske han tok mer initiativ til å føre en samtale, inkludere henne i ting og ta initiativ. Er det vanlig at det er slik i begynnelsen? Jeg ønsker at denne situasjonen skal være så behagelig og smooth som mulig for del begge..

 

Anonymous poster hash: 68bcd...8ae

[Anonym bruker]

Min kjæreste er åpen og inkluderende når det gjelder mitt barn. Vi har ikke vært sammen så lenge, ca 9 mnd, men han var veldig klar på at de to måtte fungere for at vi alle skulle fungere De er verdens beste venner Han tar henne med på ting, passer henne om jeg har behov for det osv, og i mitt hode er det slik det skal være.

 

Nå må det sies at de kjente hverandre litt fra før og kjæresten "visste" hva han gikk til En annen ting er at han jobber med barn på fritiden, han er instruktør og har tidligere jobbet med andre ting som handler om barn og ungdom, det har nok også litt å si

 

Om kjæresten din ikke har barn, og kanskje ikke har særlig erfaring med barn, må det bare gå seg til

Anonymous poster hash: af7b8...46d

[Anonym bruker]

 

Min kjæreste er åpen og inkluderende når det gjelder mitt barn. Vi har ikke vært sammen så lenge, ca 9 mnd, men han var veldig klar på at de to måtte fungere for at vi alle skulle fungere De er verdens beste venner Han tar henne med på ting, passer henne om jeg har behov for det osv, og i mitt hode er det slik det skal være.

 

Nå må det sies at de kjente hverandre litt fra før og kjæresten "visste" hva han gikk til En annen ting er at han jobber med barn på fritiden, han er instruktør og har tidligere jobbet med andre ting som handler om barn og ungdom, det har nok også litt å si

 

Om kjæresten din ikke har barn, og kanskje ikke har særlig erfaring med barn, må det bare gå seg til

 

Anonymous poster hash: af7b8...46d

Han har ikke barn fra før og er litt "klønete" rundt barn. Selv om han egentlig er veldig flink og barn liker han godt:-)

 

Anonymous poster hash: 68bcd...8ae

[Anonym bruker]

 

Min kjæreste er åpen og inkluderende når det gjelder mitt barn. Vi har ikke vært sammen så lenge, ca 9 mnd, men han var veldig klar på at de to måtte fungere for at vi alle skulle fungere De er verdens beste venner Han tar henne med på ting, passer henne om jeg har behov for det osv, og i mitt hode er det slik det skal være.

 

Nå må det sies at de kjente hverandre litt fra før og kjæresten "visste" hva han gikk til En annen ting er at han jobber med barn på fritiden, han er instruktør og har tidligere jobbet med andre ting som handler om barn og ungdom, det har nok også litt å si

 

Om kjæresten din ikke har barn, og kanskje ikke har særlig erfaring med barn, må det bare gå seg til

 

Anonymous poster hash: af7b8...46d

Han har ikke barn fra før og er litt "klønete" rundt barn. Selv om han egentlig er veldig flink og barn liker han godt:-)

 

Anonymous poster hash: 68bcd...8ae

 

Etter så lang tid sammen kjenner du han nok godt, og du ser hvordan de fungerer pr i dag, så jeg ville stolt på magefølelsen og latt det ev stå til. Men har ingen garantier i livet og noen ganger må man bare ta en sjanse Han trenger gjerne bare å bli kjent med barnet på en annen hverdagslig måte

 

Anonymous poster hash: af7b8...46d

[Anonym bruker]

Jeg gikk også inn i et forhold hvor jeg hadde et barn fra før.

 

Jeg hadde en samtale med kjæresten min på forhånd og sa hva jeg forventet hvis vi gikk inn i et samboerforhold, og hva hans synspunkter var angående de forventningene.

 

Jeg sa for eks at jeg hadde forventinger om at han deltok i barnets liv. Leke med barnet, være engasjert i barnet, hente i barnehage osv. Jeg ville ikke se at barnet søkte til ham uten å få respons.

 

Jeg anbefaler deg å ha en lignende samtale med din kjæreste. For jeg mener at hvis man går inn i et forholdet med barn, så skal man også ta et ansvar.

 

Anonymous poster hash: 194d7...69a

[Anonym bruker]

Helt umiddelbart må jeg bare si at hvis du har en dårlig(eller litt dårlig) magefølelse nå, så ville jeg vurdert veldig før jeg gikk videre. Man skal lytte til magefølelsen sin.

 

Anonymous poster hash: 1e757...dc7