Jeg er så dårlig på smalltalk med menn!

[Anonym bruker]

En pappa var her og hentet datteren sin. Da kom vi innpå hvem barna lignet på osv, så sa han at minste vår lignet både på meg og pappaen. Så sa jeg "ja, det er vel helt normalt" med litt latter i tonefallet, men når jeg tenker tilbake så er det jo så teit!! Hvorfor sa jeg ikke heller "det var kjekt å hør" eller noe? Tenkt på dette i flere dager, og mannen min sier det hørtes litt frekt ut når jeg fortalte hva jeg hadde sagt.

 

Jeg fortsatte samtalen ganske kjapt videre på samme tema da på en fin måte, men likevel 🙈😱

 

Anonymous poster hash: 51315...f35

[Anonym bruker]

Sånn kan jeg også være. Tenker på det etterpå at "uff, så teit å si, hvorfor sa jeg ikke sånn og sånn??!"

 

Jeg var i et selskap for noen uker siden og ble stående ved kakebordet med et ikke påbegynt kakestykke på tallerkenen. Akkurat den kaken gikk fort unna fordi den var så god og en mannlig venn kommenterer at den er tom og tar, med et glimt i øyet, min asjett idet jeg setter den fra meg for å ta noe annet. "Åå, den er min" sier jeg og tar den fra han. Først hjemme kommer jeg på at jeg kunne sagt "værsegod, bare ta den!" Jeg hadde ikke særlig lyst på kake engang 🙈 ... Bare et eksempel, fordi jeg har gremmes av den situasjonen i etterkant, men jeg kjenner meg godt igjen i deg, HI! Jeg kan være så vanvittig rar i enkelte samtaler, og kommer på noe fint å svare lenge etterpå 🙈

 

Jeg trøster meg med at jeg lærer for hver gang.. Og at mest sannsynlig har ikke den andre parten reagert ☺️

 

Anonymous poster hash: d5f37...63f

[Anonym bruker]

Deilig å høre at vi er flere, trodde jeg var den eneste med rare kommentarer 😉

 

Anonymous poster hash: 9d3b8...df2