Er jeg ett løvetannbarn? 🌞

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg lurer er at det er så mange som sier at jeg er det da de vet om min historie. Hva mener du?

 

Mamma og pappa ble skilt før jeg ble født. Jeg vokste opp kun med mamma da foreldrene mine kriget NON stop å ikke klarte å se hverandre. Min mamma var en kjærlig mor, samtidig som hun slet psykisk. Hun gjorde sitt beste men da hun ble frustrert slo hun å truet meg ofte med at barnevernet skulle ta meg (flere ganger i uken). Hun jobbet ikke, var i konflikt med alle i sin familie så det var bare oss to. Hun ble ufør i tidlig alder grunnet noe psykisk som hun aldri innrømmer. Vi slet veldig økonomisk å i en fem års periode levde vi på 4000kr i mnd. Hennes økonomiske problemer ble diskutert med meg daglig da jeg var liten. Jeg fikk alltid mat på bordet da jeg kom hjem fra skolen. Jeg ble mobbet på skolen, fikk ikke ta med venner hjem pga dårlig økonomi noe som gjorde det vanskelig å beholde venner da jeg var mobbeoffer. Jeg fikk ingen leksehjelp da min mor har store lese og skrivevansker. Min mor gjorde også at jeg ble mobbet på sett og vis. Hun kunne ha raseriutbrudd foran elever i klassen å kalle dem ting. Banket folk på døra hjemme kunne hun hyle og skrike til besøket så hele nabolaget hørte det. Alle voksne i gata kalte henne "den gale dama". Hun skjelte også ut noen venner av meg på videregående med å kalle de feite og late, helt normal oppførsel fra hennes side. Min mor hadde få venner da hun ble uvenn med alle å ingen orket å omgås henne. Slik er det den dag i dag å hele nabolaget misliker henne.

 

Min far har fire barn med tre damer som han aldri har vært ordentlig far for. Han er ett typisk Sinnasnekkeren, ekstreme samlere og lukshusfellen eksempel. Litt små kriminell er han også å har jobbet svart i alle år nesten.Nå i en alder av 70år har han politiet på nakken fordi han ikke betaler regninger. Han kjøper ingenting men han betaler ikke strøm, årsavgift eller kommunale avgifter osv som gjør at alt har vært i rettsak å han er vell smått etterlyst uten at jeg vet det sikkert. Han har som sagt fire barn hvorav kun meg og min bror kaller han pappa. Pappa lever livets glade dager uten å tenke på konsekvenser. Han er snill, har mange venner men jeg som datter har aldri stolt på noe han har sagt da han lett bryter avtaler til fordel for seg selv.

 

Min bror vokste opp med pappa. Han ble også mobbet. Min bror har store psykiske problemer i dag å ble ufør da han var rundt 22år. Han har aldri jobbet, har ingen venner eller skolegang da han sluttet etter 10klasse.

 

Det har aldri vært rus inni bildet blant noen.

 

Jeg har tatt utdannelse som den første i min familie. De fleste både tanter og onkler har aldri vært i jobb eller jobbet lite. De har slitt psykisk noe også mine søskenbarn gjør. Jeg jobber 100%, har mann og barn, stabil økonomi og aldri slitt psykisk etter at jeg fikk tilbake selvtilliten å kom meg vekk fra mobbingen. Jeg har ett godt liv og er fornøyd med med selv å alt jeg har oppnådd i livet. Jeg kjører og eier bil samt hus.

 

Dette var kortversjonen. Hva tenker du?

 

Anonymous poster hash: 0d8ac...fd1

[sug lut]

jeg tenker at uansett hva du vil kalle deg er jeg glad du har fått et godt liv mot alle odds, og at det vel i bunn og grunn er det man mener med løvetannbarn. Håper framtida blir like lys og stabil for deg, det har du fortjent.

[Anonym bruker]

Ja, det tenker jeg du er. Eller at du hadde noen beskyttelsesfaktorer ved deg som gjorde deg styrket (resiliens). Du kan fortsatt bære med deg traumer, og burde for egen del ta et oppgjør, sortere tanker hos en psykolog eller lignende. Fortiden kan fort komme å bite deg i rompa. Sier ikke det for å være negativ, bare av egen erfaring. Boktips hvis du vil ha litt egenterapi: forstå dine sår i sjelen av Franz Ruppert.

Synes du skal være stolt av deg selv som har klart deg så fint! Mye handler om innstilling, hvordan du velger å se livet. Du kunne lett satt deg ned og tenkt at det er synd på deg og fokusert på deg negative. Istedet ser det ut til at du har gjort utfordringene til en styrke og tatt med deg lærdom fra det.

 

Anonymous poster hash: 083a6...eda

[Anonym bruker]

Trodde Løvetannbarn var barn som hadde blitt sendt fra fosterhjem til fosterhjem jeg.

 

Anonymous poster hash: abe9e...4dc

[soleia]

Trodde Løvetannbarn var barn som hadde blitt sendt fra fosterhjem til fosterhjem jeg.

 

Anonymous poster hash: abe9e...4dc

Løvetannbarn er barn som veks opp under vanskelege og harde forhold, men som er sterke og klarar seg bra.  På same måten som løvetannblomen som pressar seg opp mellom stein og asfalt med eit gult og frodig hovud.  Synes Hi kvalifiserer bra til å kallast eit løvetannbarn. 

Ver stolt av deg sjølv, HI, og eg ynskjer deg alt godt vidare i livet.

[Anonym bruker]

 

 

Trodde Løvetannbarn var barn som hadde blitt sendt fra fosterhjem til fosterhjem jeg.

 

Anonymous poster hash: abe9e...4dc

Løvetannbarn er barn som veks opp under vanskelege og harde forhold, men som er sterke og klarar seg bra. På same måten som løvetannblomen som pressar seg opp mellom stein og asfalt med eit gult og frodig hovud. Synes Hi kvalifiserer bra til å kallast eit løvetannbarn.

Ver stolt av deg sjølv, HI, og eg ynskjer deg alt godt vidare i livet.

Ok. Da har jeg lært noe nytt i dag også.

 

Anonymous poster hash: abe9e...4dc

[Anonym bruker]

Ja, det vil jeg si at du er😊 Flott at du har fått til alt dette i livet. Lykke til videre😊

 

Anonymous poster hash: 61515...ff1

[pifi med tre nurk]

Ble helt rørt av historien din! Du er sterk! 💕

[Anonym bruker]

Tusen takk for tilbakemeldinger😊. Kjenner jeg blir helt rørt. Mye av det jeg har opplevd tar jeg med meg videre i forhold til at mine barn skal aldri oppleve det jeg gjorde. Jeg gjør alt jeg kan for at de skal ha en trygg, kjærlig og stabil oppvekst. Jeg hadde som mål som liten at jeg ikke skulle bli som mine foreldre å det har jeg lykkes i 😊. Jeg har lykkes med alt jeg hadde som mål å det er jeg stolt over. Heldigvis har jeg også funnet verdens beste svigerforeldre som har blitt som en ekstra mor og far for meg å de har blitt mine forbilder på de fleste områder.

 

Hi 😊

 

Anonymous poster hash: 0d8ac...fd1

[Anonym bruker]

Gud bedre, ja jeg vil si at du er et løvetannbarn HI.

Anonymous poster hash: dd8ff...4b2

[Anonym bruker]

Ja, det vil jeg si. Imponerende å komme seg gjennom det du har gjort med utdannelse. Ønsker deg all lykke videre!

 

Anonymous poster hash: bea61...50c

[Gjest Sommerfuggel]

Så leit å høre hva du (og dine søsken) har opplevd

 

Vær stolt av deg selv, det har du all grunn til å være

Ønsker deg alt godt og sender deg en klem

[Anonym bruker]

Vi har ikke ulik oppvekst. Jeg ble i tillegg seksuelt misbrukt over endel år av min mammas nye kjæreste. Hun hadde flere mannfolk ut og inn av huset og alle hadde et alkohol eller narkotikaproblem.

Jeg ble ikke mobbet og fikk ha med andre barn hjem da, men det så så jævlig ut hos oss at jeg først måtte ta en dag med renhold før jeg turte invitere noen hjem.

Mamma var vel heller ikke like "gal" som din sånn utad, men jeg vet for mye om økonomi, om pappa som hun ikke har fornøyd med og har også levd med dette barnevernet?! Trodde jeg var den eneste 😳

Jeg ble dessverre aldri godt utdannet, men fikk en ok jobb med inntekt på 430.000 i året og mann og barn osv osv. Levd et fint liv!

Men for 4 år siden ble jeg brått syk. Kom meg aldri etter en infeksjon og utviklet ME. Jeg tror ikke ME er psykisk, men jeg vet jeg har dårlig kroppskontroll, dvs den lytt til kroppen din mekanismen er skrudd av. Jeg tror jeg hadde sluppet ME om jeg hadde tatt det litt roligere under sykdom (noe jeg aldri gjorde før) og lyttet mer til kroppen. Det er også helt håpløst vanskelig å leve med ME uten å ha denne kontrollen aktiv.

Jeg tror det er lurt HI å gjøre noe med fortiden selv om den ikke plager deg og du har kommet deg godt ut av den, for hvis du en dag skulle komme ut for lignende som meg så er det så utrolig viktig at alt i kroppen virker, om du forstår hva jeg mener Klønete forklart 🙈

 

Anonymous poster hash: c77e2...2dc

[Anonym bruker]

Da vil jeg også komme med min historie. Her er mine foreldre fortsatt gift. Barndommen er preget av fryktelige konservative foreldre, der det var rett fra skolen og hjem. Fikk ikke lov til å besøke noen, ergo ingen kom på besøk hos oss. Far er en skikkelig kranglefant, der han tror han er bedre enn alle andre, så mine foreldre har så og si ingen venner. Økonomisk klarte de seg veldig dårlig, vi var barna som aldri hadde med mat på skolen, alltid var "syke" når det var tur og noe kostet, fikk lite mat hjemme etc etc. Vi fikk sjeldent nytt tøy, aldri bursdags- eller julegaver. Ble slått hjemme, med bla ledninger. Etter noen år ble faren min arrestert for en voldtekt. Han var skyldig, men ble frifunnet. Så gikk det en stund, og han ble igjen anmeldt for to ulike voldtekter og ble dømt. Sitter nå inne.

 

Selv har jeg høyskoleutdanning og fast, stabil jobb. Gift og har to barn. Stor enebolig, to biler og sommerbolig.

 

Anonymous poster hash: fd833...d83