3 år sammen, tror ikke det er noe igjen nå mer

[Anonym bruker]

Møtte en flott mann for 3,5 år siden, og vi har vært sammen i 3 år nå. Det siste året har det bare gått nedover. Vi krangler mye, særlig over små ubetydelige ting som egentlig ikke er viktig. Jeg føler ikke han har respekt for meg mer, og han føler det samme med meg. Det skal ingenting til før han blir sint på meg, han har ufattelig kort lunte for tiden. Han gjør ting når det passer ham, og sa til meg senest i går at han hadde ingen intensjoner om å bry seg om mine meninger når vi diskuterer ting i forholdet vårt, fordi han syntes ikke jeg gjorde det uansett.

 

Jeg føler vi er på kanten av stupet, og jeg har egentlig ikke følelser igjen for han. For mye stygt er sagt, og han er alltid på høgget og biter hodet av meg om jeg prøver å ta opp noe i forholdet vårt som jeg synes vi burde prate om. Eksempel: Han krafser seg alltid i skrittet (ja, men handa nedi boxern) også driter han i å vaske hendene etterpå. Går i kjøleskapet og henter seg mat osv. Jævlig ekkelt og unødvendig, og det lukter stygt av hendene hans.... Så sier jeg til han i går kveld mens han ligger der å klør seg i det aller helligste, at jeg skjønner ikke denne obsession med å hele tida ha hånda i buksa? Svaret er da at han ikke skjønner hvorfor jeg skal ha en mening om alt, og at jeg skal la være å bry meg.. Og sånn går dagene.

 

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, bare føler det er ikke mer å ta av med denne mannen.. Er bare så vanskelig å skulle bryte ut og røre opp i livet til barna som er blitt vant med han, og endre alt vi har bygd opp iløpet av forholdet vårt.. Høres dette ut som et forhold som kan reddes? Det føles egentlig ikke sånn

Anonymous poster hash: 7c11e...fee

[Anonym bruker]

Sitter i litt lik situasjon.

Jeg har konkludert meg frem til at pga barna, ønsker jeg familieveilieveiledning. Så har vi virkelig prøvd.

 

Anonymous poster hash: d530c...c9c

[Anonym bruker]

Hvordan går du fram for å få det? Jeg skulle gjerne redda forholdet, jeg bare føler det er så håpløst akkurat nå.

 

HI

Anonymous poster hash: 7c11e...fee

[Anonym bruker]

Søk familievernkontoret der du bor, evt nærmeste by.

 

Anonymous poster hash: d530c...c9c

[Anonym bruker]

Det hadde jo vært en ide. Har hele tiden trodd at familievernkontoret bare var for par som allerede har gått fra hverandre jeg, hehe

Anonymous poster hash: 7c11e...fee

[Anonym bruker]

Har dere felles barn? Hvis ikke, hadde jeg ikke giddet å bruke tid på han....

 

Anonymous poster hash: 78d48...228

[Gjest Antarctica]

Sier som forrige taler. Der bør være en annen stemning og tone over det hele.

[Anonym bruker]

 

Møtte en flott mann for 3,5 år siden, og vi har vært sammen i 3 år nå. Det siste året har det bare gått nedover. Vi krangler mye, særlig over små ubetydelige ting som egentlig ikke er viktig. Jeg føler ikke han har respekt for meg mer, og han føler det samme med meg. Det skal ingenting til før han blir sint på meg, han har ufattelig kort lunte for tiden. Han gjør ting når det passer ham, og sa til meg senest i går at han hadde ingen intensjoner om å bry seg om mine meninger når vi diskuterer ting i forholdet vårt, fordi han syntes ikke jeg gjorde det uansett.

 

Jeg føler vi er på kanten av stupet, og jeg har egentlig ikke følelser igjen for han. For mye stygt er sagt, og han er alltid på høgget og biter hodet av meg om jeg prøver å ta opp noe i forholdet vårt som jeg synes vi burde prate om. Eksempel: Han krafser seg alltid i skrittet (ja, men handa nedi boxern) også driter han i å vaske hendene etterpå. Går i kjøleskapet og henter seg mat osv. Jævlig ekkelt og unødvendig, og det lukter stygt av hendene hans.... Så sier jeg til han i går kveld mens han ligger der å klør seg i det aller helligste, at jeg skjønner ikke denne obsession med å hele tida ha hånda i buksa? Svaret er da at han ikke skjønner hvorfor jeg skal ha en mening om alt, og at jeg skal la være å bry meg.. Og sånn går dagene.

 

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, bare føler det er ikke mer å ta av med denne mannen.. Er bare så vanskelig å skulle bryte ut og røre opp i livet til barna som er blitt vant med han, og endre alt vi har bygd opp iløpet av forholdet vårt.. Høres dette ut som et forhold som kan reddes? Det føles egentlig ikke sånn

 

Anonymous poster hash: 7c11e...fee

Kom over kneika! Det er på andre siden av denne bakketoppen det virkelig blir bra.

 

Anonymous poster hash: 5f6ec...b84

[Anonym bruker]

 

 

Møtte en flott mann for 3,5 år siden, og vi har vært sammen i 3 år nå. Det siste året har det bare gått nedover. Vi krangler mye, særlig over små ubetydelige ting som egentlig ikke er viktig. Jeg føler ikke han har respekt for meg mer, og han føler det samme med meg. Det skal ingenting til før han blir sint på meg, han har ufattelig kort lunte for tiden. Han gjør ting når det passer ham, og sa til meg senest i går at han hadde ingen intensjoner om å bry seg om mine meninger når vi diskuterer ting i forholdet vårt, fordi han syntes ikke jeg gjorde det uansett.

 

Jeg føler vi er på kanten av stupet, og jeg har egentlig ikke følelser igjen for han. For mye stygt er sagt, og han er alltid på høgget og biter hodet av meg om jeg prøver å ta opp noe i forholdet vårt som jeg synes vi burde prate om. Eksempel: Han krafser seg alltid i skrittet (ja, men handa nedi boxern) også driter han i å vaske hendene etterpå. Går i kjøleskapet og henter seg mat osv. Jævlig ekkelt og unødvendig, og det lukter stygt av hendene hans.... Så sier jeg til han i går kveld mens han ligger der å klør seg i det aller helligste, at jeg skjønner ikke denne obsession med å hele tida ha hånda i buksa? Svaret er da at han ikke skjønner hvorfor jeg skal ha en mening om alt, og at jeg skal la være å bry meg.. Og sånn går dagene.

 

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, bare føler det er ikke mer å ta av med denne mannen.. Er bare så vanskelig å skulle bryte ut og røre opp i livet til barna som er blitt vant med han, og endre alt vi har bygd opp iløpet av forholdet vårt.. Høres dette ut som et forhold som kan reddes? Det føles egentlig ikke sånn

 

Anonymous poster hash: 7c11e...fee

Kom over kneika! Det er på andre siden av denne bakketoppen det virkelig blir bra.

 

Anonymous poster hash: 5f6ec...b84

Og ja, sånne nedturer som dette treffes de aller fleste ektepar på. Sånn er livet. Ikke noe unormalt ved det. Det er nå dere må velge hverandre og si: jeg skal gjøre det jeg kan, og stå løpet ut. Da kommer dere til å få et knallsterkt forhold når dere kommer ut i andre enden (for dere kommer ut i andre enden, slapp av). Det å vite at den personen du er sammen med har sett det styggeste du har å by på, men likevel er sammen med deg, det er en god grunnmur å byge et godt ekteskap på.

 

Anonymous poster hash: 5f6ec...b84