Flere som synes leksedebatten er for unyansert?

[Anonym bruker]

Akkurat nå føler i hvert fall jeg at det er en tedens mot enten veldigfor eller veldig mot lekser, men veldig lite fokus på hva lekser er, hvorfor de er der, og hva det reelle alternative burde være. I tillegg er lite nyanser rundt hvor ulikt dette er lagt opp fra skole til skole.

 

Lekser eksiterer fortsatt i stor grad fordi det er for få undervisningstimer på skolen til at elevene når kompetansemålene sine i alle fag dersom ikke noe av arbeidet blir gjort hjemme. To eksempler på hvordan det optimalt sett burde fungere (og fungerer ved veldig mange skoler og for mange elever):

 

2. klasse i barneskolen: Elevene har brukt timen på å lære seg hvordan de skal regne med tiere. Læreren har hatt flere tilnærmingsmåter, både praktiske og teoretiske, og på slutten av timen har mer eller mindre hele klasse en viss grad av kontroll. Men for at det skal sitte skikkelig, må de repetere og øve litt mer. Dette er det ikke tid til. Resultatet blir da at de får i lekse å regne f.eks. 10 oppgaver hjemme med tiere. Leksen hjemme gir repetisjon og øvelse og er noe leven burde håndtere på egen hånd fordi de nettopp har lært om det på skolen.

 

2. klasse i VGS, studiespesialiserende: Elevene skal begynne på nytt emne, ekspansjonen av Romerriket. Kapittelet i boken er todelt og hver del er på ca 7-8 sider. Læreren har et opplegg klart, som både er kreativt og får elvene til å tenke selv, men er da avhengig av at elevene er forberedt og har lest de første 8 sidene i kapittelet på forhånd. Om timen skal brukes til å lese, blir det ikke tid til å gjennomføre opplegget, derfor har læreren gitt elevene i lekse å lese sidene hjemme før timen.

 

I begge tilfelle er tid en vesentlig faktor. For å nå målene om å ta i bruk tiere på rett måte, eller kunne si noe om Romerriket, må det mer tid til enn det er nå. Et alternativ til å ha lekser, ville være å ha lenger skoledager der man får tid til disse tingene i timene. Et annet alternativ vil være å senke kompetansekravene slik at elevne har færre mål de skal nå og det dermed frigjøres mer tid til å nå de resterende målene.

 

I tillegg er det altså også ulike måter å gi lekser på. En liten mengde lekse som kun er repeterende og maksimalt tar 15-20 minutter er noe som burde være innenfor for alle barn (og foreldre) på barnetrinnet. Tilsvarende, men opp mot 30 minutter på mellomtrinnet. For ungdomstrinnet og VGS burde målet være å aldri overstige 45-60 minutter, og leksene burde også her også utlukkende være for å repetere eller forberede seg slik at alle opplever mestring. På planen til mine barn står det for eksempel: "Jobb videre med side 35 og 36 i Multi, men ikke i mer enn 15 minutter.". Dermed vil noen elever bare gjøre 1-2 oppgaver, andre vil gjøre ferdig begge sidene.

 

Alle dere som har så sterke meninger, hvilke reelle alternativer ser dere for dere vil passe best?

Anonymous poster hash: 4e964...0ce

[Anonym bruker]

Jeg synes lekser er på sin plass i begge eksemplene dine.  

Elever på videregående bør kunne disponere egen tid og det bør kunne forventes at de kommer forberedt til timene.  

Elever i andre klasse bør kunne få hjelp fra foreldre til å øve seg på regnestykker.  

 

Jeg er for lekser der det handler om mengdetrening/øving, f.eks. øving på gangetabell.  

Jeg er mot lekser der foreldre skal ta seg av undervisning.  

 

Jeg er norsk med universitetsutdannelse.  Likevel, jeg er ingen pedagog, og vet ikke nødvendigvis beste fremgangsmåte for å lære et barn f.eks. brøkregning.  Siden skolen forventer at jeg skal undervise egne barn skulle jeg gjerne sett at skolen organiserte opplæring for foreldre i metode/fremgangsmåter.  Jeg forstår ikke hvordan foreldre som ikke kan norsk, eventuelt foreldre med lav utdannelse makter å drive undervisning hjemme.  

Anonymous poster hash: cfb7f...a63

[Anonym bruker]

Problemet med lekser slik de gjøres nå er at skolen ser på foreldrene som en ressurs, men det er slett ikke alle barn som har foreldre som kan hjelpe.

 

Jeg er opprinnelig en skoleflink, intelligent dame, som dessverre fikk ME hardt og brutalt for noen år siden. Dette har påvirket hjernen min veldig, og jeg sliter med å forstå en del av oppgavene allerede på barneskolen, så hvordan skal dette gå 😱 Det er frustrerende, slitsomt og en enorm påkjenning å ha ansvaret for at barna gjør lekser, når man sliter med sykdom selv.

 

Min mann hjelper til så godt han kan, men er i utgangspunktet ikke særlig skoleflink, og har i tillegg ofte lange dager på jobb. Derfor prøver vi å gjøre lekser etter skolen, når bare jeg og skolebarna er hjemme..

 

Vi klarer å løse oppgavene når vi bare forstår spørsmålsformuleringen. Det er det vi bruker så mye tid på å forstå. Har av og til mest lyst til å gi opp hele leksemarerittet.

 

Anonymous poster hash: 188a7...73d

[Anonym bruker]

Jeg er litt delt i denne saken..

 

På en måte tenker jeg det er greit med lekser, for å komme igjennom pensum og faktisk få med seg det man lærer.

 

Men når alle fagene krever samme mengde forberedelser og repetisjon så blir det så utrolig MYE lekser. For det er jo ikke bare i de store tunge fagene det er lekser, men i så og si alle fag. Og det er heller ikke bare EN oppgave i hvert fag daglig, men side opp og side ned!

 

Jeg har 3 skolebarn og i småskolen er det en del lekser. Forholdsvis mye, men fortsatt overkommelig.

 

Men for 10.klassingen, holy shit!

Hun er en elev som tar skolearbeidet på alvor. Gjør lekser nøye og er veldig pliktoppfyllende. Men stakkars, i enkelte perioder (gjerne før jul/sommer ifm heldagser osv) så er det tydelig at tiden på skolen ikke har strukket til. På det verste sitter de i 2-3 timer HVER dag med lekser for å komme i mål.

Vi er mange foreldre som reagerer på leksemengden, og det er ikke bare hos oss det er sånn. Kjenner foreldre med barn på andre ungdomsskoler i kommunen som mener det samme. Så det er jo ikke at lærerne ikke disponerer tiden riktig, heller. Det er bare så mye de skal igjennom at tiden ikke strekker til. Heller lengre dager på skolen med kvalifisert hjelp enn 2 timer hjemme med meg som ikke er noe til hjelp i f.eks matte..

 

Så ja til lekser, men nei til den enorme mengden!

 

 

Anonymous poster hash: 8d606...db3

[Anonym bruker]

Jeg er enig i det du sier. Men har ei i 10.trinn og ei siste året med stud.spes. på videregående. De sitter 3-4 timer i ukedagene, samt helger og ikke minst høst/jul/påskeferie med lekser. Det er framføringer, prøver (opptil flere samme dag), det er ulike prosjekt, i tillegg til "vanlig" lese/mattelekser etc. De er slitne og lei, men er flinke jenter som gjør det beste ut av det. Får skviset inn litt trening før de legger seg på kveldene. Synes de har altfor mye.

 

Anonymous poster hash: 6cf19...105

[Anonym bruker]

Utviklingen i verden går fort, og ny teknologi og nye problemstillinger gjør at ungene må lære mye mer enn det vi lærte på skolen. Og timetallet har ikke økt. Det er heller ikke sikkert det bør økes noe særlig. Da blir det bare fyllt opp med "leksehjelp".

 

Jeg vil mye heller ha lekser hjemme, med en noenlunde kvalifisert forelder som hjelper 1-2 barn enn "leksehjelp" med en assistent eller i beste fall lærer på 40 unger.

 

Udugelige foreldre får aldri det offentlige kompensert for uansett, å minske forskjeller ved å fordumme de ressurssterke ungene blir håpløst. Så dette med økte forskjeller blir et tullete argument fra mitt ståsted.

 

Anonymous poster hash: 93014...3ca

[Anonym bruker]

Totalt uenig i at lekser har noe på skolen å gjøre. Jeg er motstander av lenser og for lengre skoledager på barneskolen. Skal lærer gi elever lekser med bakgrunn i hvor lang tid de bruker på det, får de en enorm jobb!

 

Eksemplene mine

 

2. klasse på barneskolen: datteren min går her. I løpet av 15 minutter på mandag er hele leksen gjort. For hele uken. Helt ok, ikke et problem for meg. Hadde heller sett at de droppet denne og hadde mindre tid på SFO. For det er slik, at etter en dag på skolen med jobbing, SFO fra skoleslutt til klokken 16.45, så er de SLITNE. Vi er hjemme 17.00 og da er det 2,5 timer til leggetid og sliten og sulten gjør hun lekser. Motvillig.

 

10. Klasse: du er 15 år. Står opp ca 06.00 for å fikse deg IG ta deg bra ut for en ny skoledag (er viktig dette). Skoledagen er fra 08.10-13.45. Du sliter litt på skolen. Har ekstraundervisning i 3 fag, men samme lekser som de andre. Du er ikke utredet ennå, men ppt, fastlege, foreldre og skole er sikker på at diagnosen er add. Det har tatt 5 (ja-5!) lange år å komme inn til bup. Du er motløs, har mistet motivasjon og får 2 eller 3 på alle prøver fordi du er sliten. Men ingen kan hjelpe deg fordi diagnose ikke er på plass. Mamma kan hjelpe deg i norsk, samfunnsfag, engelsk og engelsk fordypning. Hun har dyskalkuli og forstår ikke noe av naturfag heller. Du bruker 4-5 timer hver dag på lekser, har ingen fritid, får ikke vært sammen med venner. Her virker lekser mot sin hensikt. Hadde det vært 80% mindre lekser, så hadde det likevel ikke fungert, for det finnes ikke fokus i jobbingen. Slipper du lekser, blir du hengende enda lenger etter de andre. Hadde du fått en time eller to til på skole, så kunne du klart å henge med.

 

Jeg mener lekser er tull. Mest fordi vi foreldre innehar et bredt spekter av forskjellige evner og kunnskap. På skolen lærer de alt likt, hjemme er foreldrene forskjellig. En venninne av min datter på 7 har ennå ikke lært å lese. Det eneste hun lærer av lesing er på skolen. Mor kan ikke lese grunnet kraftig dysleksi. Og det lille hun kan lese klarer hun ikke lære bort. Ikke en dårlig mor av den grunn, men hun kan det rett og slett ikke. Min datter kan lese og leste før barneskolen fordi hun har mor og storesøster som kan det og som klarer å lære det bort. Det er de forskjellige kompetansene i hjemmene som gjør at barn kanskje trenger mer hjelp like mye som at de synes det er vanskelig å lære. Og til syvende og sist så er det skolen som har det overordnede ansvar for at barna lærer noe, ikke foreldre når det jommer til fagkunnskap. Da vil en lengre skoledag gjøre det lettere for barn å bryte feks mønsteret vi ser med "barn av uføre".

 

Anonymous poster hash: 85211...130

[Anonym bruker]

synes ikke synd på barn, synes ikke de skal ta vekk leksene, jeg likte lekser

Anonymous poster hash: 1e991...f55

[Gjest Antarctica]

Først: det er stor forskjell på videregående og barneskole. I vgs bør vi gi ansvaret tilbake til eleven, det er totalt pulverisert nå. I barneskolen er det skolen som HAR ansvaret, samme hvor moderne det er å si at det er familiens ansvar.

 

For det andre: det er ikke for få timer i skolen, det er flere timer enn for ca 20 år siden, ettersom hele skoletida er utvidet med et helt år. Spørsmålet er hvordan man bruker dem.

 

For det tredje: lekser er en samlebetegnelse på både det å dressere familien til å ta del i opplæringen, og det å faktisk øve på konkrete ferdigheter, i tillegg til at det også er navnet på en tradisjon som fortsatt eksisterer uten at begrunnelsen er klar.