Er det bare jeg som synes lekser er viktig?

[Anonym bruker]

På Facebook, foreldremøte og blant vennene snakkes det så mye om disse hersens leksene. De hører ikke hjemme i en moderne verden, er unødvendig og bortkastet er gjengangere.

 

Jeg derimot synes lekser er viktig og jeg har kranglet mye med barna for å få gjort leksene.

Barna mine er ikke super skoleflinke, de sliter med sine ting og på skolen har læreren tid til å lære dem de tingene de sliter med skikkelig. Hadde ikke vi sittet i timesvis å jobbet med dems utfordringer hadde de vært langt bak og overbevist om at de var dummere enn alle andre da de ikke alltid forstår hva læreren mener.

 

Det tar tid, men pga lekser lærer barna mine å jobbe seg gjennom utfordringer. De lærer å jobbe med de tingene de misliker mest og opplever mestring i fag og oppgaver de har lagt for hat.

De lærer seg også disiplin og ansvar med å få med seg rett bøker, gjøre avtalt arbeid og levere forventet kvalitet.

Er det bare jeg som ser og mener dette om lekser?

 

Anonymous poster hash: 60fb7...506

[Anonym bruker]

Det er aldri bare du.

 

Utover det er det greit dokumentert at lekser øker sosiale skiller, gir dårlig læringsutbytte og skaper stress i mange familier. De ble oppfunnet da ungene gikk på skolen et par timer for dag. Nå er brorparten av elever på skolen hele dagen, men i stedet for å lære noe brukes halvparten av tiden på oppbevaring på SFO. Selvfølgelig hadde det vært fint om denne tiden kunne brukes til noe nyttig og frigjøre mer fritid med familien.

Anonymous poster hash: d1004...bce

[❤lille stjerne❤]

Lekser er bra for de elevene som får støtte hjemme, men kan være uheldig for de som må klare seg selv. Jeg personlig mener at mitt barn har godt av å gjøre lekser både fordi det lærer henne å jobbe på egenhånd og fordi hun lar seg lett distrahere i klasserommet, så hun trenger å jobbe med ting i ro hjemme for å få nok øvelse i forskjellige oppgaver.

[Ariel83]

På Facebook, foreldremøte og blant vennene snakkes det så mye om disse hersens leksene. De hører ikke hjemme i en moderne verden, er unødvendig og bortkastet er gjengangere.

Jeg derimot synes lekser er viktig og jeg har kranglet mye med barna for å få gjort leksene.

Barna mine er ikke super skoleflinke, de sliter med sine ting og på skolen har læreren tid til å lære dem de tingene de sliter med skikkelig. Hadde ikke vi sittet i timesvis å jobbet med dems utfordringer hadde de vært langt bak og overbevist om at de var dummere enn alle andre da de ikke alltid forstår hva læreren mener.

Det tar tid, men pga lekser lærer barna mine å jobbe seg gjennom utfordringer. De lærer å jobbe med de tingene de misliker mest og opplever mestring i fag og oppgaver de har lagt for hat.

De lærer seg også disiplin og ansvar med å få med seg rett bøker, gjøre avtalt arbeid og levere forventet kvalitet.

Er det bare jeg som ser og mener dette om lekser?Anonymous poster hash: 60fb7...506

Jeg er også for lekser, nettopp av de grunnene du nevner - jeg tenker det er viktig at barna på denne måten lærer seg disiplin og ansvar, og ikke minst kan "fordype" seg litt mer enn på skolen, samt at det er viktig å jobbe med oppgaver på egenhånd med tanke på videre utdanning senere.

[Anonym bruker]

Jeg jobber 100%.  Barnas far har ikke samvær.  Ungene mine er lange dager på skolen, og jeg synes det er meningsløst at jeg må drive UNDERVISNING for dem etter skoletid.  Jeg har ingen ting imot lekser som handler om lesetrening, øving på gangetabell osv.  Det jeg absolutt har noe imot er når ungene får lekser i stoff som ikke er gjennomgått på skolen der jeg må lære dem fremgangsmåter, metoder og nye konsepter.  

 

Jeg synes barna burde fått undervisning på skolen, gjerne avbrutt av lange pauser i frisk luft, men jeg forstå ikke oppbyggingen av skoledagen.  SFO, noen få skoletimer og så enda mer SFO.  Og så hjem til en sliten mamma for enda mer opplæring.  

 

Ettermiddagene er korte, i tillegg til måltider, trening/fritidsaktiviteter, nødvendig husarbeid/handling må jeg drive undervisning for trøtte unger på kveldstid.  Det blir nesten ingen tid til overs til aktiviteter jeg ønsker å gjennomføre med ungene mine.  Siden skolen ikke evner å gjennomføre nødvendig undervisning i skoletiden så tar de av både min og ungenes fritid.  

 

Jeg ønsker å gjennomføre egne aktiviteter med ungene mine på ettermiddagen, men det blir sjelden tid.  F,eks. matlaging (involverer mål og vekt), håndarbeid, oppussing, bærplukking, fjellturer osv.  Det blir sjelden tid til å sette seg ned og snakke med ungene, vi har det nesten alltid travelt.  

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

[Anonym bruker]

Jeg mener lekser er viktig av flere grunner

-barna må lære å jobbe selvstendig

-barna må lære å ta ansvar for egne oppgaver, prioritere tiden sin riktig og få ting gjort

-barna må lære studieteknikk

-veldig mange ting de lærer krever mengdetrening for å bli god, de må rett og slett øve. Tenker da på alt fra lesing til gloser, gangetabell og skriving, regning osv

 

Ja, jeg skjønner at det skaper sosiale skiller mellom barn fra ressurssterke hjem og ressurssvake, men sånn er nå livet uansett hvordan man snur og vender på det. Jeg tror det blir veldig galt om barna skal gå gjennom grunnskolen uten lekser, også i den mest turbulente pubertetstiden hvor kropp og sinn er helt i alle retninger så skal de lære seg å gjøre lekser når de begynner på videregående. Det hadde blitt en kjempetøff overgang, tenk på hvor høye drop-out tallene er i dag, det blir garantert ikke bedre om ungdommene når de begynner på videregående for første gang må gjøre lekser. 

 

Det at barna fra barneskolen av er vant til at det må settes av tid til også kjedelige oppgaver, at de har et ansvar for å få leksene gjort, lærer seg å prioritere tiden sin og få unna lekser er en god trening til videregående og høyere studier hvor lekser ikke lenger bare er repetisjon, men faktisk en del av læringsprosessen og hvor de er nødt til å ta ansvar for egen læring.

 

Men lekser på barneskolen skal selvfølgelig bare være repetisjon, stoffet skal læres på skolen også skal de øve hjemme på det de har lært. 

Anonymous poster hash: aecfb...663

[sug lut]

Den leksefrie hverdagen kommer ikke til å gjøre noen positiv forskjell på de ressurssterke og de andre - tvert i mot, barn fra ressurssterke hjem vil uansett ha foreldre som følger opp og bidrar til både øving og læring SELV OM de ikke er pålagt det. Da er det stor sjanse for at gapet bare øker mellom de dårlig møblerte og resten.

[Anonym bruker]

 

Jeg jobber 100%. Barnas far har ikke samvær. Ungene mine er lange dager på skolen, og jeg synes det er meningsløst at jeg må drive UNDERVISNING for dem etter skoletid. Jeg har ingen ting imot lekser som handler om lesetrening, øving på gangetabell osv. Det jeg absolutt har noe imot er når ungene får lekser i stoff som ikke er gjennomgått på skolen der jeg må lære dem fremgangsmåter, metoder og nye konsepter.

 

Jeg synes barna burde fått undervisning på skolen, gjerne avbrutt av lange pauser i frisk luft, men jeg forstå ikke oppbyggingen av skoledagen. SFO, noen få skoletimer og så enda mer SFO. Og så hjem til en sliten mamma for enda mer opplæring.

 

Ettermiddagene er korte, i tillegg til måltider, trening/fritidsaktiviteter, nødvendig husarbeid/handling må jeg drive undervisning for trøtte unger på kveldstid. Det blir nesten ingen tid til overs til aktiviteter jeg ønsker å gjennomføre med ungene mine. Siden skolen ikke evner å gjennomføre nødvendig undervisning i skoletiden så tar de av både min og ungenes fritid.

 

Jeg ønsker å gjennomføre egne aktiviteter med ungene mine på ettermiddagen, men det blir sjelden tid. F,eks. matlaging (involverer mål og vekt), håndarbeid, oppussing, bærplukking, fjellturer osv. Det blir sjelden tid til å sette seg ned og snakke med ungene, vi har det nesten alltid travelt.

 

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

Det her blir litt rart for min del. Du klager over at ungene er på SFO, men de må jo ikke dit. Du er jo den som har godkjent at de går dit og du er gjerne den som slipper de av der.

 

Det samme med leksene. Det er helt greit at du har en travel hverdag og vil gjøre andre ting når de er hjemme, men når du valgte å få barn så var du vel klar over at de kom til å måtte gjøre lekser en dag? Eller kom det som et stort sjokk?

 

Anonymous poster hash: 98fd0...2dd

[Anonym bruker]

 

 

Jeg jobber 100%. Barnas far har ikke samvær. Ungene mine er lange dager på skolen, og jeg synes det er meningsløst at jeg må drive UNDERVISNING for dem etter skoletid. Jeg har ingen ting imot lekser som handler om lesetrening, øving på gangetabell osv. Det jeg absolutt har noe imot er når ungene får lekser i stoff som ikke er gjennomgått på skolen der jeg må lære dem fremgangsmåter, metoder og nye konsepter.

 

Jeg synes barna burde fått undervisning på skolen, gjerne avbrutt av lange pauser i frisk luft, men jeg forstå ikke oppbyggingen av skoledagen. SFO, noen få skoletimer og så enda mer SFO. Og så hjem til en sliten mamma for enda mer opplæring.

 

Ettermiddagene er korte, i tillegg til måltider, trening/fritidsaktiviteter, nødvendig husarbeid/handling må jeg drive undervisning for trøtte unger på kveldstid. Det blir nesten ingen tid til overs til aktiviteter jeg ønsker å gjennomføre med ungene mine. Siden skolen ikke evner å gjennomføre nødvendig undervisning i skoletiden så tar de av både min og ungenes fritid.

 

Jeg ønsker å gjennomføre egne aktiviteter med ungene mine på ettermiddagen, men det blir sjelden tid. F,eks. matlaging (involverer mål og vekt), håndarbeid, oppussing, bærplukking, fjellturer osv. Det blir sjelden tid til å sette seg ned og snakke med ungene, vi har det nesten alltid travelt.

 

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

Det her blir litt rart for min del. Du klager over at ungene er på SFO, men de må jo ikke dit. Du er jo den som har godkjent at de går dit og du er gjerne den som slipper de av der.

 

Det samme med leksene. Det er helt greit at du har en travel hverdag og vil gjøre andre ting når de er hjemme, men når du valgte å få barn så var du vel klar over at de kom til å måtte gjøre lekser en dag? Eller kom det som et stort sjokk?

 

Anonymous poster hash: 98fd0...2dd

Ærlig talt, for et provoserende svar! Det er vel ingen som visste fullt ut hva de gikk til da de ble gravide, og det siste jeg tenkte på eller bekymret meg for var om jeg kunne følge opp lekser om 6 år! 😳😳

 

Nå blir ikke livet alltid slik man har planlagt, og jeg for min del klarer ikke følge opp lekser pga ME. Som jeg fikk etter jeg fikk barn.

 

Anonymous poster hash: 7666f...a43

[Anonym bruker]

 

Jeg jobber 100%. Barnas far har ikke samvær. Ungene mine er lange dager på skolen, og jeg synes det er meningsløst at jeg må drive UNDERVISNING for dem etter skoletid. Jeg har ingen ting imot lekser som handler om lesetrening, øving på gangetabell osv. Det jeg absolutt har noe imot er når ungene får lekser i stoff som ikke er gjennomgått på skolen der jeg må lære dem fremgangsmåter, metoder og nye konsepter.

 

Jeg synes barna burde fått undervisning på skolen, gjerne avbrutt av lange pauser i frisk luft, men jeg forstå ikke oppbyggingen av skoledagen. SFO, noen få skoletimer og så enda mer SFO. Og så hjem til en sliten mamma for enda mer opplæring.

 

Ettermiddagene er korte, i tillegg til måltider, trening/fritidsaktiviteter, nødvendig husarbeid/handling må jeg drive undervisning for trøtte unger på kveldstid. Det blir nesten ingen tid til overs til aktiviteter jeg ønsker å gjennomføre med ungene mine. Siden skolen ikke evner å gjennomføre nødvendig undervisning i skoletiden så tar de av både min og ungenes fritid.

 

Jeg ønsker å gjennomføre egne aktiviteter med ungene mine på ettermiddagen, men det blir sjelden tid. F,eks. matlaging (involverer mål og vekt), håndarbeid, oppussing, bærplukking, fjellturer osv. Det blir sjelden tid til å sette seg ned og snakke med ungene, vi har det nesten alltid travelt.

 

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

Det her blir litt rart for min del. Du klager over at ungene er på SFO, men de må jo ikke dit. Du er jo den som har godkjent at de går dit og du er gjerne den som slipper de av der.

 

Det samme med leksene. Det er helt greit at du har en travel hverdag og vil gjøre andre ting når de er hjemme, men når du valgte å få barn så var du vel klar over at de kom til å måtte gjøre lekser en dag? Eller kom det som et stort sjokk?

 

Anonymous poster hash: 98fd0...2dd

 

Jeg vet ikke om du er HI, men HI ba om tilbakemeldinger, og jeg svarte.  Jeg håper for din del at du misforsto teksten min med vilje.  

 

Jeg klager ikke over at ungene er på SFO.  Jeg bruker SFO fordi jeg har behov for barnepass, dette fordi jeg har 100% omsorg for ungene mine og jobber 100%. 

 

Det kom ikke som noe stort sjokk på meg at ungene mine skulle få lekser.  Men, jeg skulle ønske jeg kunne brukt mer tid på andre aktiviteter enn dem skolen pålegger meg.  Jeg er norsk og har universitetsutdannelse, og er altså en av dem som har gode forutsetninger for å kunne hjelpe ungene mine med skolearbeid.  Likevel skulle jeg ønsker jeg kunne brukt tiden på mer lystbetonte aktiviteter enn lekser.   

 

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

[Anonym bruker]

 

Jeg jobber 100%. Barnas far har ikke samvær. Ungene mine er lange dager på skolen, og jeg synes det er meningsløst at jeg må drive UNDERVISNING for dem etter skoletid. Jeg har ingen ting imot lekser som handler om lesetrening, øving på gangetabell osv. Det jeg absolutt har noe imot er når ungene får lekser i stoff som ikke er gjennomgått på skolen der jeg må lære dem fremgangsmåter, metoder og nye konsepter.

 

Jeg synes barna burde fått undervisning på skolen, gjerne avbrutt av lange pauser i frisk luft, men jeg forstå ikke oppbyggingen av skoledagen. SFO, noen få skoletimer og så enda mer SFO. Og så hjem til en sliten mamma for enda mer opplæring.

 

Ettermiddagene er korte, i tillegg til måltider, trening/fritidsaktiviteter, nødvendig husarbeid/handling må jeg drive undervisning for trøtte unger på kveldstid. Det blir nesten ingen tid til overs til aktiviteter jeg ønsker å gjennomføre med ungene mine. Siden skolen ikke evner å gjennomføre nødvendig undervisning i skoletiden så tar de av både min og ungenes fritid.

 

Jeg ønsker å gjennomføre egne aktiviteter med ungene mine på ettermiddagen, men det blir sjelden tid. F,eks. matlaging (involverer mål og vekt), håndarbeid, oppussing, bærplukking, fjellturer osv. Det blir sjelden tid til å sette seg ned og snakke med ungene, vi har det nesten alltid travelt.

 

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

Det her blir litt rart for min del. Du klager over at ungene er på SFO, men de må jo ikke dit. Du er jo den som har godkjent at de går dit og du er gjerne den som slipper de av der.

 

Det samme med leksene. Det er helt greit at du har en travel hverdag og vil gjøre andre ting når de er hjemme, men når du valgte å få barn så var du vel klar over at de kom til å måtte gjøre lekser en dag? Eller kom det som et stort sjokk?

 

Anonymous poster hash: 98fd0...2dd

 

For et idiotisk svar.

Du skjønner jo at ungene må på SFO når mor jobber 100% 

 

Jeg har det forøvrig på samme måte som hun som har skrevet innlegget, men har innsett at lekser er kommet for å bli, så vi MÅ bare prioritere det. Ungene gjør lekser mens jeg lager middag etter jobb på ettermiddagene, også passer vi alltid på å gjøre litt på forhånd sånn at vi ikke trenger å gjøre lekser den dagen vi har vært på håndballen til datteren min eller fotballen til sønnen min.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1375e...b84

[Anonym bruker]

 

 

Jeg jobber 100%. Barnas far har ikke samvær. Ungene mine er lange dager på skolen, og jeg synes det er meningsløst at jeg må drive UNDERVISNING for dem etter skoletid. Jeg har ingen ting imot lekser som handler om lesetrening, øving på gangetabell osv. Det jeg absolutt har noe imot er når ungene får lekser i stoff som ikke er gjennomgått på skolen der jeg må lære dem fremgangsmåter, metoder og nye konsepter.

 

Jeg synes barna burde fått undervisning på skolen, gjerne avbrutt av lange pauser i frisk luft, men jeg forstå ikke oppbyggingen av skoledagen. SFO, noen få skoletimer og så enda mer SFO. Og så hjem til en sliten mamma for enda mer opplæring.

 

Ettermiddagene er korte, i tillegg til måltider, trening/fritidsaktiviteter, nødvendig husarbeid/handling må jeg drive undervisning for trøtte unger på kveldstid. Det blir nesten ingen tid til overs til aktiviteter jeg ønsker å gjennomføre med ungene mine. Siden skolen ikke evner å gjennomføre nødvendig undervisning i skoletiden så tar de av både min og ungenes fritid.

 

Jeg ønsker å gjennomføre egne aktiviteter med ungene mine på ettermiddagen, men det blir sjelden tid. F,eks. matlaging (involverer mål og vekt), håndarbeid, oppussing, bærplukking, fjellturer osv. Det blir sjelden tid til å sette seg ned og snakke med ungene, vi har det nesten alltid travelt.

 

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

Det her blir litt rart for min del. Du klager over at ungene er på SFO, men de må jo ikke dit. Du er jo den som har godkjent at de går dit og du er gjerne den som slipper de av der.

 

Det samme med leksene. Det er helt greit at du har en travel hverdag og vil gjøre andre ting når de er hjemme, men når du valgte å få barn så var du vel klar over at de kom til å måtte gjøre lekser en dag? Eller kom det som et stort sjokk?

 

Anonymous poster hash: 98fd0...2dd

 

For et idiotisk svar.

Du skjønner jo at ungene må på SFO når mor jobber 100% 

 

Jeg har det forøvrig på samme måte som hun som har skrevet innlegget, men har innsett at lekser er kommet for å bli, så vi MÅ bare prioritere det. Ungene gjør lekser mens jeg lager middag etter jobb på ettermiddagene, også passer vi alltid på å gjøre litt på forhånd sånn at vi ikke trenger å gjøre lekser den dagen vi har vært på håndballen til datteren min eller fotballen til sønnen min.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1375e...b84

 

Før noen andre misforstår: Jeg mener at jeg har norsk som morsmål.  Og at det sikkert KAN være vanskelig for foreldre med andre morsmål å hjelpe ungene sine med lekser i den norske skolen.  

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

[regnbyen]

 

 

 

Jeg jobber 100%. Barnas far har ikke samvær. Ungene mine er lange dager på skolen, og jeg synes det er meningsløst at jeg må drive UNDERVISNING for dem etter skoletid. Jeg har ingen ting imot lekser som handler om lesetrening, øving på gangetabell osv. Det jeg absolutt har noe imot er når ungene får lekser i stoff som ikke er gjennomgått på skolen der jeg må lære dem fremgangsmåter, metoder og nye konsepter.

 

Jeg synes barna burde fått undervisning på skolen, gjerne avbrutt av lange pauser i frisk luft, men jeg forstå ikke oppbyggingen av skoledagen. SFO, noen få skoletimer og så enda mer SFO. Og så hjem til en sliten mamma for enda mer opplæring.

 

Ettermiddagene er korte, i tillegg til måltider, trening/fritidsaktiviteter, nødvendig husarbeid/handling må jeg drive undervisning for trøtte unger på kveldstid. Det blir nesten ingen tid til overs til aktiviteter jeg ønsker å gjennomføre med ungene mine. Siden skolen ikke evner å gjennomføre nødvendig undervisning i skoletiden så tar de av både min og ungenes fritid.

 

Jeg ønsker å gjennomføre egne aktiviteter med ungene mine på ettermiddagen, men det blir sjelden tid. F,eks. matlaging (involverer mål og vekt), håndarbeid, oppussing, bærplukking, fjellturer osv. Det blir sjelden tid til å sette seg ned og snakke med ungene, vi har det nesten alltid travelt.

 

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

Det her blir litt rart for min del. Du klager over at ungene er på SFO, men de må jo ikke dit. Du er jo den som har godkjent at de går dit og du er gjerne den som slipper de av der.

 

Det samme med leksene. Det er helt greit at du har en travel hverdag og vil gjøre andre ting når de er hjemme, men når du valgte å få barn så var du vel klar over at de kom til å måtte gjøre lekser en dag? Eller kom det som et stort sjokk?

 

Anonymous poster hash: 98fd0...2dd

 

For et idiotisk svar.

Du skjønner jo at ungene må på SFO når mor jobber 100% 

 

Jeg har det forøvrig på samme måte som hun som har skrevet innlegget, men har innsett at lekser er kommet for å bli, så vi MÅ bare prioritere det. Ungene gjør lekser mens jeg lager middag etter jobb på ettermiddagene, også passer vi alltid på å gjøre litt på forhånd sånn at vi ikke trenger å gjøre lekser den dagen vi har vært på håndballen til datteren min eller fotballen til sønnen min.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1375e...b84

 

 

 

[regnbyen]

 

 

Jeg jobber 100%. Barnas far har ikke samvær. Ungene mine er lange dager på skolen, og jeg synes det er meningsløst at jeg må drive UNDERVISNING for dem etter skoletid. Jeg har ingen ting imot lekser som handler om lesetrening, øving på gangetabell osv. Det jeg absolutt har noe imot er når ungene får lekser i stoff som ikke er gjennomgått på skolen der jeg må lære dem fremgangsmåter, metoder og nye konsepter.

 

Jeg synes barna burde fått undervisning på skolen, gjerne avbrutt av lange pauser i frisk luft, men jeg forstå ikke oppbyggingen av skoledagen. SFO, noen få skoletimer og så enda mer SFO. Og så hjem til en sliten mamma for enda mer opplæring.

 

Ettermiddagene er korte, i tillegg til måltider, trening/fritidsaktiviteter, nødvendig husarbeid/handling må jeg drive undervisning for trøtte unger på kveldstid. Det blir nesten ingen tid til overs til aktiviteter jeg ønsker å gjennomføre med ungene mine. Siden skolen ikke evner å gjennomføre nødvendig undervisning i skoletiden så tar de av både min og ungenes fritid.

 

Jeg ønsker å gjennomføre egne aktiviteter med ungene mine på ettermiddagen, men det blir sjelden tid. F,eks. matlaging (involverer mål og vekt), håndarbeid, oppussing, bærplukking, fjellturer osv. Det blir sjelden tid til å sette seg ned og snakke med ungene, vi har det nesten alltid travelt.

 

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

Det her blir litt rart for min del. Du klager over at ungene er på SFO, men de må jo ikke dit. Du er jo den som har godkjent at de går dit og du er gjerne den som slipper de av der.

 

Det samme med leksene. Det er helt greit at du har en travel hverdag og vil gjøre andre ting når de er hjemme, men når du valgte å få barn så var du vel klar over at de kom til å måtte gjøre lekser en dag? Eller kom det som et stort sjokk?

 

Anonymous poster hash: 98fd0...2dd

 

Jeg vet ikke om du er HI, men HI ba om tilbakemeldinger, og jeg svarte.  Jeg håper for din del at du misforsto teksten min med vilje.  

 

Jeg klager ikke over at ungene er på SFO.  Jeg bruker SFO fordi jeg har behov for barnepass, dette fordi jeg har 100% omsorg for ungene mine og jobber 100%. 

 

Det kom ikke som noe stort sjokk på meg at ungene mine skulle få lekser.  Men, jeg skulle ønske jeg kunne brukt mer tid på andre aktiviteter enn dem skolen pålegger meg.  Jeg har norsk som morsmål og har universitetsutdannelse.  Dermed er jeg en av dem som har gode forutsetninger for å kunne hjelpe ungene mine med skolearbeid.  Likevel skulle jeg ønsker jeg kunne brukt tiden på mer lystbetonte aktiviteter enn lekser.   

 

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

 

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg jobber 100%. Barnas far har ikke samvær. Ungene mine er lange dager på skolen, og jeg synes det er meningsløst at jeg må drive UNDERVISNING for dem etter skoletid. Jeg har ingen ting imot lekser som handler om lesetrening, øving på gangetabell osv. Det jeg absolutt har noe imot er når ungene får lekser i stoff som ikke er gjennomgått på skolen der jeg må lære dem fremgangsmåter, metoder og nye konsepter.

 

Jeg synes barna burde fått undervisning på skolen, gjerne avbrutt av lange pauser i frisk luft, men jeg forstå ikke oppbyggingen av skoledagen. SFO, noen få skoletimer og så enda mer SFO. Og så hjem til en sliten mamma for enda mer opplæring.

 

Ettermiddagene er korte, i tillegg til måltider, trening/fritidsaktiviteter, nødvendig husarbeid/handling må jeg drive undervisning for trøtte unger på kveldstid. Det blir nesten ingen tid til overs til aktiviteter jeg ønsker å gjennomføre med ungene mine. Siden skolen ikke evner å gjennomføre nødvendig undervisning i skoletiden så tar de av både min og ungenes fritid.

 

Jeg ønsker å gjennomføre egne aktiviteter med ungene mine på ettermiddagen, men det blir sjelden tid. F,eks. matlaging (involverer mål og vekt), håndarbeid, oppussing, bærplukking, fjellturer osv. Det blir sjelden tid til å sette seg ned og snakke med ungene, vi har det nesten alltid travelt.

 

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

Det her blir litt rart for min del. Du klager over at ungene er på SFO, men de må jo ikke dit. Du er jo den som har godkjent at de går dit og du er gjerne den som slipper de av der.

 

Det samme med leksene. Det er helt greit at du har en travel hverdag og vil gjøre andre ting når de er hjemme, men når du valgte å få barn så var du vel klar over at de kom til å måtte gjøre lekser en dag? Eller kom det som et stort sjokk?

 

Anonymous poster hash: 98fd0...2dd

 

For et idiotisk svar.

Du skjønner jo at ungene må på SFO når mor jobber 100% 

 

Jeg har det forøvrig på samme måte som hun som har skrevet innlegget, men har innsett at lekser er kommet for å bli, så vi MÅ bare prioritere det. Ungene gjør lekser mens jeg lager middag etter jobb på ettermiddagene, også passer vi alltid på å gjøre litt på forhånd sånn at vi ikke trenger å gjøre lekser den dagen vi har vært på håndballen til datteren min eller fotballen til sønnen min.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1375e...b84

 

Før noen andre misforstår: Jeg mener at jeg har norsk som morsmål.  Og at det sikkert KAN være vanskelig for foreldre med andre morsmål å hjelpe ungene sine med lekser i den norske skolen.  

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

 

Ser jeg bommet med plasseringen av denne kommentaren, får ikke fjernet den.  

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

[Gjest Antarctica]

Blir som å si at jeg syns placebomedisiner er viktig, for de som tror på dem blir friskere.

At de ville ha blitt friskere likevel, er visst uinteressant.

Endret 21. oktober 2015 av Pashla

[Anonym bruker]

Ja til lekser 👍🏻 visse foreldre som ikke vil ha er ego og gidder ikke...

 

Anonymous poster hash: d86f7...0c5

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg jobber 100%. Barnas far har ikke samvær. Ungene mine er lange dager på skolen, og jeg synes det er meningsløst at jeg må drive UNDERVISNING for dem etter skoletid. Jeg har ingen ting imot lekser som handler om lesetrening, øving på gangetabell osv. Det jeg absolutt har noe imot er når ungene får lekser i stoff som ikke er gjennomgått på skolen der jeg må lære dem fremgangsmåter, metoder og nye konsepter.

 

Jeg synes barna burde fått undervisning på skolen, gjerne avbrutt av lange pauser i frisk luft, men jeg forstå ikke oppbyggingen av skoledagen. SFO, noen få skoletimer og så enda mer SFO. Og så hjem til en sliten mamma for enda mer opplæring.

 

Ettermiddagene er korte, i tillegg til måltider, trening/fritidsaktiviteter, nødvendig husarbeid/handling må jeg drive undervisning for trøtte unger på kveldstid. Det blir nesten ingen tid til overs til aktiviteter jeg ønsker å gjennomføre med ungene mine. Siden skolen ikke evner å gjennomføre nødvendig undervisning i skoletiden så tar de av både min og ungenes fritid.

 

Jeg ønsker å gjennomføre egne aktiviteter med ungene mine på ettermiddagen, men det blir sjelden tid. F,eks. matlaging (involverer mål og vekt), håndarbeid, oppussing, bærplukking, fjellturer osv. Det blir sjelden tid til å sette seg ned og snakke med ungene, vi har det nesten alltid travelt.

 

 

Anonymous poster hash: 808ee...0de

Det her blir litt rart for min del. Du klager over at ungene er på SFO, men de må jo ikke dit. Du er jo den som har godkjent at de går dit og du er gjerne den som slipper de av der.

 

Det samme med leksene. Det er helt greit at du har en travel hverdag og vil gjøre andre ting når de er hjemme, men når du valgte å få barn så var du vel klar over at de kom til å måtte gjøre lekser en dag? Eller kom det som et stort sjokk?

 

Anonymous poster hash: 98fd0...2dd

For et idiotisk svar.

Du skjønner jo at ungene må på SFO når mor jobber 100%

 

Jeg har det forøvrig på samme måte som hun som har skrevet innlegget, men har innsett at lekser er kommet for å bli, så vi MÅ bare prioritere det. Ungene gjør lekser mens jeg lager middag etter jobb på ettermiddagene, også passer vi alltid på å gjøre litt på forhånd sånn at vi ikke trenger å gjøre lekser den dagen vi har vært på håndballen til datteren min eller fotballen til sønnen min.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1375e...b84

Hvorfor er det idiotisk? Fordi jeg er uenig med deg?

 

Ja, jeg også skjønner at barna må på SFO når mor jobber 100%, men da kan hun heller ikke løage på at SFO er en del av hennes barn sin skolehverdag.

 

Anonymous poster hash: 98fd0...2dd

[Anonym bruker]

Den leksefrie hverdagen kommer ikke til å gjøre noen positiv forskjell på de ressurssterke og de andre - tvert i mot, barn fra ressurssterke hjem vil uansett ha foreldre som følger opp og bidrar til både øving og læring SELV OM de ikke er pålagt det. Da er det stor sjanse for at gapet bare øker mellom de dårlig møblerte og resten.

Det er bare å gi grønt kort til de foreldrene som ikke gidder bry seg.

Vi stoler i alle fall ikke nok på skolen til å overlate det hele og full ansvar av ungenes skolegang til skolen.

Unger inn og ut av klasserommet, bråk, mobbing, uro, film og YouTube. Helt elendig opplegg!

 

 

Anonymous poster hash: 1ef7b...0fa

[Lektor Doppler med tillegg]

Mengdetrening er viktig, derfor er lekser viktig. Ungene skal ikke nære noe nytt i lekse, bare øve på det de kan. Lekse bør også tidsbegrenses fremfor mengdebegrenses, sånn at alle får like mye trening. 

[Anonym bruker]

Lekser er viktig. Jeg har en sønn som enda ikke har begynt på skolen og håper det vil være lekser da og. 

 

Men som en annen anonym skrev her så må det være stoff som barna allerede har vært igjennom på skolen. Skal selvfølgelig lære barnet mitt mye, men ser nå at jeg har lært ting helt annerledes enn det læres idag. 

Det er mer rom for tolkning idag enn det var før og ser at det kan bli en utfordring. 

Anonymous poster hash: 74b2c...a2b

[PRobert]

Den leksefrie hverdagen kommer ikke til å gjøre noen positiv forskjell på de ressurssterke og de andre - tvert i mot, barn fra ressurssterke hjem vil uansett ha foreldre som følger opp og bidrar til både øving og læring SELV OM de ikke er pålagt det. Da er det stor sjanse for at gapet bare øker mellom de dårlig møblerte og resten.

Det er jeg overbevist om. Lekser er viktig, men da som repetisjon, ikke nytt stoff.

[sug lut]

 

Den leksefrie hverdagen kommer ikke til å gjøre noen positiv forskjell på de ressurssterke og de andre - tvert i mot, barn fra ressurssterke hjem vil uansett ha foreldre som følger opp og bidrar til både øving og læring SELV OM de ikke er pålagt det. Da er det stor sjanse for at gapet bare øker mellom de dårlig møblerte og resten.

Det er jeg overbevist om. Lekser er viktig, men da som repetisjon, ikke nytt stoff.

 

Repetisjon, øving, automatisering, og også lesing som forberedelse, selvsagt.