Du som har pliktsex:

[Anonym bruker]

Hei   

Så godt man kan skjule seg bak en skjerm, og spør om alt mulig. Ja, jeg lurer på, du/dere som har pliktsex, lever dere normalt ellers i livet? 

Jeg har hatt pliktsex i mange år. Jeg elsker mannen min, men jeg blir bare ikke kåt på han lengre. Vet ikke helt hva jeg skal skylde på, men jeg gjør bare ikke det. Elsker å være sammen med han, drikke kaffi, leie hender i skogen, drikke vin, han er helt utrolig god pappa... det er ikke noe feil med han, men jeg tenner bare ikke mer. 

Jeg har jobbet med meg selv. Sex avler sex sier ekspertene. Men nei, det gjaldt ikke meg. Vi har i det siste året snakket åpent om dette, jeg sier til han: "Ok, vi får ha sex EN gang i uka da, siden jeg ikke vil, og du vil. Torsdag er det ok?" Og så synes han det er helt ok! 

Så har vi prøvd dette her da, men jeg får nesten angstanfall av det. Så nå er vi på 3 mnd uten sex. Han er så intens, det er ikke måte på hvor mye han elsker meg når ungene har lagt seg - og jeg føler meg låst i ett hjørne! 

Jeg er så redd for å miste mannen min  , samtidig begynner jeg å lure på om det kanskje bare blir en lettelse.... for da slipper jeg være redd for å avvise han, for jeg føler meg som en ondt, ego menneske når jeg sier jeg ikke har så lyst. 

Anonymous poster hash: 74125...183

[Anonym bruker]

 

Hei   

 

Så godt man kan skjule seg bak en skjerm, og spør om alt mulig. Ja, jeg lurer på, du/dere som har pliktsex, lever dere normalt ellers i livet? 

 

Jeg har hatt pliktsex i mange år. Jeg elsker mannen min, men jeg blir bare ikke kåt på han lengre. Vet ikke helt hva jeg skal skylde på, men jeg gjør bare ikke det. Elsker å være sammen med han, drikke kaffi, leie hender i skogen, drikke vin, han er helt utrolig god pappa... det er ikke noe feil med han, men jeg tenner bare ikke mer. 

 

Jeg har jobbet med meg selv. Sex avler sex sier ekspertene. Men nei, det gjaldt ikke meg. Vi har i det siste året snakket åpent om dette, jeg sier til han: "Ok, vi får ha sex EN gang i uka da, siden jeg ikke vil, og du vil. Torsdag er det ok?" Og så synes han det er helt ok! 

 

Så har vi prøvd dette her da, men jeg får nesten angstanfall av det. Så nå er vi på 3 mnd uten sex. Han er så intens, det er ikke måte på hvor mye han elsker meg når ungene har lagt seg - og jeg føler meg låst i ett hjørne! 

 

Jeg er så redd for å miste mannen min  , samtidig begynner jeg å lure på om det kanskje bare blir en lettelse.... for da slipper jeg være redd for å avvise han, for jeg føler meg som en ondt, ego menneske når jeg sier jeg ikke har så lyst. 

 

Anonymous poster hash: 74125...183

 

Må tilfløre - jeg tenner ikke på noen andre heller!!!!! Det er dødt der nede!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 74125...183

[Anonym bruker]

Hei på deg, jeg hadde det som deg, etter to fødsler var sex utenkelig for meg. Jeg ble uvel av tanken på sex, ble kvalm rett og slett. De gangene vi prøvde var jeg på gråten, føltes som et overgrep. Uff stakkars mann, vi hadde kanskje sex en gang i året😱

Jeg trodde jeg var blitt asexuell, for jeg tente eller drømte heller ikke om andre. Mannen min som var en fantastisk mann, som jeg var veldig glad i var enormt frustrert (forståelig) jeg, på min side følte at jeg elsket han og ville dele resten av livet mitt med han, så lenge vi ikke hadde sex. Jeg likte å være nær, klemme, holde hånd, men dette utviklet seg også til å bli et "press", jeg følte til slutt at hver gang han tok på meg var dette et opplegg til sex, og til slutt hadde vi ingen nærkontakt.

Det fine forholdet vårt raknet fullstendig, dette også veldig forståelig, det er nesten umulig å bo med en du elsker, som du er glad i og tenner på, men som du ikke får røre, jeg hadde konstant dårlig samvittighet. Vi kranglet til slutt hver dag, forholdet ble kjørt helt ned, og vi flyttet til slutt i fra hverandre i sinne Utrolig å tenke på nå, for vi hadde vært sammen i 15år, og hadde et fantastisk sexliv og forhold i mange mange år

Etter noen år traff jeg en ny mann, og det viser seg at jeg slett ikke er asexuell

Jeg har tenkt mye på dette, hva skjedde, hvorfor? Jeg tror nok innerst inne at forelskelsen min forsvant for eksmannen min, men at jeg aldri ville innrømme det, jeg ville ha et trygt liv, være sammen pga barna.

Jeg vet faktisk ikke helt.

Men ta tak i dette før det går galt, de fleste trenger nærhet, og det er ikke godt å bli avvist på det sexuelle planet. Tror mange utrohistorier er et utfall av sånne forhold.

 

Anonymous poster hash: 1132a...f34

[Anonym bruker]

Hei på deg, jeg hadde det som deg, etter to fødsler var sex utenkelig for meg. Jeg ble uvel av tanken på sex, ble kvalm rett og slett. De gangene vi prøvde var jeg på gråten, føltes som et overgrep. Uff stakkars mann, vi hadde kanskje sex en gang i året

Jeg trodde jeg var blitt asexuell, for jeg tente eller drømte heller ikke om andre. Mannen min som var en fantastisk mann, som jeg var veldig glad i var enormt frustrert (forståelig) jeg, på min side følte at jeg elsket han og ville dele resten av livet mitt med han, så lenge vi ikke hadde sex. Jeg likte å være nær, klemme, holde hånd, men dette utviklet seg også til å bli et "press", jeg følte til slutt at hver gang han tok på meg var dette et opplegg til sex, og til slutt hadde vi ingen nærkontakt.

Det fine forholdet vårt raknet fullstendig, dette også veldig forståelig, det er nesten umulig å bo med en du elsker, som du er glad i og tenner på, men som du ikke får røre, jeg hadde konstant dårlig samvittighet. Vi kranglet til slutt hver dag, forholdet ble kjørt helt ned, og vi flyttet til slutt i fra hverandre i sinne Utrolig å tenke på nå, for vi hadde vært sammen i 15år, og hadde et fantastisk sexliv og forhold i mange mange år

Etter noen år traff jeg en ny mann, og det viser seg at jeg slett ikke er asexuell

Jeg har tenkt mye på dette, hva skjedde, hvorfor? Jeg tror nok innerst inne at forelskelsen min forsvant for eksmannen min, men at jeg aldri ville innrømme det, jeg ville ha et trygt liv, være sammen pga barna.

Jeg vet faktisk ikke helt.

Men ta tak i dette før det går galt, de fleste trenger nærhet, og det er ikke godt å bli avvist på det sexuelle planet. Tror mange utrohistorier er et utfall av sånne forhold.

 

Anonymous poster hash: 1132a...f34

HI her: 

 

Forelsket ja.... det ordet der.... Men kan man forvente å være forelsket ett helt liv? Vi har jo vært sammen siden 1997... Vi har 4 barn i sammen. Forelskelse.... 

 

Jeg savner han når han ikke er hjemme. Klarer ikke sove uten han ved min side. Lager ikke store gode middager om han ikke er hjemme. Jeg handler ynglinstingene hans på butikken prøver gjøre han glad. Jeg er god mot han på alle plan, bortsett fra det sexuelle... Jeg elsker han, men vet ikke om jeg er forelsket... Må/bør man være det hele livet? 

 

Jeg er kommet så langt, jeg vet ikke om forholdet er så viktig at jeg bare skal fortsette med pliktsex. For min del er det ikke bare en fysisk greie, det går skikkelig hardt ut over det psykiske! Når jeg sier "ja" til sex, så er det som jeg sier ja til ett overgrep mot meg selv. Jeg vil ikke mer....  

 

Anonymous poster hash: 74125...183

[❤lille stjerne❤]

Kanskje det bare er sånn for endel tenker jeg. Når man er ferdig å reprodusere seg så er det ikke så nødvendig lenger og kanskje derfor mange opplever at lysten forsvinner?

[Anonym bruker]

Kanskje det bare er sånn for endel tenker jeg. Når man er ferdig å reprodusere seg så er det ikke så nødvendig lenger og kanskje derfor mange opplever at lysten forsvinner?

HI: 

 

Ja... men hvordan skal man leve da? Min mann ønsker jo timesvis med sex hver dag, masse klining og kos og sex. Mens jeg... jeg vil ikke ha sex før jeg vil ha sex. 

 

Jeg er åpen om det, det er ok om han finner seg noe annet, men da er også våres forhold over. Føler meg slem...men ivartar jo bare meg selv. er det min jobb å ivareta hans interesser - for å så overkjøre mine egne? 

 

Anonymous poster hash: 74125...183

[Anonym bruker]

 

 

Hei på deg, jeg hadde det som deg, etter to fødsler var sex utenkelig for meg. Jeg ble uvel av tanken på sex, ble kvalm rett og slett. De gangene vi prøvde var jeg på gråten, føltes som et overgrep. Uff stakkars mann, vi hadde kanskje sex en gang i året

Jeg trodde jeg var blitt asexuell, for jeg tente eller drømte heller ikke om andre. Mannen min som var en fantastisk mann, som jeg var veldig glad i var enormt frustrert (forståelig) jeg, på min side følte at jeg elsket han og ville dele resten av livet mitt med han, så lenge vi ikke hadde sex. Jeg likte å være nær, klemme, holde hånd, men dette utviklet seg også til å bli et "press", jeg følte til slutt at hver gang han tok på meg var dette et opplegg til sex, og til slutt hadde vi ingen nærkontakt.

Det fine forholdet vårt raknet fullstendig, dette også veldig forståelig, det er nesten umulig å bo med en du elsker, som du er glad i og tenner på, men som du ikke får røre, jeg hadde konstant dårlig samvittighet. Vi kranglet til slutt hver dag, forholdet ble kjørt helt ned, og vi flyttet til slutt i fra hverandre i sinne Utrolig å tenke på nå, for vi hadde vært sammen i 15år, og hadde et fantastisk sexliv og forhold i mange mange år

Etter noen år traff jeg en ny mann, og det viser seg at jeg slett ikke er asexuell

Jeg har tenkt mye på dette, hva skjedde, hvorfor? Jeg tror nok innerst inne at forelskelsen min forsvant for eksmannen min, men at jeg aldri ville innrømme det, jeg ville ha et trygt liv, være sammen pga barna.

Jeg vet faktisk ikke helt.

Men ta tak i dette før det går galt, de fleste trenger nærhet, og det er ikke godt å bli avvist på det sexuelle planet. Tror mange utrohistorier er et utfall av sånne forhold.

 

Anonymous poster hash: 1132a...f34

HI her:

 

Forelsket ja.... det ordet der.... Men kan man forvente å være forelsket ett helt liv? Vi har jo vært sammen siden 1997... Vi har 4 barn i sammen. Forelskelse....

 

Jeg savner han når han ikke er hjemme. Klarer ikke sove uten han ved min side. Lager ikke store gode middager om han ikke er hjemme. Jeg handler ynglinstingene hans på butikken prøver gjøre han glad. Jeg er god mot han på alle plan, bortsett fra det sexuelle... Jeg elsker han, men vet ikke om jeg er forelsket... Må/bør man være det hele livet?

 

Jeg er kommet så langt, jeg vet ikke om forholdet er så viktig at jeg bare skal fortsette med pliktsex. For min del er det ikke bare en fysisk greie, det går skikkelig hardt ut over det psykiske! Når jeg sier "ja" til sex, så er det som jeg sier ja til ett overgrep mot meg selv. Jeg vil ikke mer....

 

Anonymous poster hash: 74125...183

Dere høres mye mer forelsket ut av de beskrivelsene enn jeg i min mann er . Jeg har til gode de tre siste årene og savne han når han er borte selv om det har gått en uke. Men vi har sex innimellom, alt fra 1-3 ganger i måneden. Jeg har sexlyst. Han har ikke behov for så mye sex og ikke særlig behov for fysisk berøring, og jeg skulle ønske vi kunne kose mer. Men kanskje jeg bare hadde mista sexlysten av masse klåing?? Uansett tror jeg så ulike behov på sexfronten kan bli gift i forholdet på sikt..

 

Går du på p-piller eller hormonprevansjon? Det kan du miste sexlysten av.

 

 

 

Anonymous poster hash: 77c26...1ba

[Anonym bruker]

Jeg hadde det også slik, sluttet på p-piller og etter et par uker har jeg sexlyst igjen! 😀

 

Anonymous poster hash: ab292...9a4

[Anonym bruker]

Går du på noen medisiner? Mange opplever at sexlysten forsvinner pga medisiner, alt fra p-piller til blodtrykksmedisin... I såfall ville jeg prøvd å bytte til et annet merke. Det høres ut som dere har det veldig fint med hverandre og det er dumt å kaste dette bort før alt er prøvd

 

Anonymous poster hash: 04295...9bf

[Anonym bruker]

Har det på akkurat samme måte, ingen gode tips dessverre.

Hadde så mye pliktsex at jeg tilslutt bare følte avsky og kvalme når mannen min tok på meg. Skjønte ikke hvordan han kunne ha det bra når jeg åpenbart ikke hadde lyst.

Vi har en avtalt sexpause nå, håper ting vil ordne seg og jeg får lyst på han igjen.

 

Anonymous poster hash: 1a6db...0c3

[Anonym bruker]

Har det på akkurat samme måte, ingen gode tips dessverre.

Hadde så mye pliktsex at jeg tilslutt bare følte avsky og kvalme når mannen min tok på meg. Skjønte ikke hvordan han kunne ha det bra når jeg åpenbart ikke hadde lyst.

Vi har en avtalt sexpause nå, håper ting vil ordne seg og jeg får lyst på han igjen.

 

Anonymous poster hash: 1a6db...0c3

Hi her: Føler du at den sexpausen har en maxgrense? 

 

Jeg går ikke på noen form for prevansjon. Mannen har sterilisert seg. Jeg mangler ikke vitaminer, mineraler heller. Alt er "fint" unntatt manglende sexlyst...

 

Anonymous poster hash: 74125...183

[Anonym bruker]

Jeg har samme erfaring som flere her; hadde pliktsex fordi jeg tenkte det ville bli bedre, men endte opp med å ikke orke at han tok i meg, og alt av annen fysisk kontakt føltes til slutt som sexpress. Jeg skjønte aldri hvorfor det ble slik, mistenker at hormoner hadde mye å si, først p-piller, så graviditet og amming, jeg har ellers alltid hatt stor sexlyst, og den er tilbake nå. Vi endte opp med å gå fra hverandre. Jeg tror mye ble ødelagt av at min ellers snille gode samboer ikke taklet å bli avvist i senga og ble sur og gretten, og jeg mistet til slutt alt av følelser fordi jeg følte meg så utilstrekkelig. Jeg forklarte til det kjedsommelige at det ikke var ham som var problemet (utover at han blr sur), men det gikk ikke inn, han følte seg avvist og uelsket.  

 

Jeg fikk et tips i etterkant som jeg tror kunne funket ( i tillegg til at jeg gikk over til hormonspiral); man tar sex av bordet fullstendig for en avtalt periode (eks. 4 uker, gjerne mer), og i den perioden skal man finne tilbake til det sensuelle, kose, klemme, holde hender, sitte inntil osv. Ved å fjerne sex blir presset rundt dette borte, man kan krype inntil i senga på kvelden uten å være "redd" for at han vil mer. Det viktigste er at selv om man skulle få lyst i denne perioden så skal man ikke ha sex, slik kan man også bygge opp igjen det å ha lyst på partneren. Alt annet er lov, klining, massasje etc., men ikke noe som likner på sex (om han begynner å mase om en håndjobb eller oralsex er poenget borte, han kan bruke hånda når han er alene om det blir for ille). Lykke til til dere som fortsatt er sammen, håper det ordner seg.

Anonymous poster hash: c041a...6d2

[Anonym bruker]

 

Jeg har samme erfaring som flere her; hadde pliktsex fordi jeg tenkte det ville bli bedre, men endte opp med å ikke orke at han tok i meg, og alt av annen fysisk kontakt føltes til slutt som sexpress. Jeg skjønte aldri hvorfor det ble slik, mistenker at hormoner hadde mye å si, først p-piller, så graviditet og amming, jeg har ellers alltid hatt stor sexlyst, og den er tilbake nå. Vi endte opp med å gå fra hverandre. Jeg tror mye ble ødelagt av at min ellers snille gode samboer ikke taklet å bli avvist i senga og ble sur og gretten, og jeg mistet til slutt alt av følelser fordi jeg følte meg så utilstrekkelig. Jeg forklarte til det kjedsommelige at det ikke var ham som var problemet (utover at han blr sur), men det gikk ikke inn, han følte seg avvist og uelsket.

 

Jeg fikk et tips i etterkant som jeg tror kunne funket ( i tillegg til at jeg gikk over til hormonspiral); man tar sex av bordet fullstendig for en avtalt periode (eks. 4 uker, gjerne mer), og i den perioden skal man finne tilbake til det sensuelle, kose, klemme, holde hender, sitte inntil osv. Ved å fjerne sex blir presset rundt dette borte, man kan krype inntil i senga på kvelden uten å være "redd" for at han vil mer. Det viktigste er at selv om man skulle få lyst i denne perioden så skal man ikke ha sex, slik kan man også bygge opp igjen det å ha lyst på partneren. Alt annet er lov, klining, massasje etc., men ikke noe som likner på sex (om han begynner å mase om en håndjobb eller oralsex er poenget borte, han kan bruke hånda når han er alene om det blir for ille). Lykke til til dere som fortsatt er sammen, håper det ordner seg.

 

Anonymous poster hash: c041a...6d2

Godt tips! 😊

 

 

 

Anonymous poster hash: 7a9da...0f0

[Anonym bruker]

Kan du ha kommet i overgangsalderen? Noen kommer dit veldig tidlig. Jeg tror jeg ville snakket med legen min om det.

Anonymous poster hash: 451aa...ecb

[Anonym bruker]

Å ikke ha lyst på sex er så tabu i vårt samfunn, men med mindre jeg har veldig spesielle venner og bekjente er det ganske vanlig.

 

Jeg synes ikke det er så rart at man sliter med lysten, det er ofte fullt kjør fra morgen til kveld med jobb og unger. I tillegg skal huset være prikkfritt, man skal være trent og ikke minst tiltrekkende/sexy i all slags anledninger.

 

Jeg elsker mannen min, flott kar både i sinn og skinn. Synes det skikkelig frustrerende å mangle lyst, redd for at han skal føle seg avvist og falle for en annen.

 

 

Anonymous poster hash: b5f10...3e4

[Anonym bruker]

Å ikke ha lyst på sex er så tabu i vårt samfunn, men med mindre jeg har veldig spesielle venner og bekjente er det ganske vanlig.

 

Jeg synes ikke det er så rart at man sliter med lysten, det er ofte fullt kjør fra morgen til kveld med jobb og unger. I tillegg skal huset være prikkfritt, man skal være trent og ikke minst tiltrekkende/sexy i all slags anledninger.

 

Jeg elsker mannen min, flott kar både i sinn og skinn. Synes det skikkelig frustrerende å mangle lyst, redd for at han skal føle seg avvist og falle for en annen.

 

 

Anonymous poster hash: b5f10...3e4

Men hvis du prioriterer prikkfritt hus og trening framfor sex, har du deg selv å takke når dere går fra hverandre!

Jøss. Jeg er rysta!

 

Anonymous poster hash: fbfd3...80e

[Anonym bruker]

Nå mente ikke jeg at det var slik jeg personlig priorterte men om forventninger fra samfunnet.

 

Anonymous poster hash: b5f10...3e4