Gruer meg til fødsel.

[Anonym bruker]

Og jeg er bare i uke 23.
Med førstemann hadde jeg en røff igangsettelse som tok flere dager siden jeg var helt umoden, jeg var utslitt etter å ikke få sove siden jeg lå på firemannsrom og hadde tendenser til svangerskapsforgiftning. 
Når fødselen endelig kom i gang hadde jeg ikke overraskende svært lite krefter igjen og fosterlyden falt flere ganger før det endte med tang.
Barnet og jeg kom oss fort til hektene etter noen timer men barsel var en tung og skuffende opplevelse. Følte det var liten innføring i amming/stell eller omsorg fra personalet så vi reiste hjem etter 24 timer. Men amming sviktet hjemme og barnet mistet mye av fødselsvekten. Jeg pumpet og gav flaske i 6 mnd fordi jeg var livredd for å gi for lite mat.
I ettertid ser jeg denne opplevelsen har gått svært inn på meg og ødela mye av permisjonstiden.
Nå skal vi ha nummer to og mange av de tunge tankene er på plass igjen. Jeg er så redd for at det samme skal skje igjen.

Er dette noe jeg kan be min jordmor skrive ett følgebrev om, at jeg har en negativ opplevelse fra før og slipper å fortelle alt på nytt når jeg skal føde (på samme avdeling, desverre)?
Noen som har en lignende opplevelse som gikk bra med nestemann?

Anonymous poster hash: b3f85...d91

[Anonym bruker]

 

Og jeg er bare i uke 23.

Med førstemann hadde jeg en røff igangsettelse som tok flere dager siden jeg var helt umoden, jeg var utslitt etter å ikke få sove siden jeg lå på firemannsrom og hadde tendenser til svangerskapsforgiftning.

Når fødselen endelig kom i gang hadde jeg ikke overraskende svært lite krefter igjen og fosterlyden falt flere ganger før det endte med tang.

Barnet og jeg kom oss fort til hektene etter noen timer men barsel var en tung og skuffende opplevelse. Følte det var liten innføring i amming/stell eller omsorg fra personalet så vi reiste hjem etter 24 timer. Men amming sviktet hjemme og barnet mistet mye av fødselsvekten. Jeg pumpet og gav flaske i 6 mnd fordi jeg var livredd for å gi for lite mat.

I ettertid ser jeg denne opplevelsen har gått svært inn på meg og ødela mye av permisjonstiden.

Nå skal vi ha nummer to og mange av de tunge tankene er på plass igjen. Jeg er så redd for at det samme skal skje igjen.

 

Er dette noe jeg kan be min jordmor skrive ett følgebrev om, at jeg har en negativ opplevelse fra før og slipper å fortelle alt på nytt når jeg skal føde (på samme avdeling, desverre)?

Noen som har en lignende opplevelse som gikk bra med nestemann?

 

Anonymous poster hash: b3f85...d91

Snakk med JM du første fødsel gikk veldig bra her, mens andre var verre..Man kan aldri forberede seg da alle fødsler er ulik. Men stortsett går det bra! Ungen må jo ut uansett..

 

 

Anonymous poster hash: b78f2...28d

[anonomous]

Hadde en tøff førstefødte. Drypp, ingen epidural, stormrier i 15 timer. Skulle presse og sovnet mellom pressriene. Sykt sliten. Ble tilslutt tatt med vakuum.

Barseloppholdet bar preg av som med deg lite omsorg og opplæring. Slet med amming når jeg kom hjem (hadde forlite næring i melken og for lite melk). Følte på ammepresset. Mannen triumfet gjennom mme og jeg greide å kose meg.

 

Med nr 2 fikk jeg en perfekt fødsel (jordmor kalte det det) aktiv fødsel i 4 timer. Fin form etterpå. Var erfaren så trengte lite hjelp på barsel men de var veldig flinke å komme inn å spørre om jeg trengte noe. Dro hjem etter to døgn. Hadde bestemt meg for å prøve amming igjen, og funket det så funket det om ikke så ok.

 

Ta med deg erfaringen fra din første fødsel inn i nr 2. Du vet hvordan du vil ha det og du kan deg med barn. Du er nok mye mer sikker denne gang enn forrige. Følg magefølelsen

lykke til!