Er jeg kjip?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har helt ulike syn på godteri. For en femtilapp kan jeg godt kjøpe en mindre plate med god sjokolade som jeg koser meg med litt av gangen. For han handler det om å få mest mulig godteri for penga og han hiver innpå til han er mett. Ja, han sier faktisk selv at han spiser seg mett på godteri.

 

Et vanlig spørsmål er: har vi noe godt? Men vi har jo veldig sjelden det, fordi han har slukt alt forrige gang han hadde lyst på noe godt. Nå har vi fått yndlingssjokoladen min, som både er dyr og vanskelig å få tak i, i gave og spørsmålet kom i går: har vi noe godt? Så nevner han sjokoladen vi hadde fåt. Jeg sier som sant er at jeg syns han kan ta en liten skål isåfall, fordi jeg vet at han kommer til å sluke halvparten om han tar med seg hele pakken. Nei, da var det visst ikke noe vits, for han ble da ikke mett av det!

 

Av og til slår jeg på stortromma og kjøpper en ben & jerrys is. Han er mer enn fornøyd med vanlig tress is. Han spurte om å få smake og det fikk han jo. Vips så var halve boksen borte på under fem minutter.

 

Problemet er at om jeg skal få noe så må jeg grabbe til meg for ellers er alt borte på null komma noiks. Jeg må presisere at jeg vil spare på ting om det skal vare mer enn et par dager, ellers får jeg knapt smake! Er jeg kjip som "setter grenser" for mannen? Skal sies at han har all anledning til å kjøpe "noe godt" og ha i skapet om han vil det, men han spiser det som oftest opp med en gang.

 

Anonymous poster hash: 003e7...dbc

[Gjest Antarctica]

Junkie-atferd

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært klar på at ettersom dere har helt forskjellig oppfattelse av hva og hvor mye gotteri dere vil spise så må hver enkelt kjøpe sitt eget. 

Når det kommer til sjokoladen dere fikk så er den jo i teorien halvparten hans også, så du kan egentlig ikke nekte han å sluke sin del. Men når hans del er borte så er det faktisk ikke mer, da er resten din.

Forøvrig så bør også mannen din forandre noen vaner da man spiser seg mett på mat og ikke på gotteri, men det spørs hvor langt du kommer med en slik "skjennepreken" hvis han ikke er innstilt på det selv.

Anonymous poster hash: 7689b...959

[Iiiiik]

Jeg vet ikke om jeg vil kalle deg kjip, men du har helt urealistiske forventninger til ham. Dere har vært sammen lenge (?) og du vet at hans forhold til godteri er helt annerledes enn ditt. Allikevel fortsetter du å forvente at han bruker ditt forhold til godteri som norm når du gir ham beskjed om det. Hvis han hadde sagt "Kan du ikke nyte godteri da? Herlighet, du spiser såååå lite! Det er skikkelig kjedelig for meg at vi ikke kan fråtse litt sammen", hadde det endret deg?

 

Løsningen er nok å enten godta at alt blir borte eller å ikke ha noe liggende. Å lage styr om en sjokoladegave, er stor i et vannglass for meg. Da får jeg tanker om at du har et større problem - at han generelt ikke tar nok hensyn til deg, at han generelt er for opptatt av egen nytelse og for lite av ditt velbehag osv.

[Anonym bruker]

"Skjenneprekener" nytter absolutt ikke på han, med en gang han føler at noen forteller han hva han skal gjøre blir han trassere enn en toåring. Men det er absolutt ikke bra slik han holder på heller, når han spiser godteri er det munnfull, hånda i skåla/posen, munfull, hånda nedi osv uten pause. Overvektig er han også, så egentlig bør vi vel ikke ha slikt i huset for å friste i det hele tatt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 003e7...dbc

[sug lut]

Din sjokolade, hans godteri. Smake liten bit, ellers kjøpe seg sjæl. Men om det var slik at dere hadde fått sjokoladen sammen, så del likt og la ham gofle i seg sin del, og spar på din.