Kjip situasjon - må møte samboers "sidesprang"

[Anonym bruker]

For ca 4 år siden kyssa min samboer en annen kvinne på fest. Jeg mistenker at det kunne ha gått lengre hvis det ikke ble stoppet.. Han fortalte det dagen etterpå - og jeg valgte å tilgi, mtp på at vi har vært gift i 10 år og har barn sammen.

 

Nå har det seg slik, at et familimedlem i min manns familie, har blitt sammen med broren til denne kvinnen. Dermed blir endel familieselskap meget ubehagelig for meg. Liker ikke å sitte å spise med "hun som fristet mer enn meg" hvis dere skjønner...

 

Usikker på hvordan jeg skal takle det. Vi har bare møttes i ett selskap, har klart å ungått det i over 1 år, men slik kan det ikke fortsette....

 

Jeg har jo tilgitt det, men det blir jo aldri glemt. Hvertfall ikke når man møtes så ofte... Og grunnen til at jeg tar det tungt, er nok at jeg opplevde mye utroskap fra hans side tidlig i forholdet (sex, flørting osv, og ikke spør hvorfor jeg tilga da - ung og naiv!!!!).....

 

Hvordan hadde dere taklet dette?

 

Anonymous poster hash: ad3e6...f5a

[Gjest Antarctica]

Høres ut som den dama han kysset er blitt den knaggen der du henger alt det dårlige i forholdet deres. Hun er ikke det, hun er hvem som helst. Samboeren din var jo notorisk utro, så om det ikke var henne, hadde det blitt en annen.

 

Ikke rart om hun påminner deg om ubehagelige ting. Men heng dem nå heller på den knaggen der de hører hjemme.

[Anonym bruker]

Blir ikke det båndet litt for fjernt for at dere må i familieselskap med denne kvinnen ofte? Hvis det feks er din manns søster som har blitt sammen med denne damens bror, hvorfor må dere være med i familieselskap med denne damen? Og hvis dere blir invitert mener jeg det er helt innafor å takke nei.

 

Anonymous poster hash: d4d1a...65c

[Anonym bruker]

Svelg denne kamelen, tenker jeg...

 

Anonymous poster hash: 90b0a...27f

[Anonym bruker]

Blir ikke det båndet litt for fjernt for at dere må i familieselskap med denne kvinnen ofte? Hvis det feks er din manns søster som har blitt sammen med denne damens bror, hvorfor må dere være med i familieselskap med denne damen? Og hvis dere blir invitert mener jeg det er helt innafor å takke nei.

 

Anonymous poster hash: d4d1a...65c

Helt enig. Og forresten så må du snakke med mannen din om dette.

 

Huff så ekkelt :/ Stort av deg å tilgi. Håper mannen din vet hva han har.

 

Anonymous poster hash: bf81b...3a6

[Iiiiik]

Hvis du fortsetter å skygge unna, og fortsetter å gjøre henne til personifiseringen av din samboers utroskap, gir du henne unødvendig stor innflytelse på deres liv. Bestem deg for at du skal gå på de familieanledningene hvor dere kan treffe hverandre, og innse at du gjør dette større og viktigere enn det er. Eller innse at du faktisk ikke har tilgitt og faktisk ikke godtar hans sidesprang og gjør noe med det. 

 

Hun fristet vel dessuten ikke mer enn deg. Du var vel ikke til stede da det skjedde og da mistet han fokus på hva som var viktig for ham. Ikke greit allikevel, det er ikke det jeg mener, men det blir feil å si at hun fristet mer enn deg. 

[sug lut]

Et kyss for fire år siden og du lar det påvirke deg ennå? Det er ikke henne dette handler om i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Du legger det bak deg.. Spist er spist og du har tilgitt han kysset.. Ikke er hun er trussel for deg og det er 4(!!) år siden. Hev hodet ditt du:-)

 

Anonymous poster hash: ad291...fa4

[Anonym bruker]

For ca 4 år siden kyssa min samboer en annen kvinne på fest. Jeg mistenker at det kunne ha gått lengre hvis det ikke ble stoppet.. Han fortalte det dagen etterpå - og jeg valgte å tilgi, mtp på at vi har vært gift i 10 år og har barn sammen.

 

Nå har det seg slik, at et familimedlem i min manns familie, har blitt sammen med broren til denne kvinnen. Dermed blir endel familieselskap meget ubehagelig for meg. Liker ikke å sitte å spise med "hun som fristet mer enn meg" hvis dere skjønner...

 

Usikker på hvordan jeg skal takle det. Vi har bare møttes i ett selskap, har klart å ungått det i over 1 år, men slik kan det ikke fortsette....

 

Jeg har jo tilgitt det, men det blir jo aldri glemt. Hvertfall ikke når man møtes så ofte... Og grunnen til at jeg tar det tungt, er nok at jeg opplevde mye utroskap fra hans side tidlig i forholdet (sex, flørting osv, og ikke spør hvorfor jeg tilga da - ung og naiv!!!!).....

 

Hvordan hadde dere taklet dette?

 

Anonymous poster hash: ad3e6...f5a

Jeg hadde taklet det med å kaste han ut.

Si du var dum og naiv, at du trodde det gikk an å bygge et ekteskap/samliv på et fundament av manglende respekt, men at du dessverre tok feil.

 

Ikke noe stas å møte alderdommen sammen med dette i bånn!

 

Anonymous poster hash: 06d33...287