å ikke klare full jobb.

[Anonym bruker]

For et år siden fikk jeg et slags sammenbrudd. Det har ligget på trappene i et par år nå, har jeg kjent... og fortrengt... men så snek det seg fram og tok styringen i fjor, og det førte til 100% sykemelding og dagbehandling på DPS 3 dg i uken.

 

Jeg er veldig mye bedre nå, begynte i ny jobb for litt siden, men det er som om noe har skjedd med meg... Jeg klarer ikke samme ting som før. Jeg har alltid vært et skikkelig godtog, stått på 150%.

Jeg har alene full omsorg for to små barn, som har endel krevende behov.  Jeg tok høyskoleutdanning etter barna ble født, full jobb, og virkelig stått på for å få kontroll på eget liv, og forsørge oss på egen hånd.

 

Også plutselig sa det stopp... Greit nok, men hvorfor kommer jeg meg ikke helt på topp igjen?

Altså, vil jo ikke tilbake til godstoget, for det vil jeg ikke kjøre igjen, men jeg vil gjerne klare helt vanlige ting... Jobbe og familie, ha balansen der...

Hvorfor klarer jeg ikke det? Jeg begynte som sagt, igjen på jobb i høst og trappet fort opp til 100% etter press fra nav. Går fortsatt til behandling på dps 1 dag i uken og snakker med psykolog.
Jeg trives kjempe godt i jobben min. Den gir meg så mye. Men nå etter 3 mnd. i jobb igjen, så sliter jeg...

 

Jeg føler hvis jeg gir 100% på jobb, noe som jeg trives veldig godt med, så mister jeg kontrollen hjemme... jeg klarer ikke følge opp hjemme i forhold til husarbeid eller husholdning, økonomi osv, eller gi barna det de trenger av oppmerksomhet og trygghet, fordi jeg på en måte bruker opp alt på jobb. (jeg har en veldig fysisk og psykisk krevende jobb.) De er jo selvsagt viktigst for meg, men det er så viktig for meg også å føle at jeg kan forsørge oss, og det å være i en jobb som min, hvor mange mennesker trenger meg, og jeg kan være meg selv og gjøre det jeg klarer best av alt.... det er så viktig for meg...  

 

Jeg har fram til et par uker siden, levert AAP-meldekort og sagt hvor mye jeg har jobbet, for sikkerhetsskyld. Fastlegen syns det var lurt, sånn at hvis det skulle gå galt, så kunne jeg slippe hele papirmølla igjen... men så var jeg så optimist og meldte nav og sa fra meg AAP, siden dette gikk så fint, så gikk det et par dager og jeg datt helt i kjelleren...

 

Jeg får så utrolig angst av å ikke strekke til, på noen områder... ikke være den mammaen

Jeg har ikke økonomi til å jobbe redusert, så det går ikke. Vi går allerede ofte i minus før lønn.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg kjenner igjen mer og mer tegn til at dette går galt...

Jeg har ikke jobbet lenge nok til å bli sykemeldt igjen nå... Det er jo ikke et mål altså, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg klarer rett og slett ikke dette kjøret med full jobb, to barn og hus og hjem og alt. 

 

Noen som kan gi meg noen gode råd, som har vært igjennom noe lignende?

 

Anonymous poster hash: 1b4d5...92b

[sug lut]

Det er vondt når man ikke føler man strekker til. Men det høres ut som du etter å ha gått ned fra 150% ståpå før du møtte veggen, til 100% ståpå nå, fremdeles har litt for mye - og det er ikke sikkert det ligger i stillingsprosenten. Å skrive den ned igjen vil antakelig kjennes som et større nederlag, men du skal heller ikke gå på trynet igjen. Løsningen blir ofte å avperfeksjonere seg selv som arbeidstaker. Det er ikke alltid en god følelse, men kanskje du må tenke at selv om du har en 100% jobb så kan du ikke levere hundreprosentløsninger hele tiden. Du må kanskje klare deg med at "god nok" er godt nok, selv om "supergodt og megainnsats" er det du trives best med å gjøre. Godt nok ER godt nok, og sparer deg for å gå helt tom så du ikke fungerer utenom jobb.

Endret 19. oktober 2015 av sug lut

[Anonym bruker]

Har du snakket med sjefen din? Kan være lurt å snakke med h*n om hvordan du har det hvis du føler at du kan stole på h*n. Hvis jeg hadde vært sjefen din ville jeg satt pris på at du fortalte hvordan du hadde det og hvordan vi kunne gjort ting for at du ikke skulle falt i kjelleren igjen. Det viser vilje til å være på jobb og ønske om å samarbeide.

God bedring!

Anonymous poster hash: b4039...b31