Mange er litt selvsentrerte. Er det deres erfaring?

[Anonym bruker]

Var på et kurs i helga. Jeg er egentlig introvert og liker ikke slike ting, men hadde bestemt meg for å gjøre det beste ut av det. Var sammen med ukjente folk fra hele landet. Jeg pratet med de jeg satt ved siden av under frokost, lunsj og middag og alle fortalte villig om seg selv. Jeg fikk høre om deres barns diagnoser, utfordringer med skole, ppt og bup, deres egne utfordringer i forhold til sykdom, masse prat om hjemkommunen deres, familien, våkenetter osv...

 

Pratet vel kanskje med 10 stk sånn ordentlig denne helga. Jeg prøvde å virke interresert og de fortalte masse. Det var som å trykke på en knapp. Men ikke én eneste sjel spurte om noe tilbake. De viste ingen interesse i det hele tatt. Er ikke det uhøflig? Jeg vet "alt" om dem og de vet ingenting om meg, ikke en gang hvor i landet jeg kommer fra. Nå har jeg fått mange venneforespørsler fra dem på Facebook og flere har skrevet privat melding om å holde kontakten, men jeg vet ikke helt.. Hva er deres erfaring med folk flest?

 

Anonymous poster hash: c8eeb...849

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva slags kurs du var på, om det handlet om foreldrerollen eller ikke. Men jeg har et barn med en diagnose og har brukt litt tid på å kunne snakke om det uten å brase ut i gråt, så jeg er veldig forsiktig med å spørre andre som jeg vet er i lignende situasjon om ting, for jeg vet ikke hvor de er i prosessen.

Anonymous poster hash: 830b4...436

[Anonym bruker]

 

Jeg vet ikke hva slags kurs du var på, om det handlet om foreldrerollen eller ikke. Men jeg har et barn med en diagnose og har brukt litt tid på å kunne snakke om det uten å brase ut i gråt, så jeg er veldig forsiktig med å spørre andre som jeg vet er i lignende situasjon om ting, for jeg vet ikke hvor de er i prosessen.

 

Anonymous poster hash: 830b4...436

Jeg spurte bare generelle spørsmål som om de hadde barn, alder osv.. Det må vel være greit.

 

Anonymous poster hash: c8eeb...849

[Anonym bruker]

Det er vel vanlig å snakke om seg selv når man smalltalker. Man kjenner jo ikke den andre, og ved å dele ting fra eget liv gir man den andre en mulighet til å finne noe felles å prate om.

 

Jeg er en sånn som kan prate om mitt og mine, for å fylle stillheten. Jeg blir nervøs når ingen snakker, så da bobler det litt over. Det betyr ikke at jeg ikke er interessert i andre, bare at jeg ikke vet helt hva jeg skal spørre om og synes det fort ender opp som et intervju hvis jeg skal begynne å spørre.

 

Havnet i en sånn situasjon en gang. Jeg ble sittende å spørre om alt mulig, og vedkommende svarte i korte setninger uten å utbrodere. Når jeg ikke spurte om noe ble vi sittende å stirre ut i lufta. Det var forferdelig slitsomt. Så jeg slapper mer av når jeg bare kan bable i vei.

 

At du ikke delte noe om deg selv er jo kjempesynd. Snakket du ikke i det hele tatt?

Anonymous poster hash: e8a67...181

[Anonym bruker]

Vanlig høflighet er jo å spørre litt den andre også, om litt forskjellige ting, synes jeg. Kan det være at du virket litt reservert? Siden du skriver at du er introvert, mener jeg.

 

Min kollega er litt sånn. Hun er veldig reservert, og deler omtrent ingenting. Hun sier god morgen og takk for i dag, ellers ikke noe i løpet av dagen, dersom hun selv ikke blir spurt direkte om noe.

 

Kan det hende at andre har oppfattet deg litt sånn?

Anonymous poster hash: ab9ae...cbc

[Anonym bruker]

 

Det er vel vanlig å snakke om seg selv når man smalltalker. Man kjenner jo ikke den andre, og ved å dele ting fra eget liv gir man den andre en mulighet til å finne noe felles å prate om.

 

Jeg er en sånn som kan prate om mitt og mine, for å fylle stillheten. Jeg blir nervøs når ingen snakker, så da bobler det litt over. Det betyr ikke at jeg ikke er interessert i andre, bare at jeg ikke vet helt hva jeg skal spørre om og synes det fort ender opp som et intervju hvis jeg skal begynne å spørre.

 

Havnet i en sånn situasjon en gang. Jeg ble sittende å spørre om alt mulig, og vedkommende svarte i korte setninger uten å utbrodere. Når jeg ikke spurte om noe ble vi sittende å stirre ut i lufta. Det var forferdelig slitsomt. Så jeg slapper mer av når jeg bare kan bable i vei.

 

At du ikke delte noe om deg selv er jo kjempesynd. Snakket du ikke i det hele tatt?

 

Anonymous poster hash: e8a67...181

Jo, selvfølgelig. Jeg kom med eksempler fra mitt eget liv der det virket naturlig, men det var ikke lett å komme til, for å si det sånn. Oppfattet ikke stemningen som trykket. Det var god stemning og mye latter.

 

Anonymous poster hash: c8eeb...849

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, HI. Har det ofte på samme måten selv, at jeg spør om andre og deres liv for å holde samtalen i gang, og når de er ferdige med å prate om seg selv går samtalen i stå. Så mitt svar er JA: mange er selvsentrerte og mest opptatt av seg og sitt.

Anonymous poster hash: aa87d...118

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, HI. Har det ofte på samme måten selv, at jeg spør om andre og deres liv for å holde samtalen i gang, og når de er ferdige med å prate om seg selv går samtalen i stå. Så mitt svar er JA: mange er selvsentrerte og mest opptatt av seg og sitt. Anonymous poster hash: aa87d...118

Det ser man jo her inne og

 

Anonymous poster hash: 2b3b3...be6

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner hva du mener, HI. Har det ofte på samme måten selv, at jeg spør om andre og deres liv for å holde samtalen i gang, og når de er ferdige med å prate om seg selv går samtalen i stå. Så mitt svar er JA: mange er selvsentrerte og mest opptatt av seg og sitt. Anonymous poster hash: aa87d...118

Det ser man jo her inne og

 

Anonymous poster hash: 2b3b3...be6

Ja, det er sant. Veldig synd. Jeg er oppriktig interresert i andre mennesker, men føler meg litt brukt når ingen viser interesse andre vei.

 

Anonymous poster hash: c8eeb...849

[ærlig talt]

Svaret er ja, enkelt og greit.

[Berta_78]

Min erfaring med "folk flest" er at de er svært ulike.

[Anonym bruker]

Min erfaring er litt som din.

 

Det lureste du kan gjøre når du er et sted der du må prate med ukjente folk er å spørre dem om eg selv og å være interessert i det de forteller. De aller fleste er glade i å snakke om seg selv. Av og til slipper man til selv også, men som oftest ender du opp med å lytte og å stille spørsmål til den andre.

 

Min erfaring derimot er at det er et lurt triks å la andre snakke om seg selv. Du blir ofte godt likt av dem du snakker med fordi du lar dem snakke 😉

 

Anonymous poster hash: 309a1...8b7

[Anonym bruker]

Min erfaring er litt som din.

 

Det lureste du kan gjøre når du er et sted der du må prate med ukjente folk er å spørre dem om eg selv og å være interessert i det de forteller. De aller fleste er glade i å snakke om seg selv. Av og til slipper man til selv også, men som oftest ender du opp med å lytte og å stille spørsmål til den andre.

 

Min erfaring derimot er at det er et lurt triks å la andre snakke om seg selv. Du blir ofte godt likt av dem du snakker med fordi du lar dem snakke 😉

 

Anonymous poster hash: 309a1...8b7

Ja, sant nok. Kanskje jeg får nye venner av dette? Jeg er vanligvis godt likt og mange har kommet til meg for "den gode samtalen" helt fra jeg var barn. 😊

 

Anonymous poster hash: c8eeb...849